Samarbeid gjør undervisning bedre
 |
| - En måte å bli bedre på, er å danne praksisfellesskap lokalt i fagmiljøene ved universitetene, møteplasser som bygger på pedagogisk teori og begreper og på den måten åpne og utfordre lærernes undervisning, sier Ragnhild Sandvoll. |
Studietilbudet i Norge gått fra å være et tilbud for eliten til å bli en rettighet for mange, og antall studenter har i perioden 2003 – 2013 økt med rundt 50.000. Fra 60-tallet og fram til i dag har tallet økt fra rundt 6000 til 269.063 (2013).
– Det gjør at studentgruppen er mer sammensatt enn før, og motivasjonen til å studere er kanskje ikke like sterk hos alle. Det må vi ta hensyn til i vår undervisning, sier Ragnhild Sandvoll, førsteamanuensis ved Result, UiT Norges arktiske universitet.
Mulighet for å lykkes
Samtidig som antallet studenter øker, viser tatt fra Statistisk sentralbyrå at bare halvparten av de mannlige studentene og 37 prosent av de kvinnelige studentene klarer å fullføre en grad ved universiteter eller høyskoler i løpet av ti år.
– Mens vi tidligere snakket om at alle har en rett til høyere utdanning, bør vi kanskje fokusere mer på at alle skal ha en reell mulighet til å lykkes med sine studier. En måte å gjøre det på, er å se på undervisningspraksisen vår, sier Sandvoll. Hun har nylig skrevet en doktorgrad med tittelen «Fra strategisk plan til praksis. En studie om forutsetninger for utvikling av undervisning i høyere utdanning».
Praksisfellesskap
Ett av funnene i studien er at gode intensjoner i planer og strategidokumenter i liten grad gjenspeiles i undervisningspraksis.
– Nøkkelen til å lykkes finner vi først når flere går sammen om å jobbe med undervisningspraksisen i fellesskap, mener Sandvoll. Det står i motsetning til at flere av de hun intervjuet fortalte om en universitetskultur hvor undervisning primært blir sett på som noe privat, noe som verken ledelsen eller andre skulle blande seg inn i.
– Det er fortsatt enkelte som er skeptisk til å slippe andre inn i egen undervisningspraksis. Dermed blir både utvikling av undervisning og selve undervisningen betraktet som en privat praksis i lukkede rom. I tillegg har ikke undervisning like høy status som forskning. Det er forskning som gir størst uttelling med tanke på egen karriere i akademia, sier UiT-forskeren.
Vil lære
Sandvoll har selv undervist i universitetspedagogikk ved UiT i flere år, og gjennom jobben har hun møtt mange universitetslærere som er genuint opptatt av undervisning og læring, og som ønsker å utvikle egen undervisningspraksis.
– En måte å bli bedre på, er å danne praksisfellesskap lokalt i fagmiljøene ved universitetene, møteplasser som bygger på pedagogisk teori og begreper og på den måten åpne og utfordre lærernes undervisning, sier førsteamanuensisen. Fellesskapene trenger ikke være formelle grupper, de kan like gjerne være lunsjseminarer eller andre diskusjonsarenaer hvor lærere kan få faglig påfyll og et møtested hvor de kan dele erfaringer og synspunkter. På Sandvolls egen arbeidsplass UiT Norges arktiske universitet i Tromsø inviterer Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) til månedlige lunsjseminarer hvor alle med interesse for pedagogisk utviklingsarbeid er velkommen.
Samtaler
– Fagpersoner fra ulike fakulteter inviteres til å innlede, og vi får i gang samtaler, erfaringsdeling og meningsutvekslinger, forklarer Sandvoll, og legger til at de ser på det som en fordel at lunsjseminaret består av personer fra forskjellige fagmiljøer.
– På den måten får vi snakket om undervisning og undervisningsmetoder, ikke bare om eget fag, sier Sandvoll. Forskningen viser nettopp at dersom slike praksisfellesskap blir etablert, vil lærerne reflektere over egen praksis, dele ideer og endre undervisningen sin.
– Ved å vektlegge praksisfellesskap og styrking av det for å utvikle undervisning, flyttes fokuset fra den enkelte lærer til fellesskapet. Det er sentralt for å øke kvaliteten på undervisning, sier Ragnhild Sandvoll.
Bli en bedre lærer: Onsdag 25. mars er rollespill som undervisningsaktivitet tema for lunsjseminaret ved UiT.
Nøkkelpunkter for å få til god undervisning
- Økt profesjonalisering av undervisning gjennom å tilegne seg teorier og begreper om læring og undervisning i høyere utdanning, samt fokus på betydningen disse kan ha for konkret praksis
- Legge til rette for praksisfellesskap for lærerne
- Mer studentaktive læringsformer
- Tydeligere læringsmål
- Økt bruk av underveisvurdering
- Økt bruk av medstudentvurdering
