Åpnet Tromsøs «helsestasjon for voksne»

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sto for den offisielle åpningen da de nye lokalene til Tromsøundersøkelsen åpnet tirsdag 19. mars. Her skal titusenvis av tromsøværinger veies, måles og testes for å bedre den norske folkehelsa.

Står i vindu og klipper snor
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol klipper snoren som markerer åpningen av Tromsøundersøkelsens nye lokaler ved Langnesbakken på Tromsøya. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT
Portrettbilde av Vuolab, Siv Eli
Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen
Publisert: 19.03.24 14:45 Oppdatert: 19.03.24 17:21
Helse og velferd Teknologi

Den åttende runden av Tromsøundersøkelsen skal etter planen starte opp i mars 2025. Da vil alle over 40 år bosatt i Tromsø inviteres til å delta i flere ulike tester over en periode på to år. Helsedata fra Tromsøs befolkning gjør det mulig å følge utviklingen i helse og sykdom, risikofaktorer og levekår over tid, og fungerer som et unikt folkehelsebarometer. Statsråden benyttet derfor også anledningen til å takke alle som har deltatt gjennom de siste 50 årene.

Tromsøundersøkelsen er ikke bare viktig for Tromsø, men også for det nasjonale folkehelsearbeidet som vi ønsker å lykkes med i Norge, sa Ingvild Kjerkol.

Viktig rekrutteringsarena for helsepersonell

Den åttende Tromsøundersøkelsen omfatter mer enn 30 forskningsprosjekter tilknyttet UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord, Folkehelseinstituttet, samt flere andre universitet og sykehus i Norge.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt og banksjef Gudrun Gulldahl i Sparebank1 Nord-Norge, ble testet i noen av øvelsene som vil være en del av den neste Tromsøundersøkelsen. Alle tre gjorde det like godt som gjennomsnittet i deres aldersgruppe.Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Denne gang vil Tromsøundersøkelsen fokusere spesielt på eldrehelse og sosiale ulikheter. Dekan Gunbjørg Svineng ved det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT sier at universitetet er svært stolt av Tromsøundersøkelsen, og dens betydning – også innen rekruttering – gjennom 50 år.

Informasjon fra Tromsøundersøkelsen har dannet grunnlaget for mer enn 200 doktorgrader, og har bidratt til utdannelsen av like mange forskere. Et stort antall av dem er i dag ansatt i helsetjenestene i Norge og bidrar til at vi har en helsetjeneste som er opptatt av folkehelse og av å implementere forskningsresultater. Det blir viktigere i tida fremover der vi alle må holde oss friske lenger for å ikke belaste helsevesenet mer enn nødvendig, sier hun.

Inviterer til spleiselag

Men den åttende Tromsøundersøkelsen er fortsatt ikke fullt ut finansiert. Dersom man ikke får sikret de resterende 45 millionene av det totale budsjettet på om lag 105 millioner, spøker det for en av landets mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse.

UiT går selv inn med en stor egeninnsats og nylig kom Sparebank1 Nord-Norge inn som samarbeidspartner med 10 millioner fra Samfunnsløftet til den åttende runden med datainnsamling, forutsatt at flere blir med på spleiselaget. 

Det var god stemning under åpningen av de nye lokalene nederst i Langnesbakken. Her helseminister Ingvild Kjerkol, leder Sameline Grimsgaard i Tromsøundersøkelsen og banksjef Gudrun Gulldahl i SNN. Foto: Siv Eli Vuolab

– Vi er helt avhengig av et stort spleiselag for å få dette til. Vi håper derfor at Tromsøundersøkelsen settes på sakskartet hos så mange som mulig, og at vi klarer å samle finansieringen som skal til for at Tromsøundersøkelsen skal fortsette å være en gullgruven av forskningsbasert kunnskap om folkehelsen, sa Svineng.

Under åpningen takket helseminister Ingvild Kjerkol Tromsøundersøkelsen for standhaftig arbeid, og ønsket lykke til med det arbeidet en står foran.

UiT har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om den resterende finansieringen, men statsråden kom ikke med noen lovnader om friske midler under den offisielle åpningen tirsdag 19. mars.

Vi vet at vi har et ansvar for at dette gjennomføres på en god måte, og dette tar vi med oss inn i budsjettrundene i regjeringen, sa Kjerkol.

Sameline Grimsgaard, leder av Tromsøundersøkelsen, er håpefull:

Vi får en stadig eldre befolkning, og vi vet at sosial ulikhet også gir utslag i helsen vår. Vi er avhengige av å vite hvor vi skal sette inn fremstøtene for å sikre en frisk befolkning, og da må vi ha et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag. Vi har ikke råd til å la være, sier Grimsgaard.

Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen
Publisert: 19.03.24 14:45 Oppdatert: 19.03.24 17:21
Helse og velferd Teknologi
Vi anbefaler