Rakettforskning ved UiT kan løse mysterier rundt nattlysende skyer
Nattlysende skyer er et fascinerende naturfenomen som kan observeres om sommeren. Da dannes skyer av ispartikler i den polare mesosfæren, mellom 80 og 90 km over jorda, et område som på denne tida er jordas kaldeste sted med en temperatur på minus 130 °C.
De er fine å se på, men en vet ikke nøyaktig hvordan de dannes og hva de består av bortsett fra is. Dette er blant spørsmålene som skal besvares ved hjelp av data fra forskningsrakettene Maxidusty-1 og Maxidusty-1B, som ble skutt opp fra Andøya Space Center 30. juni og 7. juli i sommer.
Vellykket oppskytning
Rakettene nådde sin planlagte høyde på 120 km og prosjektleder Ove Havnes, professor i romfysikk ved UiT Norges arktiske universitetet, er veldig tilfreds med resultatene.
- Alle instrumentene unntatt ett virket som de skulle og det ble sendte tilbake mengder av data som nå blir analysert. Alle Tromsø-instrumentene fungerte som planlagt, sier Havnes.
Hver av rakettene inneholdt 13 forskjellige instrumenter, hvorav 8 er konstruert og bygget ved UiT og Universitetet i Oslo. De andre instrumentene er fra Østerrike, USA og Sverige. Kjernen i prosjektgruppa ved UiT var ingeniørene Sveinung Olsen og Yngve Eilertsen, professorene Åshild Fredriksen og Ove Havnes, samt stipendiat Tarjei Antonsen.
Hensikten med målingene er å finne den kjemiske sammensetningen og strukturen til skypartiklene, å bestemme deres elektriske ladning og størrelsesfordeling, samt elektron- og ionetettheten i og omkring skylagene. Noen av instrumentene var helt nyutviklede og hadde ikke vært skutt opp før. Kampanjen ble støttet av dataopptak fra radar, lidar og satellitt.
Store forventninger
- Vi har store forventninger til målingene, hvor vi for første gang prøver å måle den kjemiske sammensetningen av ispartiklene i de nattlysende skyene. Selv om hovedbestanddelen må være is, er den trolig blandet med metaller som skriver seg fra meteoritter som smelter og brenner opp når de kommer inn i atmosfæren med svært stor hastighet. Meteorittene er kilde til lag av meteoriske metall- og røykpartikler i den øvre atmosfære, forklarer Havnes.
Resultatene vil gi viktig kunnskap om skyfenomenet, men også om ringvirkninger for havet og den øvrige atmosfæren.
- Rakettmålingene i sommer er et videre skritt på veien til å få bedre kjennskap til ikke bare ispartiklene i de nattlysende skyene, men også rollen de meteoriske røykpartiklene spiller i atmosfæren. De kan være kondensasjonskjerner i de nattlysende skyer og kan også påvirke dannelse av stratosfæriske skyer og ozon. Til slutt faller røykpartiklene ned på overflaten av jorden, hvor de kan bidra med en betydelig del jern, som igjen kan påvirke CO2-opptaket i havet, sier den meritterte romfysikeren.
Planlegger nye oppskytninger
For å kunne fastslå hviken rolle røykpartiklene spiller, er det nødvendig med bedre og sikrere kunnskap om hvor mye metaller de inneholder, om det er forskjellige typer røykpartikler, og hvilken struktur de har. Romfysikkgruppa ved UiT har planer for nye prober og nye rakettoppskytninger som skal bidra til å svare på disse spørsmålene, blant annet ved å fange inn og bringe tilbake røykpartikler for laboratorieanalyse. Dette har andre grupper prøvd på før, uten å lykkes.
Les mer på forskning.no.
