Snøhygge fører til lemenår
Lemen koser seg godt når det er kalde og snørike år. Ny forskning viser at vi får lemenår fordi dyret yngler under snøen.
 |
| Forstyrret i hyrdestunden? Lemen kan yngle hele vinteren under snø. Derfor får vi lemenår. Foto: flickr.com/kgleditsch. |
Lemen og gråsidemus er to smågnagere som er godt synlige i den nordnorske naturen når de har sine toppår.
Kan lemen bli så sint at den sprekker?
Biologiprofessor ved Universitetet i Tromsø Rolf Anker Ims har sammen med sine kolleger funnet en meget viktig forskjell mellom de to artene: lemen yngler under snøen, i motsetning til musa.
– Vi har funnet at lemen plutselig kan opptre i svære antall fordi de er i stand til å øke i antall gjennom vinteren – de kan yngle under snøen, og det gjør vanligvis ikke musene, sier bilogiprofessoren til forskning.no.
Dette synes å utfordre den rådende hypotesen om lemenår. Ims har nylig fått publisert artikkelen Determinants of lemming outbreaks i tidskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), hvor han forklarer dette.
Pirrende fenomen
Befolkningseksplosjoner blant tundragnagere har pirret økologenes nysgjerrighet i et århundre, på grunn av deres spektakulære tilstedeværelse som gir verdifull informasjon om økosystemene, skriver Ims og kollegene i artikkelen.
Det har vært forskjeller i de to bestandenes vekstår. Mens musas vekst foregår i ganske reglemessige syklus har lemenår kunne drøye i tiår. Men når de først kom, så var de eksplosive og fikk en mye brattere vekstkurve enn museårene.
Den ledende hypotesen har vært at musene reguleres av hvor mange rovdyr det er som kan spise dem, mens lemen reguleres av hvor mye mat de selv spiser.
Og rovdyr og mattilgang spiller nok en rolle i bestandens vekst.
– Men om det blir en lementopp, og hvorfor lemenet da har en raskere bestandsvekst enn musene, har med dyrenes forskjellige tilpasning til vinterklimaet å gjøre, forteller han til forskning.no.
Fellesboom
I 2006 og 2007 kom lemenår og museår samtidig til Øst-Finnmark for første gang på to tiår. Dette ga forskere en god mulighet til å sammenligne populasjonene. Ims og kollegaene fanget lemen og gråsidemus på 109 steder i Øst-Finnmark før og under dette året som også er det siste registrerte lemenåret.
De fant at lemenpopulasjonen steg gjennom vinteren, mens musene sank i antall. Dessuten vokste lemenbestandene mer, jo høyere dyra levde over havnivå - der det var kaldest og mest snørikt.
– Når det er sju til ni måneder med snø på snaufjellet i Norge eller på den arktiske tundraen, gir dette lemenen en kickstart. Men det er bare når det er gunstige vinterforhold - altså med is og snø, sier han.
Dette tyder på at lemen er mer tilpasset de kalde arktiske vintrene enn mus. Men det tyder også på at de er mer sårbare mot mildere vintre, som kan komme som følge av global oppvarming.
Lemenåret i Øst- Finnmark i 2007, som Rolf Anker Ims og kollegaene studerte, var det første siden 1978 i dette området.
