Sjekker skogens konge for sykdom
Ingebjørg Helena Nymo, postdoktor ved Institutt for arktisk og marin biologi, er så privilegert at hun får komme så nært. Elgen som ligger foran henne skal få helsen sin grundig sjekket. Hensikten med det er å få god kunnskap om elgbestanden, slik at man kan ta gode beslutninger i viltforvaltninga.
Bedøves fra helikopter
Nymo er utdannet veterinær med doktorgrad i arktisk infeksjonsbiologi. Nå i vår har hun fått være med på et spennende forskningsprosjekt på elg i Sverige i samarbeid med Sveriges lantbruks-universitet og Høgskolen i Hedmark. For å ta prøver av dette store dyret, så må elgen bedøves fra helikopter. Forskerne bruker samme pilot hvert år, Mattias Ericsson fra Kallax Flyg; han er god på å fly i elg-terreng. Forskerne har lært seg å kjenne igjen elg-terreng fra lufta slik at det er enklere å finne elgene. De flyr lavt med helikopteret, slik at det blir lettere å se elgen.
– Det er ofte flere elger i samme område, fordi områdene er fine eller fordi elgene er i slekt, for eksempel ku med en eller flere kalver, sier Nymo.
Hun forteller at elgene drives fra helikopteret, og presses ut på en åpen slette for at terrenget skal være lettere for elgen å bevege seg i og for at det skal være mindre sjanse for uhell. Hvis det er for vanskelig å få elgen ut på sletten, så avbrytes jagingen.
– Vi må hele tiden følge med slik at elgene ikke blir for slitne eller for varme når de jages. Det er viktig at elgene ikke blir for stresset, fordi en stresset elg takler anestesi (bedøvelse) dårligere enn vanlig.
De må også passe på at kalvene som ble født i fjor ikke blir for stresset. De følger ofte etter mammaen når hun blir jaget. Nymo understreker også at denne typen arbeid avsluttes før elgene kommer for nært tida for kalving, slik at ikke mor eller foster skal bli skadet.
Velger flest hunnelger
Navnet elg stammer trolig fra germansk, og betyr å jage. Det vitenskapelige navnet Alces betyr overlegen, og sies å ha sammenheng med dyrets overlegne størrelse i forhold til andre dyr. Trolig er det også opphavet til det folkelige navnet skogens konge.
Når forskerne skal velge ut hvilke elger de skal undersøke, velger de ut individer som er tilsynelatende i relativt god form. Dette er en av grunnene til at de må fly lavt i terrenget, slik at de lett skal kunne vurdere om elgen er i god fysisk form og dermed kan tåle anestesi.
– Det kan være farlig for magre dyr å bli bedøvet, de kan tåle anestesi dårligere, forteller Nymo. – Men noen elger er jo små og tjukke, andre er høye og tynne… akkurat som oss mennesker, sier hun. De velger ikke elger som er for tynne, eller halter osv. De bedøver heller ikke kalver.
Nymo sier at de må også velge riktig kjønn i forhold til hva de er ute etter. De tar 20 hunnelger (kviger) og 10 hanner (okser) fra hvert område. En av grunnene til at de undersøker flere hunner enn hanner er fordi det er vanskeligere å sette GPS-krave på hanner fordi halsen sveller og trekker seg sammen i løpet av en sesong, og da kan kraven falle av. Oksene kan også skade kraven ved at de slåss mot andre okser.
– Vi skyter elgene med bedøvelses-pil fra helikoptret, og sikter på store muskelgrupper i bakkroppen. Alt vi gjør på dette feltarbeidet er godkjent av svenske forsøksdyr-myndigheter. Kun mindre enn ett av tusen dyr dør, forteller Nymo.
Det er et krav om å ha med veterinær på slikt feltarbeid, derfor er det en stor fordel at Nymo er veterinær. – Det er utrolig spennende og artig å komme så nært innpå ville dyr. Det er fantastisk å kunne ta prøver, og kunne kjenne på og se et så vilt dyr på nært hold, forteller Nymo.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kortest mulig inngrep
Etter at forskerne har truffet elgen med bedøvelsespil, så lander de kjapt med helikopteret; elgen skal ikke være under anestesi lenge. Inngrepene og prøvetakingen skal være kortest mulig.
