Veileder unge om kjønnsidentitet
 |
| Illustrasjonsfoto: COLOURBOX |
Som eneste i landet, huser Grünerløkka Familiehus en helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og transungdom (LHBT). Og for ungdom som synes det er vanskelig å snakke om tanker rundt seksuell tiltrekning, kjønn og identitet.
- I de siste årene er det flere som forteller at de er født i såkalt « feil kropp», eller har tema knyttet til kjønnsidentitet. Dette er like skummelt som det var å fortelle om homofili tidligere, sier Wik.
Sammen med en lege og en psykolog jobber hun tett med disse ungdommene og unge voksne mellom 13-30 år. Hit kan de komme og snakke om ulike temaer knyttet til kropp, forelskelse, seksualitet og kjønnsidentitet. Wik forteller at de er opptatt av å møte de som kommer med omsorg og åpenhet, med utgangspunkt i den enkeltes behov for hjelp. Selv er hun levende engasjert og brenner for arbeidet sitt. Hun er opptatt av å trekke fram styrkene til ungdommen, hjelpe dem til å finne fram i en forvirrende situasjon og støtte dem og gi råd når de skal ta den vanskelige samtalen med foreldre og nettverk.
Takler det ulikt
Det er store forskjeller på hvordan familiene takler at ungdommen for eksempel ønsker å endre på det kjønnet de fikk tildelt.
-Noen av foreldrene støtter ungdommen og håndterer dette på en god måte. Mens andre har et mer problematisk forhold til dette. Det er ikke tema. Noen miljø forsøker til og med å drive det bort med voodoo, eller miljøterapi, forteller Wik.
Reiser rundt
Informasjon er viktig. Derfor reiser Wik, sammen med helsestasjonens psykolog Ronny Aaserud, rundt på skoler og forteller om hvor viktig det er å ta disse ungdommene på alvor, hvordan ungdommene kan ha det og hvordan man kan ta kontakt om man har det på samme måte. Kanskje fører det til at noen ringer, dropper innom, eller kanskje fører det til at gutten som har byttet navn, får aksept for den han er. Arbeidet ved helsestasjonen er følelsesladd, krevende og viktig.
- Vi jobber med nettverket og drar rundt på skoler. Her informerer vi og forteller om hvor viktig det er for eksempel med navnebytte. Vi forklarer at det er en menneskerett å få lov til å definere selv hvem man er. Noen lærere nekter, mens andre aksepterer det heldigvis, sier Wik.
Subtile tilbakemeldinger
Mange barn og ungdommer som kommer til helsestasjonen har vært i behandling for ulike diagnoser, uten at man har tenkt nok i gjennom hva som kunne ha vært underliggende for symptomene. Mange som skiller seg ut fra mengden blir også behandlet annerledes av omgivelsene.
-Dette har nok med å gjøre at vi er vant til to kategorier mennesker og det er vanskelig for oss å ta inn flere. Men hvis man har gått lenge og hatt det sånn er det vanskelig å skille hva som er hva. Det er mye tilleggsproblematikk, sier Wik.
-Det handler om å være menneske. Det skjer noe med deg når du får subtile tilbakemeldinger om at du er «feil» fra 4-5 års alderen. La barna være som de er, og få være i det uttrykket som de signaliserer er riktig for seg. Litt utforskende, oppfordrer Wik.
Symptomer
Symptomene ungdommene bærer på kan strekke seg fra skolevegring, depresjoner, selvskading og til følelsen av at noe ikke stemmer overens med kjønn og kropp.
-Det er sånn det føles for dem. De tenker; «Noe er feil med meg, noe er feil med kroppen min». Men når du møter disse menneskene, kommer det veldig tydelig frem at det egentlig er noe feil med samfunnet, som ikke greier å forholde seg til det mangfoldet som finnes blant oss, når det gjelder kjønn og kjønnsuttrykk. Derfor blir det viktig for oss å formidle at «Akkurat sånn er du, og du er ikke alene», sier Wik.
Helsestasjonen har en egen gruppe for transungdom. Her kan ungdom møte andre som har lignende utfordringer, knyttet til det å bryte sentrale normer i samfunnet. Det hjelper mye bare å se at man ikke er alene.
-Noen har mange utfordringer knyttet til det å skille seg ut og «være utenfor». Det er mye skolevegring. Hvis man fikk tildelt guttekjønn ved fødsel, men opplever å være kvinne, kan kroppen bli vanskelig å bo i. Vi snakker mye om hvordan disse følelsene kjennes i kroppen. Noen vil endre mye på kroppen sin. Andre ikke.
 |
| Ingun Wik |
På vent
Når det gjelder de ungdommene som har kommet inn i puberteten og som opplever at de har behov for å endre det ytre slik at det stemmer i mere med den indre opplevelsen av kjønn, kan Ingun opplyse at 13-14 års alderen kan være et gunstig tidspunkt når det gjelder å sette puberteten «på vent». Ved å stoppe en ytterligere utvikling i mannelik eller kvinnelik retning, kan man unngå at de kroppslige endringene blir så store. Hvis det da etter hvert blir aktuelt å starte opp med hormoner eller andre tiltak slik som behandling på Rikshospitalet, viser forskning fra Nederland at sluttresultatet blir bedre. Mennesker som opplever at de ikke får hjelp til å utrykke sin kjønnsidentitet på den måten som kjennes riktig ut for seg, kommer nemlig dårlig ut i levekårsundersøkelser, de kommer høyt opp på selvmordsstatistikken og er høyt representert med selvskading og annen risikoatferd, sier Ingun.
Wik svarer også på spørsmål på Ung.no en nettside i regi av Bufdir, som er en nettside som tar opp aktuelle tema som opptar ungdom. Her kan ungdom stille spørsmål og legge inn kommentarer som går på nettopp kjønn og identitet.
| FAKTA OM HELSESTASJONEN FOR LHBT-UNGDOM |
|
