Sensor for oppfølging av kronisk lungesykdom
 |
| Portugisiske Andre Dias er informatiker og har jobbet med utvikling av en sensor som skal kunne hjelpe pasienter med KOLS og Cystisk fibrose å forebygge akutt lungebesvær. Foto: Dias |
Andre Dias har nylig fullført sin doktorgradsavhandling i et samarbeid mellom Tromsø telemedisinske laboratorium (TTL), institutt for informatikk ved UiT og Technische Universität München (TUM). Der har han sett nærmere på hvordan datateknologi kan bidra til en bedre hverdag for mennesker med kroniske lidelser.
Selvhjelp med brukervennlige måleinstrumenter
I en verden der stadig flere oppnår høy alder og behovet for helsetjenester øker, vil det å kunne gjøre flere selvhjulpen i sin håndtering av sykdom, gi bedre livskvalitet for den enkelte, forebygge akutte situasjoner og spare ressurser i helsevesenet. Ulike typer måleinstrumenter har vært benyttet til å følge opp pasienter, men felles for mange av måleinstrumentene er at de er lite hensiktsmessig utformet og ikke praktiske å ha med seg eller på kroppen og at batterier må byttes ofte.
Testet om aktivitetsnivå kan kolbes til anfall med pustebesvær
I sitt doktorgradsarbeid har Dias sett på muligheten til å forutsi episoder med akutt pustebesvær og hyperventilering for pasienter med KOLS og Cystisk fibrose, gjennom kartlegging av deres daglige aktivitetsnivå. 250 pasienter var inkludert i studiet, der alle ble utstyrt med sensor som målte deres fysiske aktivitet i opptil 14 dager. I tillegg til å forske på applikasjonen har også en brukervennlig design av sensoren vært i fokus, dvs at sensoren skulle være liten og lett og enkelt kunne festes med et elastisk belte rundt for eksempel midje eller ankel.
 |
| Bildet viser en KOLS pasient som tester sensorer for plassering på arm og hofte. Foto: Dias |
-Vi så at innsamling av data og metodene vi benyttet fungerte, men vi hadde rett og slett for få tilfeller av akutt lungebesvær i vår pasientgruppe i testperioden til at vi kunne finne et mønster i aktivitetsnivå knyttet opp til akutte situasjoner, Dias oppsummerer sitt doktorgradsarbeid på telefon fra sitt nye arbeidssted i England.
-En eventuell fremtidig testing bør inkludere et større antall pasienter.
Ny teknolog krever mindre plass
Potensialet for å finne applikasjoner som kan hjelpe mennesker med kroniske sykdommer øker med bedre teknologi og mindre plasskrevende teknologi, det finnes applikasjoner tilgjengelig for folk flest som også kan få ny anvendelse innen medisinsk oppfølging.
-I fremtiden kan man godt tenke seg slike sensorer integrert i allerede eksisterende «aktivitetsarmbånd» som for eksempel Nike og andre leverandører av sportsutstyr tilbyr, avslutter Dias
Andre Dias er fra Portugal og tok sin master ved Universitetet i Coimbra i Portugal. I Tromsø jobbet han ved TTL fra 2008 inntil han fullførte sin doktorgrad 25. mars 2014. Alexander Horsch ved UiT og TUM, og Gunnar Hartvigsen ved UiT, var veiledere under doktorgradsarbeidet.
