Helsedugnaden
 |
| Aslak Anders Eira er positiv til å få sjekket helsetilstanden sin da mange han kjenner har opplevd å få hjerteproblemer. Laboratoriemedarbeider Mikkel Johan Grønmo tar blodtrykket på Aslak Anders Eira. Foto: CPM Proffen / Johan Mathis Gaup |
Inne på venterommet, summer det i prat. Novaja Semlja og prøvesprengning er ord som blir gjentatt. Og kreft.
Aslak Anders Eira er en av dem som i dag møter opp og får helsetilstanden sjekket. Det er ikke første gang.
– Vi er vant til å være med på helseundersøkelser. Det ble gjort undersøkelser av befolkningen her etter prøvesprengningene på Novaja Semlja. Det har vært mye kreft og hjerteproblemer i Finnmark, og det var mange diskusjoner rundt dette på 70-80-tallet. Man kan jo bare tenke seg at prøvesprengningene har noe med dette å gjøre, sier Eira.
På kontoret hos laboratoriemedarbeider Mikkel Johan Grønmo får Eira blant annet målt langtidsblodsukkeret, blodtrykk, puls, høyde, vekt, livvidde og hoftevidde. På forhånd har han også levert et spørreskjema. Han får konkret tilbakemelding på prøvene med en gang.
– Flott. Da får jeg vite hvilken helsetilstand jeg er i. Jeg er stort sett frisk, men de siste dagene er det tre stykker i bygda som har hatt hjerteproblemer. Det bekymrer meg, så derfor ville jeg sjekke ut at alt står bra til, sier han.
Saminor er et prosjekt der målet er å finne ut mer om helse, sykdom og levekår i områder med samisk og norsk bosetting. Dette for å kunne forebygge allmenne helseproblemer. Personer mellom 40-79 år er invitert til å delta.
 |
| Ivvár Utsi. Foto: CPM Proffen / Johan Mathis Gaup |
I sentrum av bygda treffer vi Ivvár Utsi. Han skal også på undersøkelsen.
– Javisst skal jeg dit. Mange sier at den undersøkelsen får ingenting å si for oss, men det er jo etterslekten det er viktig for. Man trenger ikke forske på hvorfor folk har kreft her – det er på grunn av Novaja Semlja. Så man en same i skogen på 80-tallet så var han selvlysende, sier Utsi med stor kraft, og forteller om den gule snøen.
– Når det kom vind fra øst, så man at snølagene var gule, eller at det var noe gulaktig på vannene.
Novalja Semlja er en russisk dobbelt-øy. I perioden 1955-1990 ble øyene brukt til atomprøvesprengninger. Totalt 134 prøvesprengninger ble utført. Enkelte av smellene skal de ha merket helt til Finnmark.
Detaljert studie
Stasjonsleder Kristine Gaup Grønmo forteller at oppmøtet i Kautokeino har vært overraskende godt. De har nylig vært i Karasjok der oppmøtet kun var på noe over 40 prosent av de som invitert til å delta. Høsten 2012 var kommunene Evenes og Skånland besøkt, og der var oppmøtet på cirka 50 prosent.
 |
| Kristine Gaup Grønmo. Foto: CPM Proffen / Johan Mathis Gaup |
– Her har det så langt vært et godt oppmøte. Det er fint at de har tillit til oss, og lar oss undersøke. Så er det også samer som driver studiet, så de føler seg kulturelt ivaretatt, sier hun.
Studien utføres av Senter for samisk helseforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Selv er Grønmo fra Karasjok og skal reise med til tre av de åtte til ti kommunene som Saminor skal besøke. Dette er andre gang undersøkelsen gjennomføres – sist gang var i 2003.
Lista er lang over hva som skal undersøkes. Diabetes, hjertesykdom, psykisk helse, trygdemedisin, tannhelse og helsetjenesteforskning er sentrale områder. Temaer som jernstatus, samiske verdier, religion og livssyn vil også inngå.
– Dette er en detaljert studie. Vi er interessert i så mye informasjon som mulig, og studien er kulturelt tilpasset, forteller forsker og klinisk- medisinsk ansvarlig, Ann Ragnhild Broderstad.
Et av målene er å finne ut om helsetjenestetilbudet i landet er likeverdig. Forskerne vil vite hva folk mener om tilbudet i deres kommune.
– Nytt dette året er at tannhelsen skal undersøkes. Det kryr ikke akkurat av tannleger i disse distriktene. Vi skal også se på D-vitaminer, miljøgifter, og deltakerne skal si litt om hvordan de vurderer sin egen helse – fysisk og psykisk, forteller Grønmo.
 |
| Laboratoriemedarbeider Anne Kirsten Anti tar vare på blodprøvene som skal bli en viktig brikke i den videre forskningen. Foto: CPM Proffen / Johan Mathis Gaup |
Gavepakke til distriktene
Broderstad betegner Saminor-studien som en gavepakke til kommunene. I følge folkehelseloven skal kommunen kjenne til innbyggernes helsestatus.
– Det er et krav at de skal vite hvordan helsa til folk er, og nå gjør vi dette arbeidet for dem. Det er en stor folkehelsedugnad. Vi opplever også at det blir satt pris på. Så er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet å drive forebyggende arbeid utfra de funnene vi gjør.
– Nå blir behovene dokumentert, så da kan de sentrale myndighetene i alle fall ikke si at de ikke visste om dem, sier Gaup Grønmo.
Neste stoppested er Lakselv. Da tar Gaup Grønmo og resten av staben med seg utstyret og reiser videre dit.
På en av bygdas kafeer forteller Utsi at han allerede har oppskriften på god helse:
– Latter. Hver gang du ler har du forlenget livet med tre minutt. Det tror jeg på.
|
Forskningsprosjekt: Saminor |
|
Forskningsperiode: September 2012 til våren 2014 |
|
|
Geografisk forskningsområde: Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Loppa , Kvalsund, Sør-Varanger, Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland, Lavangen, Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen), Røyrvik, Namsskogan (kretsene Trones og Furuly), Snåsa (kretsen Vinje) og Røros (kretsen Brekken). Klinisk helseundersøkelse: Personer bosatt i kommuner Kautokeino, Karasjok, Tysfjord, Evenes og Skånland, Kåfjord, Storfjord, Porsanger, Kvænangen, Tana, Nesseby og Kvalsund. |
