Har gitt fri rettshjelp i 50 000 saker
– Velkommen til Jusshjelpa! Daglig leder Eirin Wilhelmsen tar imot med et stort smil og kaffe i Jusshjelpa Nord-Norges lokaler i Terminalgata i Breivika.
I hylla ved sofakroken står flere takkekort. Ett er vedlagt en hjemmehekla gryteklut med ei rød rose på. Inni kortet står det «Takk for at dere vant saken for meg.»
Rettshjelpstiltaket Jusshjelpa har siden 1988 blitt drevet av viderekomne jusstudenter ved UiT. Og i løpet av sommeren ble altså sak nummer 50 000 passert.
– Vi er stolte over å se tilbake på et så stort antall saker. Det viser at Jusshjelpa er et tiltak som driver jevnt og trutt, og som med tiden har bygget seg opp betydelig med kunnskap og erfaring, som kan komme enda flere til gode i fremtiden. Vi er klare til å ta imot de neste 50 000 sakene, sier en stolt daglig leder.
Påtrengende behov
Også dekan ved Det juridiske fakultetet, Gunnar Eriksen, er fornøyd.
– Siden oppstarten har Jusshjelpa fylt et påtrengende behov for rettshjelp til svakere stilte i samfunnet som har falt utenfor de ordinære ordningene, sier dekan ved Det juridiske fakultetet, Gunnar Eriksen.
Han er imponert over antallet saker.
– 50 000 saker er et vitnesbyrd i seg selv – det er mange saker. Og foruten å strekke ut ei hand til de med mest behov for det, har Jusshjelpa gitt jusstudentene verdifull trening både i tvisteløsning og i å behandle mennesker med rettshjelpsbehov på en god, respektfull og profesjonell måte, sier dekanen.
Ikke alle har råd til advokat
– Hvem er det som kontakter Jusshjelpa?
– Det er alle mulige folk egentlig. Alt fra folk som ikke eier egen telefon, til direktører. Men målgruppa vår er jo de med særskilte behov, så noen må vi avvise, forklarer Eirin Wilhelmsen.
Med særskilte behov mener hun dårlig økonomi, lite nettverk, at man ikke kan norsk eller kjenner det norske systemet. Jusshjelpa kan også hjelpe personer som akkurat havner utenfor inntektsgrensa for fri rettshjelp, som er relativt lav.
– Det kan jo fort koste noen tusenlapper å ta opp telefonen og ringe en advokat. Ikke alle har råd til det, sier Wilhelmsen.
– Hvilke saker går det mest i?
– Det er mye problemer med husleie i leide boliger, arvesaker og arbeidsrettigheter. Og så har antallet saker i utlendingsrett økt veldig de siste årene.
Ville sette bort barn
– Er det noen saker som har gjort spesielt inntrykk på deg personlig?
– Det må kanskje bli den gangen det ringte en mann som hadde giftet seg med en utenlandsk dame. Hun hadde imidlertid et barn som han ikke var interessert i, som han ville sette bort. Han ringte og spurte hvordan dette kunne ordnes. Det var en trasig sak.
– Hva gjør dere i slike tilfeller?
– I slike saker handler det mye om å virkelighetsorientere; rett og slett fortelle at det er en grense for hvor langt man kan gå, forklarer Wilhelmsen.
Meglere
Mesteparten av rådgivninga foregår over telefon.
– Noen ganger skal det lite til fra oss for å løse «floken», for eksempel i arve- og familiesaker. Ofte fungerer vi som meglere, og man klarer å løse en konflikt før det blir rettssak. Partene unngår dermed påkjenninga det er å være i rettssystemet, forteller juristen.
Spisser seg inn på målgruppene
I tillegg til å hjelpe de som tar kontakt, jobber Jusshjelpa også utadrettet og prøver å spisse seg inn på målgruppene sine. blant annet med orienteringsforedrag om gjeldsrett for tidligere innsatte. De holder også foredrag på voksenopplæringa for nye landsmenn, om mange av våre rettsområder.
– Slik kommer vi mer ut til de vi har til hensikt å nå, forklarer Eirin.
Jusshjelpa i Nord-Norge gjelder for hele regionen, så de ansatte reiser rundt i hele landsdelen med oppsøkende arbeid.
Jobb til over ørene
Saksbehandlerne på Jusshjelpa er studenter som går på jusstudiet på UiT. De jobber 56 % stilling på Jusshjelpa ved siden av studiene. Stillinga er delvis betalt, delvis frivillig.
– Det er tøft å jobbe her – du har arbeid til opp over ørene. Men det gir en helt unik arbeidserfaring. Det er artig å observere at studenter som starter opp her, usikre med litt bøyd hode, går ut herfra nærmest med armene over hodet, fulle av mestringsfølelse, smiler Wilhelmsen, som selv er utdannet jurist fra UiT. Hun jobbet selvsagt på Jusshjelpa under studiene.
Studentene får jobbe på Jusshjelpa i tre semester hver, så er det noen nye som får sjansen. Til enhver tid jobber rundt 20 studenter på Jusshjelpa.
Mer meningsfullt
Mathilde Morel Daasvatn og Lise Helen Larsen har jobbet her i henholdsvis ett og halvannet år.
– Å jobbe her gir ei praktisk tilnærming til jussen. Det er noe helt annet og mer meningsfullt enn å lese, når du får hjelpe de gruppene som ikke har tilgang til hjelp ellers, sier Mathilde og Lise, som nå skal begynne på 4. og 5. året av masterstudiet i jus.
– Man får veldig bred erfaring innen praktisk jus; man er for eksempel innom forliksrådet, er med på forhandlinger, man lager prosesskriv, er i kontakt med forskjellige verv og styrer, man holder foredrag…, ramser Mathilde opp.
Psykologer
– Det blir mye kommunikasjon med mennesker, og vi møter folk i situasjoner vi ellers ikke ville møtt – som for eksempel folk som er i fengsel, forteller Lise.
– Blir dere nærmest psykologer også?
– He he, ja, noen ganger blir vi nesten det, hvis vi har tid. Folk bli veldig takknemlige hvis vi har tid til å lytte til deres historie. Og ofte trenger de bare det og litt realitetsorientering – så slår de seg til ro med det.
Står om livet
– Det som har gjort mest inntrykk til nå, er utlendingssaker. Da kan det nærmest stå om livet, forteller studentene.
Det er ofte tunge saker, for eksempel når det er snakk om familiegjenforening.
– Når folk har barna sine i andre land og barnet ikke blir fulgt opp i hjemlandet… Da virker arvefeider og slikt litt smått i forhold, sier Mathilde.
– Og som regel skulle vi gjerne gjort mye mer, men det har vi ikke alltid tid til, dessverre, sier Lise.
De innrømmer at det er mye jobb ved siden av fulle studier.
– Men alt er verdt det! Man blir mer rusta til arbeidslivet, rett og slett. Det er en fantastisk arbeidsplass, konkluderer Lise.
