UiT-professor i Nature
Et av verdens mest prestisjefylte tidsskrifter om vitenskap henvendte seg til Jurgen Mienert, leder for Institutt for geologi ved UiT, da de trengte en uttalelse om forskning på metanhydrat.
.jpg "metanhydrat (3).jpg") |
| Prøve av metanhydrat. Foto: Jurgen Mienert. |
Metanhydrat er «isen som brenner» - naturgass i frosset form som er stabil i havbunnen under lav temperatur og høyt trykk, og som det eksisterer mengder av i de arktiske områdene.
Instituttleder Jurgen Mienert forteller at man nå ser en økning i metanutslipp fra havbunnen, og det er den type forskning han har kommentert i tidsskriftet Nature.
– Metan er en gass som vil få stor betydning for klimautviklingen framover, sier han.
Man oppdaget at metanhydrat eksisterte basert på eksperimenter i laboratorium allerede i 1778, men forekomster i naturen ble bevist først i 1960, nesten to hundre år senere. Metan ses i dag på som en ukonvensjonell energikilde på den ene siden, og som en klimatrussel på den andre. Dersom denne «frosne metanen» smelter raskt, kan det føre til utslipp av store mengder metan til atmosfæren, noe som vil bidra til global oppvarming.
– Vi har en global oppvarming på grunn av CO2 som slippes ut i atmosfæren. Det er menneskeskapt, og kan justeres med politiske beslutninger. Samtidig har vi nå en økning i metan som kommer fra jorden, og det kan vi ikke kontrollere, fastslår Mienert.
Nature
Forespørselen fra tidsskriftet kom som en hyggelig overraskelse for Mienert, som har vært ved UiT siden 1998. Han sier det gir en god mulighet for UiT til å markere seg innenfor naturvitenskap internasjonalt.
– Det er en bra opplevelse for instituttet og også for universitetet. Vi får vise hva vi gjør og hva vi kan på et høyt internasjonalt nivå, og få anerkjennelse for det.
Mienert har arbeidet i flere år med forskning på metanhydrat.
– UiT og Institutt for geologi er internasjonalt kjent for forskning innenfor metanhydrat og smelting av metanhydrat, samt skråningsstabilitet. Derfor har de spurt oss om å skrive en slik artikkel, sier han.
Mienert forteller at artikler fra Nature går ut til den internasjonale presse, så det gir en større innvirkning enn det man vanligvis har innenfor naturvitenskap.
Endringer
I tidsskriftet har Mienert skrevet om forskningen til Phrampus og Hornbach.
– Kollegaer fra USA har funnet ut at Golfstrømmen, som også er i kontakt med flere tusen kvadratkilometer av havbunnen, nå har økt temperaturen, sier han.
Dette fører til at metanhydrat-systemet er ustabilt på kontinentalsokkelen av nord-øst-Amerika.
%20(3).jpg "JM 4 (2) (3).jpg") |
| Jurgen Mienert, leder ved Institutt for geologi. Foto: Halfdan Carstens. |
– En økt mengde metan i atmosfæren vil føre til økt drivhuseffekt. Dette er en kompleks prosess, og hvor mye gass som vil komme ut fra havet til atmosfæren er ukjent.
Betydning for Norge
Professoren forteller at i Norge har vi også metanhydrat langs kontinentalsokkelen, og Golfstrømmen betyr mye også for Norges klima og havtemperatur.
– Hvis det skjer en økning i havtemperatur i USA, kan vi også forvente det her. Det betyr at metanhydratstabilitet-sonen også kan forandre seg raskt på Norges kontinentalsokkel, opp til Svalbard og inn i polare strøk.
– I første omgang blir det en økt konsentrasjon av metan i havet og da forminskes pH-verdien i vannet. Det har betydning for livet i havet, for både fisk og plankton. Det kan hende at de da emigrerer til der det er mindre forsuring i vannet, sier han. Men Mienert poengterer at det er ikke sikkert dette vil skje.
– Det er ikke enkelt å forutse, og vi må gjøre mer forskning. Dette må gjøres internasjonalt, men vi har en sentral rolle og et ansvar.
Trussel eller ressurs?
Det er mulig at man i fremtiden kan bruke metanhydrat som en energikilde. Mienert forteller at oljeselskaper er svært interesserte i å finne ut mer om hvordan man kan utnytte metan og at instituttet er i dialog med næringslivet.
– I dag er det en stor arbeidsgruppe, hovedsakelig i USA, knyttet til det å bruke metanhydrat som energi. Det foregår også slikt arbeid i Canada, og i Alaska og Beaufort-sjøen drives det boring, sier Mienert.
– Om vi øker kunnskapen betydelig og samarbeider med næringslivet, kan metanhydrat bli en nyttig ressurs. Man vet aldri hva man trenger i framtiden.
