Strålende edutainment på Jekta
Utstyrt med et varmekamera, isbiter, ballonger og plastposer stod tre forskere fra Det helsevitenskapelige fakultet og UNN klare ved Jekta Storsenter Vest for å demonstrere infrarød stråling som forskningsverktøy.
Det var i anledning den europeiske forskningsfestivalen Researchers’ Night den 24. september at professor James Mercer, Åshild Odden Miland og Sven Weum troppet opp for å gi tilfeldig forbipasserende ved Jekta Storsenter et innblikk i hva det er de forsker på.
 |
|
Sven Weum, Åshild Odden Miland og James Mercer |
Alle er en del av et forskningsmiljø tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet og UNN, som undersøker hvordan varmekamera kan brukes innen medisinsk forskning. På standen på Jekta ga de publikum informasjon om hvordan varmekameraet fungerer, og i tillegg fikk publikum selv muligheten til å få se hvor varme eller kalde de var denne kvelden i september.
Fra byggebransjen til kreftdiagnostikk
Kort fortalt er et varmekamera, eller infrarød termografi, et billeddiagnostisk verktøy som brukes innen en rekke fagområder. Mest kjent er det nok innen byggbransjen hvor det blant annet brukes for å avdekke varme-lekkasjer i hus, men det har siden 70-tallet også blitt utforsket som et verktøy innen medisinsk forskning og praksis.
Medisinsk termografi er særlig egnet for å oppdage endringer i blodtilførselen i huden, og brukes blant annet som verktøy for å overvåke kirurgiske inngrep. I tillegg kan varmekameraet også brukes for å oppdage sirkulasjonsproblemer, diagnostisering av kreft og brukes, blant annet, innen fagområder som nevrologi, ortopedi og revmatologi.
Ledende forskningsmiljø i Tromsø
Det er 10 år siden professor James Mercer begynte å arbeide med medisinsk termografi ved det daværende medisinske fakultet i Tromsø, da i forbindelse med et prosjekt hvor han undersøkte eldre menneskers følsomhet for kulde.
Siden den tid har både Mercer og forskningsmiljøet rundt han utviklet mye kunnskap på området. Han er spesielt glad over det tette samarbeidet han har med UNN, som har spisset seg med etableringen av et eget forskningslaboratorium beregnet på medisinsk termografi. Dette laboratoriet er plassert ved radiologisk avdeling på UNN, og er det eneste av sitt slag i Norden.
 |
|
Ved hjelp av blant annet ballonger og isbiter |
- Siden lab’en startet opp i 2005 har det blitt publisert 2 doktorgradsoppgaver på området, i tillegg til en masteroppgave og flere publikasjoner, forteller Mercer. - I tillegg har vi også nylig blitt invitert til å skrive en artikkel i Clinics in Plastic Surgery, og det kan virke som om interessen for det vi holder på med nå begynner å øke.
På verdensbasis finnes det i dag lite forskning på bruk av varmekamera i medisinsk sammenheng, og forskningsmiljøet i Tromsø har allerede markert seg som ledende i Norden, og også i europeisk sammenheng.
- For meg er det viktig at vi i Tromsø fortsetter forskningen på høyt nivå, og at vi klarer å spre budskapet om at medisinsk termografi er et viktig og nødvendig verktøy, forteller James.
Uten strålefare
På standen ved Jekta Storsenter Vest deltok også Åshild Odden Miland og Sven Weum for å fortelle nysgjerrige tilskuere om hvordan varmekameraet brukes innen medisinsk forskning. Åshild publiserte i 2008 sin doktorgrad om termografi, mens Sven Weum for tiden jobber med sin egen doktorgrad på området.
- For meg fremstår infrarød termografi som en naturlig del av en røntgenavdeling, forteller Weum, som er overlege ved radiologisk avdeling ved UNN.
I Tromsø blir varmekameraet brukt som et viktig verktøy innen plastikkirurgien, og da i forhold til rekonstruksjon av bryst som har blitt fjernet på grunn av kreft. Varmekameraet brukes her både i forkant, under og etter operasjonen, både for å kontrollere hvilke blodårer som kan brukes i huden som brukes for å lage det nye brystet, i tillegg til at det også brukes for å overvåke blodsirkulasjonen både under og i etterkant av selve operasjonen.
Der CT-skanning i dag er et vanlig verktøy ved slike inngrep, mener Weum at varmekameraet også bør få en viktig plass ved denne typen operasjoner.
- For kreftpasienter som ofte allerede har gjennomgått stor strålebelastning, kan CT-skanning være et risikomoment. Et varmekamera avgir ikke stråling, trenger ikke injeksjon av kontrastmiddel og er i tillegg teknisk enkelt å bruke. Jeg håper vi etter hvert kan få de plastikkirurgiske miljøene til å skjønne at medisinsk termografi er et bedre egnet verktøy i denne typen operasjoner.
Ikke akkurat et aurakamera
Standen ved Jekta tiltrakk seg flere skuelystne publikummere som selv fikk se hvordan de så ut gjennom varmekameraet. Men det var ikke alle som umiddelbart skjønte hva de så.
- Til nå har vi i alle fall fått to forespørsler fra publikum som lurer på om de kan få tatt et bilde av auraen sin, smiler Weum.
- Dette tydeliggjør hvor viktig det er å få frem hva det er vi holder på med, og hvordan vi bruker infrarød termografi innen seriøs forskning. Vi er veldig fornøyde med å få vist folk hva vi forsker på, og det er morsomt å se at folk er nysgjerrige, avslutter Weum.
James Mercer er selv ikke i tvil om hva han mener om bruk av medisinsk termografi.
- Jeg pleier å si til folk at jeg har sett lyset… det infrarøde lyset!, forteller han med et smil om munnen.
Les mer:
Nyhetsartikkel i Labyrint, nr. 4 2008
Informasjon om Researchers' Night på forskningsdagene.no
Researchers’ Night
|
