Oppholdsvær skaper språkproblemer
 |
| Så lenge fjellene er synlige og det er oppholdsvær, er turistene som besøker Reine i Lofoten svært fornøyd. Men mange av de som besøker Norge har ikke noen forståelse for begrepet «oppholdsvær». Det er mer enn bare fraværet av regn, og det forteller noe om oss nordmenn, mener Anne Lande Petersen, som oversetter Ibsen fra norsk til japansk. Foto: Stig Brøndbo |
Da Ibsens «En folkefiende» nylig skulle oversettes fra originalspråket til åtte forskjellige språk gjennom prosjektet «Ibsen in Translation», oppdaget oversetterne at de slet med mange av de samme utfordringene uavhengig av hvilket språk de jobbet med. Vær, bannskap, talemåter og konseptet måtehold var vanskelig, uansett om oversetterne jobbet med klassisk arabisk, kinesisk, egyptisk, engelsk, hindi, japansk, russisk eller spansk.
 |
| Ibsen var en mester i å spissformulere utsagn og lade ordene med en merbetydning, sier Lisbeth Pettersen Wærp, Ibsenforsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo |
– Samtidig som Ibsen la seg så tett opp til dagligspråket som mulig, var han en mester i å spissformulere utsagn og lade ordene med en merbetydning, sier Lisbeth Pettersen Wærp, Ibsenforsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet.
Positivt ladet
– Da Don Barlett skulle oversette Jo Nesbø til engelsk, slet han med norske værord. Også i «En folkefiende» fant vi utfordringer knyttet til vær og natur, skriver Anne Lande Peters i artikkelen Difference in association. About bridging the cultural gap when translating Ibsen's En folkefiende, publisert i forskningstidskriftet Nordlit. Tidsskriftet gis ut av Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet, og har i sin 34. utgave tittelen «Ibsen and World Drama(s)».
– Oppholdsvær er mer enn bare fravær av regn. Det er veldig positivt ladet, og forteller noe om oss nordmenn og vårt forhold til været. Det har i seg en følelse av «la oss være glade, det regner ikke», sier oversetter og artikkelforfatter Anne Lande Peters.
Sommersnø
 |
| Harald Gaski mener at språk som gror ut av naturen er vanskelig å oversette, og har møtt på mange utfordringer i arbeidet med å oversette samisk litteratur til norsk og engelsk. Foto: Stig Brøndbo |
I artikkelen blir Don Bartlett referert på at «oppholdsvær» kun finnes på norsk.
– Det stemmer nok ikke helt. På samisk heter det «fiertu» og har samme betydning, sier førsteamanuensis i samisk litteraturvitenskap ved UiT, Harald Gaski. Han mener at språk som gror ut av naturen er vanskelig å oversette, og har møtt på mange utfordringer i arbeidet med å oversette samisk litteratur til norsk og engelsk.
– Urfolksspråk er ofte mer holistisk og veldig nært knyttet til natur og kultur. Derfor har de ofte mange mer spesifikke begreper for værfenomener. Samisk har for eksempel rundt 300 ord for snø, sier Gaski. Ett av dem beskriver et fenomen som har vært en gjenganger i en dårlig nordnorsk sommer i år: Dálvvahuvvot.
– Det er vanskelig å oversette direkte, men betyr noe sånn som at du er på fjellet om sommeren og blir overrasket av vinterlige forhold slik at det forstyrrer deg i det du ville gjøre, sier Gaski.
Kulturforståelse
– Det nytter ikke å oversette ord for ord, du må også ha en kulturforståelse slik at du bevarer meningen i teksten, sier Gaski. Han får støtte fra Sherin Awahab, som har oversatt seks av Ibsens verker til klassisk arabisk. Hun pendler mellom Norge og Egypt, og opplever at definisjonen av dårlig vær er svært forskjellig i sine to hjemland.
– Mens dårlig vær i Norge betyr regn eller iallfall fraværet av sol og varme, betyr dårlig vær i Kairo sandstorm eller at det er så varmt og fuktig at det ikke går an å være ute. For at en tekst skal få mening, er man nødt til å ta høyde for omskrivinger slik at forfatterens poeng kommer fram, sier Awahab.
