Hva er det med hundekjøring?
I morgen starter Finnmarksløpet i Alta. På startstreken står 133 deltakere, fordelt på 1000, 500 og 200 kilometer. Sistnevnte er juniorklassen med ni startende. Løpet ble første gang arrangert i 1981 med tre startende spann og bare et lite knippe spesielt interesserte. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement.
 |
| Harald Tunheim har opplæring av studenter på hundekjøring. Foto: Tommy Hansen |
Fra i år er hundekjøring også blitt et eget universitetsfag ved UiT Norges arktiske universitet, som en del av tredje året i bachelor i friluftsliv. Førstelektor ved Idrettshøgskolen, Rune Waaler, underviser i hundekjøring. Han mener det ligger mange følelser bak interessen for denne idretten.
– Mange har en fascinasjon for det uendelige slitet. Det er en uendelig oppofrelse og en voldsom lidenskap, sier Waaler.
Stjernestatus
Han forteller at folks syn på hundekjøring har endret seg de siste ti årene, fra å være en idrett mange ikke visste så mye om, til å bli noe man nå til og med kan studere. Da Robert Sørlie vant Iditarod i Alaska i 2003, som første nordmann, var det knapt noen i Norge som visste at løpet fantes. Da han vant også to år etter, skjedde det en endring. Nasjonale medier som NRK og Dagbladet hadde store oppslag, og folk fikk øynene opp for sporten. Samtidig har den populære villmarkskjendisen Lars Monsen laget serier om seg og hundene sine, noe som har skapt enda større interesse. Det var også en milepæl at NRK begynte med daglige sendinger fra Finnmarksløpet i 2009, og siden har interessen hos det norske folket eksplodert.
– Finnmarksløpet er blitt en stor motor i utviklingen av hundesporten i nord og i Norge ellers. Men hvis man går bakenfor disse milepælene, finner man en fascinasjon for det uendelige slitet. Det koster 300 000 kroner gjennom året for å bli startklar, og hundekjørerne bruker 55 timer i uka på å trene hundene i månedene november-april, da de kan kjøre på snø. Og så er det bikkjene da. Levende, vakre dyr, som er gode å ta på, og hyggelige og sympatiske å samarbeide med, sier Waaler.
Les også: Vi finner lykke i blodslit
Får drahjelp
UiT har et nært samarbeid med Finnmarksløpet, som også er praksisarena for studentene som tar friluftsliv. Waaler forteller at løpet er viktig for studiet, særlig nå som hundekjøring har fått en så stor plass.
– Løpet er en drahjelp for oss. Da vi bestemte at hundekjøring skulle gi ti studiepoeng og ikke bare være en liten del av friluftsliv, ble Finnmarksløpet enda mer viktig. Studentene er inne i alle funksjoner. De er blant annet TD-assistenter, i sekretariatet, oversetter informasjon til tysk, og tar seg av elevene ved folkehøgskolen 69 grader nord. Studentene som i år har sjekkpunktet på Levajok, er stort sett ordinære friluftslivstudenter, som skal ta hundekjøring om to år. Dermed har de tjuvstartet litt med emnet hundekjøring, sier Waaler.
Les også: Hundekjøring blir universitetsutdannelse
Daglig leder i Finnmarksløpet, Gunnar Nilssen, er veldig glad for samarbeidet med UiT.
– Vi setter veldig stor pris på samarbeidet og er veldig positive til at studentene bidrar til at vi kan gjennomføre Finnmarksløpet. Både gjennom den kompetansen de har og at de er mange som kan bidra på ulike områder, sier Nilssen.
Formidler kunnskap
I studiet hundekjøring har studentene halvparten praksis og halvparten teori. De lærer de mest grunnleggende ferdighetene man må ha som hundekjører, og her samarbeider UiT med den legendariske hundekjøreren Harald Tunheim. I tillegg lærer de det pedagogiske, psykologiske og samfunnsmessige perspektivet på hundekjøring. De skal skrive rapport fra de to ukene med ren
 |
| Hundekjøring fascinerer stadig flere mennesker. Foto: Tommy Hansen |
praksis, der Finnmarksløpet inngår, noe som ender opp i en nettside om hundekjøring. Her bruker de en mal fra Alaska, som kalles Teachers and students on trail fra Iditarod. Hensikten er at studentene skal formidle kunnskapen om hundekjøring.
Waaler mener noe av det viktigste ved studiet er å se på hundekjøring som et samfunnsfenomen, i lys av modernismen. Et tema han selv har studert inngående.
– Jeg har sett på hvordan trendene i det moderne samfunnet påvirker hundekjøring og om det er hundekjørerne selv som setter agendaen, eller om det er samfunnet som gjør det gjennom markedskrefter, globalisering og sportifisering, sier Waaler.
Etikk er viktig
Studentene har også etikk i hundekjøring som tema for noen av innleggene de skriver. Dette er også viktig i Finnmarksløpet. Det er veterinærer på alle sjekkpunktene, som følger med på hundenes tilstand, og alle hundene skal også sjekkes før start. En hund kan bli nektet å stille til start hvis den ikke er fysisk skikket til å gjennomføre løpet, forteller Waaler.
– Det er blitt større konsensus blant veterinærer, kjørere, arrangører og Mattilsynet om hvordan hundene skal se ut. Man må også ha gjennomført et rekrutteringsløp, sier Waaler.
Han mener det gir gode jobbmuligheter videre å studere hundekjøring, spesielt innenfor naturbasert reiseliv. Med praksis fra Finnmarksløpet lærer man også mye om å organisere store arrangementer og alt som hører til av logistikk. Hvis det blir aktuelt å utvide hundekjøringsstudiet ved UiT, vil reiselivsperspektivet få større plass, sier han.
– Slik som friluftslivsstudiet er lagt opp nå, har studentene første året i Alta, så ett år på Svalbard som naturguide, og så kommer de tilbake og har hundekjøring. Da blir det naturlig å vinkle hundekjøringen mot naturguiding, avslutter Waaler.
