Fikk nytt barn for hver publikasjon
– Det er visst bare sånn jeg jobber, smiler den 34-årige postdoktoren ved K.G. Jebsen-senter for havrett ved UiT Norges arktiske universitet.
I ammetåka
Vi har møtt Busch for å skrive en nyhetssak om den nye boka hennes, Establishing Continental Shelf Limits Beyond 200 Nautical Miles by the Coastal State.
Det er imidlertid ett lite problem:
– Jeg er dypt inne i ammetåka og har egentlig litt problemer med å huske hva boka handler om! ler den nybakte mammaen.
– Det var ikke sånn med de første to barna, men det var kanskje fordi jeg bare hadde tre-fire måneder foreldrepermisjon da, undrer hun.
Denne gangen skal Busch ha «ordentlig» permisjon som hun kaller det, i ni måneder.
Arv fra mamma
Busch, som opprinnelig er fra Røros, mener hun kanskje er litt arvelig belastet.
– Jeg har jo seks søsken, og mamma hadde alltid fulltidsjobb, forteller Busch, og legger til at moren hennes faktisk er student ved UiT nå. I tillegg til lærerutdanning, holder Signes mor nå på å fullføre sin andre mastergrad, fortsatt ved siden av fulltidsarbeid.
– Hun sier det holder henne ung. Jeg lærte tidlig et visdomsord fra mamma: «Plan your work and work your plan». Hvis du planlegger, kommer du i mål. Det har funket for meg, forteller den unge postdoktoren energisk, mens hun bysser vesle Solveig i søvn på armen.
Ikke noen «supermamma»
Hun benekter å være noen «supermamma» selv.
– Jeg har bare blitt flinkere til å tenke at dette er så langt jeg kom og dette er så godt det fikk blitt på den tiden jeg hadde tilgjengelig, og deretter sette punktum. Jeg må trosse perfeksjonisten i meg som aldri ville blitt fornøyd, forklarer Busch.
Forbilde
– Signe er et forbilde for oss alle i sin evne til å jobbe strukturert og målrettet, sier Tore Henriksen, forskningsleder ved K. G. Jebsen-senter for havrett.
– Vi er veldig glade og stolte over publikasjonen hennes, og det er imponerende at hun har vært i stand til å publisere så pass rett etter fødselen, samtidig med familieliv, oppussing av hus og så videre, mener Henriksen.
Nummer fire?
Når Busch er ferdig med permisjonen, skal hun være med-redaktør for en ny bok om rettspraksis ved grenser i havet.
– Kommer barn nummer fire da?
– Neinei, da må jeg være eneste forfatter eller i det minste hovedredaktør. Å være med-redaktør kvalifiserer maks til et kjæledyr, spøker Busch.
Til inspirasjon
Tore Henriksen mener også det er imponerende at boka til Busch er kommet gjennom nåløyet til en nivå 2-utgivelse på Brill.
– Signe Busch er blant verdens ledende eksperter innen sitt fagfelt, slår forskningslederen fast.
Det er nok som Signes mor sier: Bare å holde seg til planen, så kommer du i mål. Bare litt sånn til inspirasjon for oss andre.
|
Om boka: Underveis i intervjuet viste det seg at forfatteren slett ikke hadde glemt alt om boka: – Boka handler om konfliktene som oppstår når en stat vil etablere yttergrensene for kontinentalsokkelen sin til havs, forteller havrettsforsker Signe Busch. Andre forskere har skrevet om når flere stater vil ha samme sokkel, men Buschs bok tar for seg når en stat vil etablere grensene ut mot havet - mot den felles dyphavsbunnen. – I havrettstraktaten kalles dette området «menneskehetens fells arv». Havbunnen her skal være et felles gode. Og overskuddet av godene skal særlig tilgodeses utviklingsland, forteller havrettsforskeren. Godene som kan finnes på den felles dyphavsbunnen kan være mineraler, olje og gass – og etter hvert som man forsker mer, kanskje også nye ressurser, for eksempel til framtidige medisiner. Det Busch har sett på, er om andre land kan sette en stopper for noen som leverer et grensekrav som overskriver de tersklene som er satt i Havrettstraktaten.
Lenke til boka: Establishing Continental Shelf Limits Beyond 200 Nautical Miles by the Coastal State – A Right of Involvement for Other States? Av Signe Veierud Busch, UiT (2016) |
