UiT viser vei i Open Access
Universitetet i Tromsø er blant de beste til å gjøre vitenskapelige artikler fritt tilgjengelig via vitenarkiv, sier Kunnskapsdepartementet.
Tekst: Jan Erik Frantsvåg
De hyggelige resultatene kommer fram i den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning som ble offentliggjort 8. mai.
I forskningsmeldingen Klima for forskning har regjeringen satt som mål at andelen åpent tilgjengelige norske vitenskapelige artikler skal øke betydelig. Dette har Universitetet i Tromsø tatt på alvor og jobbet målrettet for å oppnå.
Begrepet «Open Access» (OA) handler om å gjøre vitenskapelige dokumenter fritt tilgjengelige, og benyttes om to ting:
- tidsskrift som gir fri og ubegrenset tilgang til innholdet og tillater en viss gjenbruk innenfor gitte rammer, og
- det å egenarkivere kopier av publisert eller upublisert materiale i et vitenarkiv som Munin. I tilstandsrapporten måler kunnskapsdepartementet antall egenarkiverte kopier av publiserte, fagfellevurderte artikler.
Størst vekst ved Universitetet i Tromsø
Ennå er andelen åpent tilgjengelige artikler beskjeden, men rapporten viser at antallet er i god vekst. Og UiT bidrar godt til dette. «Størstedelen av veksten i antall åpent tilgjengelige artikler fra 2010 til 2011 kom ved Universitetet i Tromsø» heter det i rapporten. «Dette viser at iherdig arbeid gir resultater», sier bibliotekdirektør Helge Salvesen.
Blant universitetene har Universitetet i Agder høyest prosentandel med 26 %, deretter kommer UiT med 17 %. I absolutte tall har UiB flest artikler med 224 (9 %), så kommer UiT med 207 (17 %). En del mindre institusjoner har også gode tall, spesielt utmerker HiOA seg med 55 %. Dette skyldes nok i hovedsak at HiOA tar hensyn til egenarkivering i den interne fordeling av publiseringsmidlene, ved at det bare gis halv uttelling for artikler som ikke lastes opp for egenarkivering. I tillegg følges forfatterne ved HiOA tett opp av høgskolebibliotekets OA-personell.
 |
| Resultatene fra årets rapport |
Oppmuntrer til egenarkivering
– Universitetsbiblioteket (UB) har arbeidet med å informere om og oppmuntre til egenarkivering i flere år, uten at vi har klart å engasjere forskerne i større grad. Det meste som har vært egenarkivert tidligere, har vært artikler i Open Access-tidsskrifter. Disse har universitetsbiblioteket selv sørget for å legge inn i Munin, uttaler seksjonsleder Stein Høydalsvik ved seksjonen for IT, formidling og utvikling på UB.
– Men i år har vi, gjennom vårt internasjonale kontaktnett, fått tilgang til data som har gjort det mulig å spisse informasjonen til forskerne: I år har vi kunnet sende dem oversikter over deres artikler fra 2011, hvor utgiverne tillater at de egenarkiverer sitt siste manus etter fagfellevurdering, sier han.
– Informasjon som oppleves som direkte og personlig relevant har tydeligvis større effekt enn generelle oppfordringer, sier Høydalsvik, som vil legge vekt på at dette arbeidet har vært et felles løft både ved UB og på de enkelte enhetene, og at arbeidet har sterk støtte fra UiTs ledelse.
– At UiT har vedtatt en policy som krever egenarkivering, er en hjelp for oss i arbeidet med å få forskerne til å egenarkivere. Vi tror også at UiTs publiseringsfond både bidrar til å øke andelen artikler som blir publisert i Open Access-tidsskrifter, og til å øke kunnskapen om egenarkivering hos forskerne. Vi ser også at forskerne engasjerer seg i økende grad, avslutter Høydalsvik.
