Artikkelen er hentet fra nettstedet hardudetideg.no
- Heller lærer enn lege
– Hver gang jeg går gjennom gangene på vei til naturfagstimen tenker jeg på hvordan jeg kan gi elevene et praktisk innslag i timen.
En enkel plastpose kan brukes til å illustrere hvordan en lunge fungerer, og forklare hvilken rolle mellomgulvet spiller for pusten vår, forteller lærerstudent Kristina Torbergsen.
Egentlig begynte jeg på medisinstudiet, men skjønte fort at det ikke var helt for meg. Permisjon fra medisinstudiet ga meg mulighet til å prøve noe helt annet. Jeg ble lærervikar på en ungdomsskole, og opplevelsen ga meg en helt annen retning i livet. Gløden og given jeg fikk av å jobbe med unge mennesker som hadde framtida foran seg var rett og slett inspirerende!
Egentlig begynte jeg på medisinstudiet, men skjønte fort at det ikke var helt for meg.
Jeg liker å lære bort, stå foran klassen og lede dem. Men av og til er det elevene som lærer meg noe. Internett har gitt barn en helt annen mulighet til å spesialisere seg i ting de er interessert i. Jeg har hatt femteklassinger som kan darwinismen opp og ned, eller har lest i detalj om pytagoras læresetning. Det er viktig å være ydmyk for at elevene dine noen ganger kan mer enn deg om enkeltområder, og å oppmuntre den nysgjerrigheten. Min største overraskelse etter at jeg begynte på lærerstudiet var å oppleve hvor smarte barn er. Vi har en tendens til å undervurdere dem, men alle barn har noe som de er kjempeflinke til.
Noe av det jeg er mest stolt av å ha fått til i praksis var å få en hel barneskoleklasse til å bli kjempeinteresserte i kjemi og fysikk. Slike fag er ofte er litt abstrakte og vanskelige for barn å forstå, men de var oppriktig interesserte, ville lære mer, og ville jobbe med det når de ble voksne. En positiv innstilling til realfagene i tidlig alder er avgjørende for holdningene de samme barna har når de en dag skal velge studieretning.
Noe av det jeg er mest stolt av å ha fått til i praksis var å få en hel barneskoleklasse til å bli kjempeinteresserte i kjemi og fysikk.
Som matematikklærer ser jeg også hvor viktig det er å legge et godt grunnlag i tidlig alder. Problemene en tiendeklassing har i matematikk kan ofte spores til feillæring helt ned på barneskolen. Har du ikke gangetabellen på inn- og utpust fra 3. klasse, sliter du mer på eksamen i 10. klasse.
Å ha en jobb der jeg kan være med på å utvikle gode samfunnsborgere og skape læringsarenaer er veldig viktig for meg. Jeg brenner for at alle skal få de samme mulighetene, en god plattform i livet sitt.
Læreryrket er spennende, ingen dager er like. Du får være kreativ og langt på vei forme din egen arbeidsdag. Utfordringen er å få gjennomført alt man har lyst når tiden er begrenset og ressursene ikke alltid er de største.
Jeg håper jeg blir en engasjerende, spennende og faglig dyktig lærer, som evner å skape tillit i klasserommet og gode relasjoner med elevene mine.
Kristina Torbergsen går master på lærerutdanninga i Tromsø. Hun har spesialisering i naturfag og matematikk.
Intervju: Stian Gamst Johnsen
27 år fra Tromsdalen, 5-10. på 4. året.
- Hvilket masterfag har du, og kan du fortelle litt om det?
Jeg har matematikk som masterfag. Jeg hadde i utgangspunktet valgt samfunnsfag, men valgte å bytte til matematikk, og ble veldig positivt overrasket da jeg startet på dette faget. Jeg ble inspirert av gode forelesere, og det førte til at jeg begynte å se på matematikken på en helt ny måte i forhold til hvordan jeg så på faget som elev selv i skolen. Jeg syntes det er spennende og utfordrende å finne nye måter å undervise på, og det å forsøke å inspirere for å trigge elevenes interesse for matematikk.
Ellers har jeg fagene naturfag og kroppsøving. Jeg har lagt meg litt på en realfagslinje, men kroppsøving har jeg valgt for å kunne se elevene på en mer praktisk arena. Jeg syntes det er viktig, for å kunne se alle elever vise sine styrker på ulike arenaer.
- Hvordan er det å være student på master i lærerutdanning?
Jeg trives veldig godt som student, og liker den friheten man får her på utdanningen. Det er også et veldig godt studentmiljø her, både på eget kull og på tvers av kullene. Vi finner på ting sammen, blant annet har vi hvert år dratt på flere sosiale turer. Vi er en godt sammensveiset gjeng. Måten studiet er lagt opp kan være en grunn til det, siden vi har undervisning i små grupper når vi har fag. Da blir man godt kjent med hverandre. Når man har et nytt fag vil det være en ny gruppe, og man blir da bedre kjent med andre på utdanningen.
- Hva er det mest positive ved denne utdanningen?
Jeg syntes visjonen med utdanningen er det mest positive. Det at de prøver å heve statusen til lærere ved å gi mer faglig tyngde, og en mastergrad. Ideen og modellen rundt hvordan utdanningen er lagt opp er bra, og jeg tror at det med en slik faglig tyngde vil bli flere gode lærere. Det gode sosiale miljøet er også så klart veldig positivt.
- Hvorfor valgte du denne utdanningen?
Jeg har alltid tenkt på å bli lærer, men syntes ikke at utdanningen og yrket tidligere har hatt den statusen den fortjener. Så når det nå ble opprettet en 5-årig mastermodell i Tromsø ville jeg være en del av det. Siden jeg går på det første kullet har vi fått mulighet til å påvirke store deler av utdanningen og være med på å bygge den opp. Ellers synes jeg læreryrket virker spennende, og jeg liker å jobbe med mennesker, men jeg hadde ikke søkt om det ikke var masterutdanning.
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg startet på utdanningen. Det er mange dyktige folk som skal bli lærere, og jeg trives veldig godt her.
|
|
|
|
|