Forfølger antibiotikaresistens
Bakterier med antibiotikaresistens utbrer seg også i Norge. For å forhindre videre utvikling blir bakteriene kartlagt og grundig overvåket.
 |
| – Enterokokken har en stor evne til å utveksle antibiotikaresistens seg i mellom. Dette skjer som oftest ved hjelp plasmid – som er en del av bakterien. Plasmidet kan bevege seg inn og ut av bakterien, og de kan lett overføres til andre bakterier, forteller Torill Solvær Rosvoll, stipendiat ved UiT.Foto: Elisabeth Øvreberg |
– De siste ti årene har vi sett et økende antall sykehusinfeksjoner forårsaket av en type bakterier som kalles enterokokker. Det har samtidig vært en økning av antibiotikaresistens i disse bakteriene, noe som gjør dem ekstra vanskelig å behandle, forteller Torill Solvær Rosvoll som nylig disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Antibiotika har vært ”vidundermedisinen” i over 50 år. Legemiddelet har holdt befolkningen frisk og rask ved å effektivt drepe bakteriene som har gjort oss syke. Problemet er at flere års overforbruk av antibiotika har ført til at bakterier, som enterokokken, har utviklet resistens.
Det skumle er at bakterier som er resistente mot antibiotika sprer seg raskt over landegrensene, og professor Timothy R. Walsh ved Cardiff University, ser alvorlig på problemet.
– Dette er farlig for hele verden. Bakteriene holder på med å bli en del av vår bakterieflora og skrekkscenarioene er at bakteriene spres på sykehus slik at syke ikke kan behandles, forklarer han i et tidligere intervju med uit.no.
Les også: Antibiotikaresistensen sprer seg
Bekjemper resistensen
Og det er nettopp for å forhindre slike skrekkscenarier at stipendiat Torill Solvær Rosvoll i flere år har kartlagt hvordan enterokokken klarer å overføre sin antibiotikaresistens til andre bakterier.
– Enterokokken har en stor evne til å utveksle antibiotikaresistens seg i mellom. Dette skjer som oftest ved hjelp av plasmid – som er en del av bakterien. Plasmidet kan bevege seg inn og ut av bakterien, og de kan lett overføres til andre bakterier, forteller Rosvoll.
– Vi har ikke noe som kan hindre plasmidene, og derfor er det viktig at vi kartlegger dem. For to år siden kunne man for første gang enkelt kartlegge plasmider i enterokokker, og når vi nå klarer å følge dem, legges grunnlaget for senere å kunne bekjempe dem.
Les også: Hvorfor blir snille bakterier farlige?
Skiller seg ut
Stipendiaten ved UiT har undersøkt utbredelsen av bestemte plasmidtyper i en internasjonal samling av enterokokker, og har påvist at enkelte plasmidtyper er veldig vanlige og samtidige er de bærere av resistens.
– Samtidig så vi at enterokokker som forårsaket sykehusinfeksjoner hadde flere plasmider enn enterokokker fra dyr og friske mennesker.
Rosvoll forteller at enterokokken kalles sykehustilpasset bakterie på grunn av at de har andre egenskaper enn de som finnes i naturen, men vi vet ikke helt hva som har ført til dette.
Les også: Sender antibiotikaen på ferie
Sett på norske enterokokker
Rosvoll har også undersøkt norske enterokokker funnet i blod, hvor 57 prosent var resistent mot antibiotikatypen gentamicin, som brukes mot blant annet blodforgiftning.
– Vi fant en spesiell plasmidtype i over 90 prosent av bakteriene, og det var alltid denne plasmidtypen som bar gentamicinresistens. De bakteriene som var best sykehustilpasset hadde flere plasmider, mer resistens og flere gener som gir økt evne til infeksjon enn de mindre sykehustilpassede bakteriene.
Les også: Fra harmløs til versting
Venter mer resistens
Konsekvensene vil bli enorme dersom antibiotika ikke lenger har effekt. Ifølge forsker Ørjan Samuelsen ved Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens kan resistente bakterier føre til økt dødelighet, mer sykdom, lenger liggetid på sykehus og selvfølgelig økte helsekostnader. Dette fortalte han i et tidligere intervju med uit.no.
Kompetansesenteret erfarer at flere land opplever at pasienter med infeksjoner ikke kan behandles på grunn av at de er infisert med bakterier som er resistente mot alle våre antibiotika, dette har enda ikke skjedd i Norge. Og forhåpentligvis vil dette ikke skje, men Rosvoll forteller at utviklingen i Norden ligner på den som har vært i blant annet USA og Sør-Europa.
– Det begynner ofte med resistens mot en antibiotikatype, så utvikler det seg. Vi forventer enda mer resistens i norske sykehus de neste årene, avslutter hun.
