– Hever kvaliteten og statusen til lærerutdanninga

Torsdag lanserte Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune seks universitetsskoler for å heve kvaliteten i norsk skole og i lærerutdanninga. Dette er et nytt prosjekt i Norge.

Publisert: 14.04.11 09:01 Oppdatert: 14.04.11 11:01

universitetsskoler1.jpg (Bredde: 560px)

Ordfører Arild Hausberg og rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, overrakte blomster til rektor ved Gyllenborg skole i Tromsø, Jill Solheim-Nilsen. Gyllenborg skole er en av seks som kan smykke seg med tittelen universitetsskole. Foto: Inger Johanne Sæterbakk, Tromsø kommune

Kvaliteten i norsk skole er gjenstand for stor oppmerksomhet og debatt. Ett av tiltakene for å heve nivået er å endre norsk lærerutdanning.

Den lange tradisjonen med felles lærerutdanning og allmennlæreren er erstattet med to atskilte utdanninger rettet mot henholdsvis 1.-7. og 5.-10. klassetrinn.

– Universitetet i Tromsø har gått i bresjen for å heve kvaliteten i lærerutdanninga for grunnskolen ved å starte Norges eneste lærerutdanning på mastergradsnivå. Når vi nå lanserer universitetsskoler i samarbeid med Tromsø kommune, er det nok et tiltak som skal heve kvaliteten i og statusen til lærerutdanning, sier rektor Jarle Aarbakke ved UiT.

Kommer elevene til gode

Av Tromsø kommunes 36 skoler er 17 praksisskoler for lærerskolestudentene. Av disse er det 12 som har søkt om status som universitetsskoler, og gjennom en nøye kvalitetsvurderingsprosess er følgende skoler valgt ut:

Sommerlyst, Langnes, Storelva, Gyllenborg, Workinnmarka og Bjerkaker.

Torsdag troppet UiT-rektor Jarle Aarbakke og ordfører Arild Hausberg opp på en av de utvalgte skolene for å gratulere:

– Gyllenborg skole er en meget bra skole, og med status som universitetsskole er jeg sikker på den blir enda bedre. Studentene får bedre praksis og skolen får mer kunnskap. Alt dette kommer elevene til gode, sier Arild Hausberg.

Kvalitetssjekket

Tromsø kommune kan vise til gode resultater blant skoleelevene, og gjennom prosjektet med universitetsskoler styrkes undervisningen.

Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune som er skoleeier samarbeider tett om universitetsskoleprosjektet. Før partene offentliggjorde navnene på de seks universitetsskolene, ble alle 12 søknadene kvalitetssjekket av Universitetet i Oslo.

De utvalgte består av fire barneskoler og to ungdomsskoler. Alle får status som universitetsskoler fra skolestart høsten 2011.

Universitetsskolen har altså effekt for tre parter: Studenten, forskeren og skolen.

 

Fakta:

En universitetsskole er

     *   en skole som oppnår en spesiell status etter en søknads- og vurderingsprosess

     *   en skole som forplikter seg til å være arena for studenters praksis og til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid som involverer skolens ansatte, studenter og forskere

     *   en skole som tilfredsstiller bestemte kompetansekrav og som forplikter seg til å utvikle de ansattes kompetanse videre i nært samarbeid med forskere ved UiT

Universitetsskoleprosjektet styrker kvaliteten i lærerutdanninga og i skolen på følgende måter:

     *   Studentene får bedre praksis:

Lærerutdanninga er praktisk ved at den skal forberede studentene for arbeid i skolen. Praksis har derfor vært en viktig del av utdanninga, men dette ”faget” har ikke vært godt nok: Nyutdanna lærere melder om et betydelig ”praksissjokk”. Kunnskapsdepartementet har krevd at praksisen i lærerutdanninga blir bedre. Universitetsklinikken er et forbilde – her har medisinerstudenter opplevd tett kopling mellom universitet og spesialiserte sykehus.

     *   Skolen får bedre kunnskap om både elevers og læreres kompetanse

Skolene må kartlegge egen kompetanse for å kvalifisere seg for status som universitetsskole, utdanne personalet sitt videre, samt at de gjennom forsknings- og utviklingsprosjektene i skolen får bedre kunnskap om elevenes ferdigheter, utfordringer og behov.

     *   Studentene dyktiggjøres gjennom involvering i forsknings- og utviklingsarbeid

Den nye femårige lærerutdanninga ved UiT er ett år lengre enn ellers i landet, og den skal ikke bare gi faglig fordypning i skolefag, men også trene studentene i forsknings- og utviklingsarbeid. Det gjør de framtidige lærerne bedre i stand til å delta i forskningsprosjekt og til å trekke inn ny kunnskap i undervisninga.

Publisert: 14.04.11 09:01 Oppdatert: 14.04.11 11:01
Vi anbefaler