Bannskap
 |
| – Vi ønsker å legge oss så tett opp til originalen som mulig, men det er ikke alltid at det går, sier Sherin Awahab. |
– Mye av bannskapen i Ibsen er knyttet til kristne verdier, noe som er vanskelig å forstå for japanere, arabere og indere, sier Anne Lande Peters. I India har de ikke religiøse banneord, og løsningen ble å bruke urdu. I Japan fikk Ibsens karakterer banneord knyttet til det vi gjør på do.
– Religiøs banning er i de fleste tilfeller ikke problematisk til klassisk arabisk, men til egyptisk ble det litt problemer. Uttrykket «Fanden vet» var derimot en utfordring for begge språk. Tanken er at det bare er Gud som vet. Vi ønsker å legge oss så tett opp til originalen som mulig, men det er ikke alltid at det går, sier Sherin Awahab.
Ufisk og andre uting
Ord som er vanskelige å oversette er et nerdetema for oversettere verden over. I fjor fortalte NRK om to tyske oversettere som slet med oversettelsen av den norske boksuksessen «Hel ved». For at boken skulle gi mening for det tyske publikummet, ble typisk norske referanser som Blå Swix og brunost erstattet med langrennski og elgjakt.
– Jeg liker det norske ordet «slurve». Men om jeg skal oversette det til russisk eller mitt eget morsmål, engelsk, må jeg gå rundt det og forklare det med mange ord. Andre norske ord som er vanskelig å finne gode oversettelser for, er for eksempel medvind og motvind. De betyr ofte mer enn bare «headwind og «tailwind». Ja – også ufisk. Hvordan oversetter man det? sier Laura Janda, professor i russisk ved Institutt for språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet.
Verdens vanskeligste
For noen år siden laget språkeksperter fra hele verden en liste over ord og uttrykk som er vanskelige å oversette til engelsk. Ifølge BBC havnet det kongolesiske ordet «ilunga» på topp. Det betyr «en person som er villig til å godta et overgrep/overtramp en gang, villig til å tolerere et nytt overgrep/overtramp for andre gang, men aldri en tredje gang». Det var ingen norske ord med på listen, men ord som gammelost, matpakkekjører og polkø er vanskelig å forstå utenfor Norge. Også det norske begrepet måtehold skaper problemer for oversettere.
– Da vi møttes for å diskutere «En folkefiende» viste det seg at i Japan og i India er måtehold et eksotisk vestlig fenomen, mens det på russisk kun har mening i en seksuell sammenheng, sier Anne Lande Peters.
Et mareritt
 |
| – Jeg liker det norske ordet «slurve». Men om jeg skal oversette det til russisk eller mitt eget morsmål, engelsk, må jeg gå rundt det og forklare det med mange ord, sier Laura Janda, professor i russisk ved Institutt for språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo |
– Kommer mange av de vanskelige ordene tett etter hverandre, må vi bruke mye plass på å forklare begrepene, sier professor Laura Janda. Den ultimate prøvelsen for både Janda, Lande Peters og Awahab kan summeres opp i setningene: Selv om det var oppholdsvær og vi hadde vært måteholden kvelden før, slet vi pinadø med mer enn motvind da vi gikk for å sikre dagens middag. Etter hvert viste det seg at vi hadde slurvet med forberedelsene: Haillet var for dårlig, så vi fikk bare ufisk.
– Oppholdsvær, måteholden, pinadø, motvind, slurvet, haill og ufisk er alle vanskelige begreper. Jeg hadde nok klart å komme meg igjennom dette, men sliter med ufisk og det nordnorske begrepet «haill», sier Awahab. Det samme gjør Harald Gaski – men av en annen grunn.
– I samisk kultur finnes ikke begrepet ufisk, fisk var mat uansett hvilken sort det var. Og «haill» har vi ikke hatt behov for, i samisk kultur har vi ikke trengt den slags oppdiktede påfunn for å få kvinnfolk, sier Gaski – og ler.
