Norges største radarsystem planlegges i Skibotn


Forskningsrådet bevilger 288 millioner kroner til å bygge og drifte EISCAT 3D, et nytt radarsystem i Nord-Skandinavia. UiT Norges arktiske universitet koordinerer den norske innsatsen i det felleseuropeiske prosjektet, som vil bli viktig for romforskning og klimastudier.

NYTT RADARSYSTEM: Slik planlegges det nye radarsystemet bygd ut i Skibotn. Dette blir den største enkeltinstallasjonen av internasjonalt forskningsutstyr på fastlandet i Norge. (Illustrasjonsfoto)

I dag offentliggjorde Forskningsrådet at de bevilger 288 millioner kroner til å bygge og drifte et nytt radarsystem, som skal studere atmosfæren over den nordlige halvkulen.

Radaren blir den største enkeltinstallasjonen av internasjonalt forskningsutstyr på fastlandet i Norge. Blant annet skal det bygges ny antenne i Skibotn. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler at dette vil være et løft for romforsknings- og romindustrimiljøet.

Med UiT i spissen

UiT Norges arktiske universitet skal koordinere den norske innsatsen i dette felleseuropeiske samarbeidet, som har navnet EISCAT_3D.

 – Vi er svært glade og takker for bevilgningen til EISCAT 3D – en nødvendig oppgradering av utstyr til studier av den ytre atmosfæren. EISCAT-antennen på Ramfjordmoen har vært viktig, men er utdatert og med den nye store bevilgningen kan Norge delta i et internasjonalt nettverk av forskere som kan bringe romforskningen et langt stykke fremover, sier rektor Anne Husebekk ved UiT.

UiT var med og grunnla EISCAT i 1972 og har siden oppstarten i 1978 vært vertskap for EISCAT sine anlegg i Norge. EISCAT har hatt en betydelig innvirkning på forskning og utdanning i naturvitenskap og teknologi ved UiT.

EISCAT 3D vil erstatte dagens 40 år gamle EISCAT-anlegg på Ramfjordmoen. EISCAT 3D skal gjøre målinger i 3D av nordlys og romvær i den atmosfæren over Skandinavia. Et mål er også å avdekke eventuelle klimaendringer i de øvre lagene av atmosfæren. Nordlysforskningen har lange tradisjoner i Tromsø og Alta.

Forskningsrådet anser EISCAT 3D-prosjektet som avgjørende for et videre norsk langsiktig engasjement i utforskningen av den øvre atmosfæren i polare strøk. Videre heter det i vedtaket fra Forskningsrådet at EISCAT er en av de få større infrastrukturer der Norge kan og bør ta et internasjonalt forskningsansvar.

EISCAT 3D vil bli en forskningsinfrastruktur som muliggjør banebrytende forskning på toppnivå og vil gi Norge og de andre samarbeidslandene genuine muligheter for ledende forskning som kun kan gjøres med installasjoner i nordområdene

UiT vil lede prosjektet og både Sverige og Finland har bevilget penger til EISCAT 3D. 

FAKTA:
EISCAT er et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Storbritannina, Japan og Kina. I tillegg deltar Frankrike, Russland og Ukraina som assosierte medlemmer. EISCAT driver to radaranlegg i Norge (på Ramfjordmoen 30 km fra Tromsø, og i Longyearbyen på Svalbard). EISCAT har også mindre mottakerstasjoner i Kiruna (Sverige) og Sodankylä (Finland). Hovedkvarteret ligger i Kiruna.

I 2009 ble EISCAT 3D utvalgt som en del av det europeiske veikartet for særdeles viktig forsk- ingsinfrastruktur (ESFRI). Denne listen inneholder noen få store forskningsinfrastrukturer som Europa skal prioritere høyt i de neste 20-30 år. EISCAT 3D fikk bevilgninger fra EU-kommisjonen under rammeprogrammene FP6 og FP7 (i 2006 og 2010) til designstudier og forberedelser til etablering og bygging av EISCAT 3D.

I oktober 2012 sendte et samlet norsk romforskningsmiljø en felles søknad til INFRASTRUKTUR-programmet i Forskningsrådet. I søknaden bad man om finansiering av det norske bidraget til EISCAT 3D. Søknaden ledes av Institutt for fysikk og teknologi (UiT). Andre medlemmer av konsortiet er Birkelandsenteret (UiB), Fysisk institutt (UiO), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Institutt for fysikk (NTNU) og Andøya Space Center. Søknaden fikk også støtte fra en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner innen romforskning.

I november 2013 karakteriserte Forskningsrådet søknaden som faglig svært god, men søknaden fikk ikke støtte fordi prosjektet ikke var ferdig planlagt. Revidert søknad ble innsendt, og i juni 2015 ble søknaden innvilget på grunnlag av vitenskapelige og forskningsstrategiske vurderinger. I vedtaket skriver Forskningsrådet at den vitenskapelige verdien er godt dokumentert etter vurderinger av internasjonale fageksperter.

Forskningsrådet anser EISCAT 3D prosjektet som avgjørende for et videre norsk langsiktig engasjement i utforskningen av den øvre atmosfæren i polare strøk. Videre heter det i vedtaket fra Forskningsrådet at EISCAT er en av de få større infrastrukturer der Norge kan og bør ta et internasjonalt forskningsansvar. EISCAT 3D vil bli en forskningsinfrastruktur som muliggjør banebrytende forskning på toppnivå og vil gi Norge og de andre samarbeidslandene genuine muligheter for ledende forskning som kun kan gjøres med installasjoner i nordområdene.

Utbyggingen er planlagt i fire byggetrinn, og investeringen skal dekke den norske andelen av det første byggetrinnet. Sverige har allerede bevilget 120 millioner svenske kroner og Finland har startet forhandlinger med EISCAT om sitt bidrag. De svenske og norske bidragene utgjør 54% av kostnadene for første byggetrinn. Det er forventet at Finland vil dekke ytterligere 20%. Det gjenstår å se hvor mye Japan, Storbritannia og Kina vil bidra med. I Japan jobbes nå med en søknad om penger. Hvis den søknaden blir innvilget er utsiktene gode for å få dekket alle kostnadene til det første byggetrinnet.

 

Prosjektleder og faglig kontaktperson ved UiT Norges arktiske universitet:

Cesar La Hoz, Institutt for fysikk og teknologi, UiT  Norges Arktiske Universitet
Telefon: 776 45 161/997 74 769 — Epost:
cesar.la.hoz@uit.no

På Twitter   #norgesarktiske