Avdekket håndhygieneslurv på UNN
 |
|
Reglene for håndhygiene på norske sykehus er strenge, |
– Et nedslående resultat, sier smittevernoverlege ved UNN, Torni Myrbakk.
Hun er ikke fornøyd med at en observasjonsundersøkelse gjort av medisinstudent ved UiT, Kristin Olsen, viste slurv i håndhygienen ved sykehuset.
Kun 19 prosent av helsepersonellet som ble observert oppfylte kriteriene for håndhygiene. Reglene er at de alltid skal utføre håndhygiene:
- Før pasientkontakt
- Før sterile prosedyrer (som for eksempel å sette inn en veneflon)
- Etter fare for kontakt med kroppsvæsker
- Etter pasientkontakt
- Etter kontakt med pasientens omgivelser
Beskytter seg selv, ikke pasienten
Kristin Olsen observerte pasientbehandlingen ved noen avdelinger i UNN Breivika, og resultatet viste at kun 28 prosent av de ansatte spritet hendene før pasientkontakt. 46 prosent spritet etter kontakt med pasientens omgivelser.
– Dette kan tyde på at de ansatte i hovedsak spriter hendene for å beskytte seg selv for bakterier fra pasienten, men man må ikke glemme at man også skal beskytte pasienten, sier Olsen og legger til at prosentene er beregnet ut fra 69 registrerte tilfeller. Dette inkluderer samme pasient flere ganger, samt noen av de samme ansatte for hver pasient.
Slurv i hanskebruk
Det Olsen også la merke til da hun fulgte med på pasientbehandlingen, var at det slurves med hanskebruk.
– De ansatte beskytter seg selv med hansker, men de tar gjerne på tastatur og klør seg i håret med de samme hanskene som de behandler pasienten med.
I observasjonsundersøkelsen intervjuet hun pasientene om hva de syntes om håndhygienen, og de fleste sa at de stort sett var fornøyde.
– Det kan tenkes at pasienter generelt ikke vet hvor strenge reglene egentlig er, bemerker Olsen, som forteller at det også ble registrert at enkelte ansatte gikk med klokker, ringer og i noen tilfeller private klær eller skitne frakker. Dette er i strid med reglementet for arbeidstøy.
Obligatorisk hygienekurs
Smittevernoverlege Torni Myrbakk er glad for at Kristin Olsen har sett på håndhygieneprosedyrene ved UNN.
– Vi har aldri før hatt en lignende undersøkelse hos oss, men tilsvarende studier ved andre sykehus viser at ansatte kun utfører håndhygiene i ca halvparten av de tilfellene hvor det skulle vært utført, sier Myrbakk som var veileder for medisinstudent Kristin Olsen.
Myrbakk poengterer at man ikke må svartmale situasjonen helt: Det er gjort få observasjoner under en begrenset tidsperiode.
– Uansett så håper jeg på en forbedring, så hvis disse skuffende funnene resulterer i at ansatte hos oss blir bedre på håndhygiene, har vi oppnådd noe positivt. Det er også besluttet at alle ansatte ved UNN HF skal gjennomgå et obligatorisk e-læringskurs i håndhygiene.
Les også: Hvorfor blir snille bakterier farlige
Les også: Fra harmløs til versting (entereokokken er dagens verste sykehusbakterie)