– På en dag kan vi ta alt mellom 0 og 8-10 elger, avhengig av vær, dyretetthet og andre faktorer, men det er uansett antall alltid viktig for oss å ta vare på individet og vi konsentrerer oss fullt om det dyret vi jobber med, sier Nymo.
Elgen må ligge riktig under anestesi, den skal ligge i brystleie og ikke stabilt sideleie, og det må ikke være noe press på halsen. Under anestesi blir elgen kontinuerlig administrert oksygen. De har også klar medisin til å reversere bedøvelsen på ett minutt, i tilfeller hvor elgen puster dårlig.
– Vi må hele tiden følge med på at luftveiene er frie og at respirasjonen er fin, forteller Nymo.
Under bedøvelse sjekkes elgens helsetilstand grundig. Lengde og en rekke andre fysiske mål tas, det tas prøver av hår, og det tas blodprøver for å screene for blant annet infeksjonssykdommer. Disse prøvene oppbevares i mange år, slik at man også kan gå tilbake og gjøre undersøkelser i etterkant. Nymo forteller at de også bestemmer alder på elgen ved å studere tennene til dyrene. Forskerne tar også avføringsprøver for blant annet å vurdere parasitter, ved å ta på en hanske og ta ut avføring.
Forskerne sjekker også drektighet ved såkalt rektalisering. De stikker en hånd inn og kjenner på livmoren for å vurdere om der er kalv eller ikke.
– Det er veldig lett å kjenne om der er noe liv eller ikke, men det er vanskelig å se fra utsiden om en elg er gravid. Dette er fordi slike dyr er nødt til å ha en drektighet som gjør at de kan flykte fra rovdyr. De må kunne løpe raskt for å redde sitt eget liv, forteller veterinæren.
Til slutt merkes elgen med GPS-krave og øremerke.
Nymo forteller at de reverserer alltid bedøvelsen når de er ferdig med prøvetakingen. Så følger de med elgen, ser at den begynner å puste fortere, ørene begynner å røre på seg og blikket blir klarere. Etterhvert reiser elgen seg og går videre tilbake til sitt vanlige liv i skogen som om ingenting hadde hendt.
Kunnskapsbasert forvaltning
Forskningsprosjektet som Ingebjørg Helena Nymo er med på, ledes av Göran Ericsson og Fredrik Stenbacka fra Sveriges lantbruksuniversitet og Jon Martin Arnemo fra Høgskolen i Hedmark. De geografiske områdene som undersøkes bestemmes av forvaltningen i Sverige. Elgpopulasjonen må undersøkes fordi det jaktes på elg. Man trenger kunnskap om populasjonen, slik at man kan fatte gode beslutninger.
– Dette arbeidet er viktig fordi vi vet såpass lite om sykdomsbildet til elgen, forteller Nymo. Noen elger hadde gamle skader på øynene, noe som kan være fra en kvist i øyet, fra slåssing eller fra øyebetennelse. Øyebetennelse er et stort problem hos reinsdyr, men vi vet lite om hvor utbredt dette er hos elg, forteller Nymo.
Hun sier at hvis elgen er syk, så legger den seg bare ned for å dø, den oppsøker jo ikke veterinær. Derfor tar de blodprøver for å undersøke antistoffer, for å se om den har vært eller er syk. De må ta blodprøver hos friske dyr for å få et overblikk over hva som finnes i populasjonen.
Sørpå har en del elg vært plaget av hjortelusflue, noe som kan føre til hårtap, kløe i pelsen og store sår. Dette kan i verste fall føre til at elgen dør. Foreløpig er det for kaldt for dette her i nord.
– Klimaendring kan føre til at vi får flere sykdommer her i Nord-Skandinavia. Omgivelsene vil endre seg, og forholdet mellom vert og patogen kan derfor også endre seg. Derfor er det viktig at vi følger med på våre ville dyrepopulasjoner, for å observere endringer i sykdomsbildet, avslutter Nymo.
