Læring om fryktsignaler kan skje ubevisst
En ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø måler effekten av frykt bare noen få millisekunder etter presentasjon av den fryktede stimulus. En så rask fryktreaksjon tyder på at det er ubevisste prosesser som står bak.
Ole Åsli forsvarte 8. mai 2009 avhandlingen "In the blink of an eye: The latency of potentiated startle reveals the role of awareness in conditioning and fear" til graden ph.d. ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Bakgrunnen for avhandlingen er studier som har sett på om fryktlæring kan skje ubevisst. I mennesker har dette vært vanskelig å få til. Hvis en kan studere effekten av frykt like etter presentasjon av det fryktinduserende stimuli, for kort tid etter til at bevisste prosesser kan spille inn, vil en kunne studere den ubevisste påvirkningen av frykt.
- Ved å måle støkkerefleksen, som blir kraftigere under påvirkning av frykt, tett opp mot presentasjon av det fryktede stimuli kan en oppnå dette, sier Åsli.
Ulik reaksjonstid
Tidsaspektet ved fryktreaksjoner ble studert. Gjentatte paringer av en ubehagelig stimulus (ubetinget stimulus) med en nøytral tone (betinget stimulus) skapte en fryktreaksjon til tonen. Slik assosiasjonslæring kalles klassisk betinging.
To typer klassisk betinging ble brukt. I utsatt betinging presenteres den betingede stimulus og varer helt til den ubetingede stimulus presenteres. I sporbetinging presenteres den betingede stimulus først, deretter kommer et mellomrom uten noe stimulus, før den ubetingede stimulus presenteres.
- Det har vær debattert hvorvidt det er noe forskjell i effekten av de to typene læring. Det har blitt hevdet at utsatt betinging kan forekomme selv om en ikke er bevisst sammenhengen mellom den betingede stimulus og den ubetingede stimulus. Andre hevder at slik bevissthet er en forutsetning uansett. Denne avhandlingen viser at fryktreaksjoner etter utsatt betinging vises bare noen få millisekunder etter presentasjon av den fryktede stimuli, mens reaksjonen etter sporbetinging ikke kommer før etter ett og et halvt sekund, forteller Åsli.
- Denne forskjellen tyder på at det er forskjellige strukturer i hjernen som ligger bak disse to typene læring. I tillegg tyder dette på at utsatt læring kan skje ubevisst, mens at sporbetinging ikke kan skje ubevisst, sier han.
Ole Åsli ble født i 1976 og er fra Håkvik utenfor Narvik. Han er utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og ved Universitet i Tromsø. Åsli har hovedfag i psykologi som bakgrunn for å ta doktorgrad innenfor feltet biologisk psykologi. Han jobber fortsatt ved Institutt for Psykologi ved Universitetet i Tromsø.
Kontaktperson:
Ole Åsli. Institutt for psykologi, UiT. 99796506. ole.asli@uit.no
