Universitetet med stadig flere publiseringspoeng og publikasjoner på prestisjenivå
Hvert år rapporterer universitetene og høyskolene i Norge hvor forskerne deres har fått publisert forskningsresultatene sine. Antall publikasjonspoeng er blant annet med på å avgjøre det økonomiske bidraget til forskningen ved institusjonene.
Ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (NSD) viser at UiT fikk 2012,4 publiseringspoeng i 2016. Det plasserer UiT på fjerdeplass over universitetene i Norge. Universitetet i Oslo troner på topp med 6292,1 publiseringspoeng.
– Antall publikasjonspoeng ved UiT har generelt økt de siste årene, og det tror jeg skyldes at forskerne våre har jobbet godt med faglig kvalitet over tid. Forskningsgrupper, ekstern finansiering og prosjekter har blitt viet mye oppmerksomhet, sier Pål Vegar Storeheier, avdelingsdirektør for forskning og utviklingsarbeid ved UiT.
Blant annet fikk forskere fra UiT i fjor publisert studier i prestisjetunge Nature Communications og The Lancet.
– Veldig bra
NSD-tallene viser at UiT økte antall publiseringspoeng med 12,8 prosent fra 2015 til 2016. Men ifølge Randi Østhus, seniorrådgiver ved avdeling for forskning og utviklingsarbeid, gir ikke dette et helt riktig bilde.
Årsaken er at tidligere Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad er medberegnet i 2016-tallene, ettersom disse institusjonene fusjonerte med UiT i januar 2016. Østhus påpeker at NSD-tallene fra 2015 bare viser universitetets publikasjonspoeng.
– Det blir ikke riktig å sammenligne 2016-tallene med et ikke-fusjonert UiT i 2015. Universitets reelle økning i publikasjonspoeng fra 2015 til 2016 var på 7,8 prosent, sier Østhus.
Da er publikasjonspoengene fra Høgskolen i Harstad (21,9) og Høgskolen i Narvik (60) for 2015 regnet med.
– En vekst på nesten 8 prosent er veldig bra. Det er også spennende at de tidligere høyskolemiljøene gjorde det bra i fjor, sier Storeheier.
Nivå 2 gir flest publikasjonspoeng
Enkelte tidsskrifter, bøker og antologier er ansett som mer prestisjefylte internasjonalt enn andre, og disse kalles nivå 2-publikasjoner. De gir også flere publikasjonspoeng. På dette området hadde UiT en økning fra 2015 til 2016, noe Østhus synes er særlig bra.
– Dette er vesentlig for å forklare UiTs vekst i antall publikasjonspoeng, for antallet publikasjoner har ikke økt. De siste årene har universitetet hatt større fokus på at vi ønsker flere publikasjoner av høy kvalitet. Utviklingen vi ser nå kan tyde på at forskerne våre både har publisert og fått gjennomslag for publikasjoner i viktige tidsskrifter med høy status, sier hun.
Målet er at over 20 prosent av UiTs forskning skal publiseres på nivå 2, og i fjor var tallet på 22,1 prosent.
Disse fakultetene gjorde det best
Det helsevitenskapelige fakultet kapret flest publikasjonspoeng ved UiT i fjor – 599,6 – men sto likevel på stedet hvil fra året før. Østhus vil trekke fram Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) og Det juridiske fakultet som de som gjorde det best i fjor.
– NT-fakultetet er stort, derfor er den store økninga deres i publikasjonspoeng vesentlig. NT-fakultetet er nok den største suksesshistorien her, med en økning på 23 prosent fra 2015 til 2016. Det juridiske fakultet hadde en oppgang på 41 prosent, og en stor økning i nivå 2, noe som også er veldig bra, sier hun.
Morten Hald, dekan ved fakultet for naturvitenskap og teknologi, synes økningen er svært gledelig.
– Siden 2012 har antallet publiseringspoeng ved NT-fakultet økt jevnt og trutt, og grunnen til det er nok at flere store prosjekter og forskningssentere nå er i full gang, sier han.
Hald nevner blanet annet Center for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), Centre for integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA) og Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx).
Østhus trekker også fram Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet).
– Det er kjempeflott at dette faktultetet hadde en vekst på 11 prosent i fjor. Alle de tre instituttene her hadde oppgang.
Godt levert av de tidligere høgskolene
– Særlig positiv er også økningen vi ser i publisering ved de tidligere høgskolemiljøene innenfor lærerutdanning, ingeniørfag, helse- og sosialfag, barnevern og sosialt arbeid, mener Østhus.
Fra 2015 til 2016 tok UiT en større del av kaka når det gjaldt publikasjonspoeng for alle universitetene og høgskolene i Norge. I 2015 var dette tallet på 8,1 prosent, og i 2016 på 8,5 prosent.
Alt på nivå 1 og 2 er vitenskapelige publisering, og det er strenge regler for å få noe publisert som en vitenskapelig publikasjon.
– Forskningen må være ny og original. Den må også være publisert i en kanal, altså et forlag eller et tidsskrift som har fagfellevurdering og er godkjent som en publiseringskanal. Det er veldig bra at flest mulig av forskerne våre publiserer, men det er også bra at vi har publikasjoner i de tidsskriftene og forlagene som har høyest status internasjonalt, sier Østhus.
