Enkelt grep halverte antall fødselsrifter
 |
| Bildet viser det gamle ”jordmor-grepet” som ble brukt i Norge før, og er tatt i bruk igjen fra 2006. Det hindrer revningsskader og senere inkontinensproblemer. Foto: Jan Fredrik Frantzen. |
– Norge har hatt en høy forekomst av alvorlige fødselsrifter, og med alvorlig så mener jeg revning helt fra vaginalåpning til endetarm, forteller Mona Stedenfeldt som nylig avla doktorgraden ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Hun har sett på hvorfor norske kvinner var spesielt utsatt for å få alvorlige fødselsrifter, for slike skader kan føre til luft- og avføringslekkasje samt ødelagt sexliv.
Klipper den fødende feil
– Jeg så på alle fødsler fra fire sykehus i perioden 2004 til 2012, og cirka fem prosent av de fødende fikk fødselsrifter, sier Stedenfeldt som legger til at Finland er best i Skandinavia når det kommer til å forhindre unødvendige skader på fødende kvinner. Finske fødselshjelpere identifiserte derfor hva norske jordmødre og fødselshjelpere gjorde på fødestuene.
– Det var to hovedforskjeller hos finske og norske fødselshjelpere. Det ene er håndgrepet finnene bruker når de hjelper med å ta imot babyen. Norge brukte det samme grepet før, men sluttet med det på 80-90-tallet. Den andre forskjellen er måten de klipper kvinnen på for å gjøre vaginalåpningen hennes større.
Ifølge Stedenfeldt bli 10-20 prosent av fødende kvinner klippet, men i Norge har man ikke hatt noen tydelig mal på hvordan man har utført prosedyren.
– Her til lands har man klippet veldig forskjellig. Noen klipper langt, andre smalt, tynt eller bredt. Klipper man feil, så øker man faktisk risikoen for revning, opplyser Stedenfeldt.
Hun har tatt bilder av underlivet til 74 kvinner som har revnet og blitt klippet, og mener at man ikke har hatt god nok klippeopplæring i Norge,
Innførte nye fødselsrutiner
Etter disse observasjonene ble det i 2006 igangsatt en intervensjonsstudie i regi av Norsk råd for fødselsomsorg og Helse og Omsorgsdirektoratet. Fem norske sykehus fikk finske fødselshjelpere til å undervise i sine metoder, og etter to år med nytt håndgrep og korrekt klipping, ble revningsraten hos de fødende halvert.
– Dette er jo utrolig positivt, og det beste av alt er at det koster ingenting å endre fødselspraksis. Det er kun snakk om å endre håndgrepet og å klippe riktig.
Med tanke på at 30-50 prosent av de kvinnene som revner under fødsel får luft- og avføringslekkasjer, noe som igjen kan føre til arbeidsuførhet, så mener Mona Stedenfeldt at besparelsene er enorme. Ikke minst er dette viktig for kvinnenes ve og vel.
Et stort tabu
For å være voksen og ikke ha kontroll på når man skal på do, er enormt belastende. Problemet kalles anal inkontinens (AI), som rent praktisk betyr at man rett og slett ikke kjenner at man må på do, med det resultat at man ”gjør på seg”.
Dette kan skje mens man er på butikken og handler, mens man leverer barna på skolen eller mens man sitter på jobb, informerer forsker og lege, Mona Rydningen, ved gastrokirurgisk avdeling og nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunns sykdommer (KIP) ved UNN.
Det sier seg selv at det medfører et enormt ubehag med påfølgende skam. Veldig mange velger det de ser på som den eneste løsningen; å isolere seg.
– Pasienter med denne typen plager skal først gjennom konservativ behandling, som er fysioterapi, livsstilsendringer og bruk av andre hjelpemidler. Hos om lag halvparten hjelper det. Blant de som ikke får noen positiv effekt av dette kan det å få implantert en permanent elektrode og pacemaker i korsryggen være redningen, forklarer Rydningen som forsket på dette da hun tok sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
