Millionbeløp til kreftforskning i Tromsø
 |
| Kreftforskerne Ole Morten Seternes og Espen Åberg, ved Institutt for farmasi, UiT, kartlegger arvestoffene til nordnorske kreftpasienter. De er med i et nasjonalt samarbeid som har som hovedfokus å utvikle pasienttilpasset kreftbehandling. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Det er bare å takke, vi får ikke penger hver dag, smiler kreftforsker Espen Åberg ved Institutt for farmasi, UiT.
Nylig fikk forskningsgruppa han er med i 100.000 kroner fra Erna og Olav Aakres stiftelse, som til sammen ga 1,3 millioner kroner til kreftforskning ved UiT.
Pasienttilpasset kreftbehandling
Den ferske kapitalen skal blant annet gå til et svært aktuelt forskningsprosjekt, for Åberg og hans team forsker på noe som er høyt prioritert for tiden: Pasienttilpasset kreftbehandling.
Årets Krafttak mot kreft, i regi av Kreftforeningen, hadde dette som tema, og Åberg forteller at forskningsmiljøet han er en del av i Tromsø er lite, men effektivt.
Han og forskningsgruppeleder Ole Morten Seternes er nemlig blitt en del av et stort nasjonalt samarbeid, kalt Norwegian Cancer Genomics Consortium (NCGC).
Ifølge NCGC er pasienttilpasset behandling svært viktig. Vi har alle en unik sammensetning av arvelige varianter av gener som påvirker hvordan kroppen omsetter og reagerer på kreftbehandlingen, samt hvilke sen- og bivirkninger vi kan få av den. Disse forskjellene påvirker også hvordan den enkelte kreftsvulst responderer på behandlingen.
Les også: Mot individualisert behandling av lungekreft
Kartlegger arvestoffet vårt
Ole Morten Seternes forteller at han er glad for at også fagmiljøet i Tromsø i 2013 ble med i det store prosjektet til NCGC, fordi dette åpner opp for at også kreftpasienter i Nord-Norge kan få analysert sitt genmateriale.
– Vår nisje er å undersøke hvilke følger mutasjoner i arvestoffet har for funksjonen til proteinene de koder for. Endringer i enkelte proteiner kan føre til kreftutvikling, forklarer Seternes.
– Hver kreftsvulst har et unikt sett mutasjoner, og vi ønsker å skreddersy kreftbehandlingen. Derfor kartlegger vi arvestoffer til kreftpasientene, legger han til.
 |
| Disse kreftforskerne ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, fikk penger fra Erna og Olav Aarkes stiftelse i år. |
Et komplisert puslespill
Kreftforskning er et puslespill som ikke er helt ferdig, mener kreftforsker Tom Dønnem ved Institutt for klinisk medisin ved UiT. Jo flere brikker man har fått på plass i puslespillet, desto enklere er det å se deler av bildet som kan gi mening. Pusler man flere i lag og samarbeider godt, er det større sjanse for at man raskere finner noe som gir mening og kan brukes i diagnostisering eller behandling av kreft.
Les også: Finner den beste angrepsmetoden på kreftsvulsten
Kreftceller er som en defekt by
– Kreft er ikke én sykdom, det er flere ulike sykdommer, forklarer Espen Åberg og sammenligner sin kreftforskning med en by.
– Cellene er byen, og proteinene er arbeidere. Når det skjer en mutasjon, så gjør proteinene jobben sin annerledes, og byen fungerer ikke ordentlig lenger.
– Det vi driver med er nytt og uhyre komplisert. Håpet er at vi skal finne ut hva som er konsekvensene av ulike kreftmutasjoner og at vi finner behandling som er riktig tilpasset disse , sier Seternes som forteller at man har en suksesshistorie med leukemipasienter.
Les også: Skal finne de tidligste kreftsymptomene
Takknemlig dekan
Dekan Arnfinn Sundsfjord er stolt av kreftforskningen som gjøres ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, og han er veldig takknemlig for pengene som utbetales av Erna og Olav Aakres stiftelse.
– Dette er det viktigste fondet vi har for vår kreftforskning, og de som får penger er ledende også nasjonalt. Det er gledelig å se at vi har bygd et så sterkt forskningsmiljø at det er en stor kamp om å få disse tilskuddene, uttaler han.
