Når Ole Lukkøye uteblir
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Rundt åtte prosent av ungdommene i Norge lider av søvnvansker. Forskning viser at insomnia er en av de hyppigste psykiske lidelsene blant voksne, ti til tolv prosent av voksne i Norge lider av dette. Nå er forskere ved NTNU/ St. Olavs hospital i Trondheim og Folkehelseinstituttet i ferd med å finne ut om de som lider av søvnvansker kan behandles med kognitiv atferdsterapi over nett.
– Det er veldig få som ønsker seg søvnvansker. De fleste vil bli kvitt det og det er ikke stigmatisert. Derfor er også mange motiverte for å få ordnet opp i dette. Å bruke internett kan være en måte å gjøre kognitiv atferdsterapi for insomnia tilgjengelig for mange, sier psykologspesialist Håvard Kallestad ved NTNU/ St. Olavs hospital i Trondheim.
I januar besøkte han Tromsø under Nordlyskonferansen om Kognitiv atferdsterapi, for å fortelle om behandlingen av søvnvansker ved bruk av kognitiv terapi.
Dårlig husk
Kallestad opplyser at søvnløshet kan forårsake at man husker færre positive hendelser, man får dårligere affektregulering, dårligere gjenkjenning av følelser og får endret matlyst. I tillegg er søvn viktig for kreativitet og læring. Skulle det være noen tvil; Søvn er viktig. St. Olavs hospital, NTNU og Folkehelseinstituttet har flere pågående behandlingsstudier om nettbasert kognitiv atferdsterapi for insomnia. I én av studiene tester forskerne to ulike måter å gi CBT-I (Cognitive Behavior Therapy for insomnia) på. Behandlingen er lik, men den ene blir gitt over nett, mens den andre gis direkte av en terapeut. I en annen studie tester de effekten av å nettbehandling på en stor skala. Her kan alle som ønsker det ta en test på nettet, sovnmestring.no og se om de passer for behandlingen. Dersom de passer, kan de gå videre til en behandlingsstudie der en undersøker to ulike måter å få hjelp for søvn via nettet.
Dersom nettbehandlingen viser seg å ha god effekt er målet å gjøre behandlingen tilgjengelig for hele befolkningen over 18 år.
Søvndagbok
Noe av det viktigste i denne måten å gi søvnbehandling på, er søvnrestriksjon og søvndagbok, opplyser Kallestad. Søvnrestriksjonen tar utgangspunkt i hvor mye pasienten sover for deretter å begrense tiden i seng til tiden han eller hun sover. Regelmessig leggetid, stå opp til samme tid i en lengere periode er viktig.
– Vi anbefaler aldri noen å ha mindre enn fem timer søvnrestriksjon, sier Kallestad.
Søvndagboka skal inneholde informasjon om søvnmønsteret. Der skal man blant annet føre inn leggetidspunkt, cirka når tid man sovner, eventuelle oppvåkninger og når tid man våknet. Alt dette skal registreres og tas med til hver behandlingstime.
Stå opp
Virkningen av søvnrestriksjon kommer etter hvert, kognisjoner om søvn endres og pasientene går ofte fra å grue seg til å legge seg, til å glede seg til å legge seg. Men behandlingen kan være utfordrende å gjennomføre.
– Vår jobb som behandlere er å heie, støtte og holde behandlingsentusiasmen oppe og ha ukentlige møter, sier Kallestad.
Dataspill
For ungdom og helt sikkert en del voksne kan «gaming» være forstyrrende for søvnen.
– Noe av problemet med dataspill er at det er gøy og det er avhengighetsskapende. Det får folk til å ikke ha lyst til å legge seg, sier Kallestad.
Et annet problem er knyttet til melatonin, som er kroppens søvnhormon og skilles ut om kvelden.
– Lysutskillelsen fra skjermen påvirker oss. Når vi får blått lys på øynene setter hjernen i gang prosessorer som sier at det er dag, sier Kallestad.
– Der med kan man si at skjermbruken påvirker døgnrytmen vår, i tillegg til at vi ikke har lyst til å legge oss fordi det er gøy, sier Kallestad.
Mange bruker sovemedisin
Data fra Reseptregisteret viser at rundt 400.000 blir foreskrevet sovemedisin som, ifølge Kallestad, er den mest tilgjengelige behandlingen. Kallestad håper at lett tilgjengelig nettbehandling kan være et alternativ til sovemedisinen.
Ingen egenbehandling
– Det er lurt at man gjør behandling i samråd med helsepersonell for å utelukke at det ligger andre årsaker til grunn for søvnvanskene. Kallestad behandler hovedsakelig voksne med søvnproblemer, men mener at behandlingen også kan brukes på ungdom mellom 12 og 19 år. For å delta i den pågående behandlingsstudien må man imidlertid være over 18 år. (sovnmestring.no).
Andre søvnrelaterte lenker:
http://www.ungsinn.no/post_aktuelt/bedre-sovn-for-hele-familien/
Kognitiv terapi
Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. (Kilde: Norsk forening for kognitiv terapi)
