Velferdsteknologi - plunder eller hjelp
 |
| Stipendiat Astrid Gramstad (til venstre) og studieleder og førstelektor Rita Jentoft holdt lunsjforedrag om sine funn innen bruk av velferdsteknologi. Foto: Bjørn-Kåre Iversen. |
Dette fortalte førstelektor og studieleder Rita Jentoft 26. september under et lunsjforedrag ved Det helsevitenskapelige fakultet i forbindelse med Forskningsdagene.
Jentoft har sammen med ergoterapeuter og forskere tatt for seg hvordan tekniske hjelpemidler fungerer for yngre personer med demens. Med yngre menes her personer under 65 år, og som nettopp har fått diagnosen.
– Dette er en sårbar situasjon å havne i. Man bekymrer seg for alt fra økonomi til vansker i hverdagen. Det er viktig med trygghet og forutsigbarhet i en slik situasjon, understreket Jentoft.
Hun tok for seg en rekke hjelpemidler som kan være med på å lette hverdagen både for demente og pårørende, men påpekte at det kan være et komplekst felt å sette seg inn i.
– Har man nylig fått en diagnose er man ikke inne i noe hjelpeapparat. Man vet ikke hvor man henvender seg hverken for å få tilgang til hjelpemidler eller opplæring og trening i å bruke dem. Fastleger trenger mer kunnskap om dette feltet. I tillegg krever det en del engasjement fra de pårørende.
Krever kompetent personell
Jentoft poengterte verdien av å få hjelp tidlig i sykdomsfasen for å minske stress.
– Dette krever fagpersoner som har god oversikt over hva som er tilgjengelig på markedet og ikke minst hva som fungerer for demente. Og så må det teknisk kyndighet og kompetanse til.
Under foredraget tok hun for seg forskjellige hjelpemidler som komfyrvakt, timer til kaffetrakter og GPS. Et konkret eksempel hun fokuserte på var fjernkontroller.
–TV-programmer er selskap for mange som er alene, men i dag er det mange fjernkontroller å forholde seg til for å få ting til å fungere. Syv av 12 informanter i vår undersøkelse hadde problemer med fjernkontrollen. Ofte førte dette til at vedkommende ble sittende å se på feil kanal eller at de ringte pårørende for å få hjelp. Med en forenklet løsning der flere fjernkontroller er integrert i en, mestret de dette selv. Noen familier fortalte også at de alle hadde tatt den i bruk fordi den var så enkel, forteller hun.
12 familier i hele landet var med i prosjektet. Familiene ble fulgt i ett år.
I etterkant av foredraget ble det også en diskusjon hvorvidt flere teknologiske hjelpemidler kan bidra til at flere eldre blir ensomme. Jentoft påpekte at det vil komme en eldrebølge og det vil bli mangel på nok helsepersonell, og at teknologien kanskje kan løse noe av behovet.
– En motivasjonsfaktor for eldre
Stipendiat Astrid Gramstad er i innspurten av sitt forskningsprosjekt, og fortalte om sine funn. Hun har forsket på eldre og bruk av tekniske hjelpemidler og hevder at det er en myte at utstyret ikke blir brukt.
– Det er mange måter å bruke tekniske hjelpemidler på. Selv om eldre ikke bruker dem konkret, kan de ha en betydning for dem. For eksempel kan en rullator bli stående ubrukt en hel vinter fordi personen som eier den synes det er glatt ute. Men så planlegger han at når det blir sommer og fint vær, så skal han bruke den igjen. Dermed fungerer rullatoren som en motivasjonsfaktor, og den bærer håp og løfte om å komme seg ut, forteller Gramstad.
Les også: Eldres bruk av tekniske hjelpemidler
Hun arbeider med det hun kaller low-tech hjelpemidler som rullatorer, dusjstoler og elektriske scootere.
– Hjelpemidlene gir også eldre personer en trygghet. De vet at om de blir dårligere, så har de noen apparater som står klare og som vil lette hverdagen for dem. Det gir dem en psykisk fordel. Det er altså ei mer kompleks problemstilling enn å si at de enten er i bruk eller ikke, forteller Gramstad.
 |
| I utstillinga om velferdsteknologi kan man se litt av de tekniske hjelpemidlene som er på markedet. Foto: Bjørn-Kåre Iversen. |
Ifølge tall fra NAV er det 150.000 personer som bruker tekniske hjelpemidler og antallet forventes å øke mot 2030.
Velferdsteknologi er også tema for utstillingen som står i Lysgården i MH-bygget 26. og 27. september. Utstillingen er et samarbeid mellom Det helsevitenskapelige fakultet og NAV Hjelpemiddelsentral Troms.
Arrangementene en del av Forskningsdagene.
Les mer om Forskningsdagene her.
Les også om Åpen dag som var en forsmak på Forskningsdagene.
