Indirekte risiko knyttet til homeopati

Med homeopatisk praksis følger det en indirekte risiko. Dette fordi homeopater uten medisinsk- og homeopatifaglig kompetanse ikke skiller mellom faktisk forverring av pasientens symptomer, og homeopatiens førstegangsforverring.
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Øvergård, Renate Alsén
Publisert: 01.04.14 00:00 Oppdatert: 02.04.14 14:51

Pasienter som oppsøker homeopater er stort sett fornøyde, men det er kontroversielt om midlene har noen virkning. Foto: Colourbox.com

Med førstegangsforverring mener homeopatene at det forventes en forverring av pasientenes symptomer før man blir bedre. Konsekvensen kan være at pasientene aksepterer forverringen og venter for lenge med å oppsøke lege. Dette viser en fersk doktorgradsavhandling utført av stipendiat Trine Stub ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).

– Homeopater bør være oppmerksomme på at behandlingen de gir kan gi bivirkninger i form av at pasientenes symptomer blir verre. Likevel er den største risikoen knyttet til homeopatisk praksis og behandleren, mer enn selve det homeopatiske middelet. Farlige situasjoner kan oppstå hvis homeopater uten medisinsk kunnskap ikke sender pasientene til konvensjonell behandling når dette er nødvendig, sier Stub.

Forverring av symptomene

Stub utførte en undersøkelse blant 288 pasienter som har oppsøkt homeopat. Hele 26 prosent oppga at de opplevde en forverring av symptomene. Ni prosent av deltagerne opplevede forverringer som ble klassifisert som bivirkninger og 17 % opplevede forverringer som ble klassifisert som homeopatiske forverringer.

– Bivirkningene i dette studiet var ikke alvorlige. De ble klassifisert som lette til moderate forverringer.

Men Stub viser til andre tilfeller hun vet om som har blitt alvorlig. Blant annet en episode fra Tyskland der et lite barn med atopisk eksem ble behandlet av homeopat. Eksemet ble bare verre, men homeopaten mente dette bare var førstegangsforverring. Etter fem måneder havnet jenta på sykehus og da var situasjonen livstruende.

– Dette er da et ekstremt tilfelle, men lovverket er for liberalt. Homeopat er ingen beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg homeopat, fortsetter Stub.

Homeopatiutdannelsen er femårig ved Norsk Akademi for Naturmedisin. Stub er selv homeopat, og forteller at temaet er kontroversielt blant homeopater.

– Det er delte meninger om de homeopatiske medikamentene gir bivirkninger eller ikke. Noen mener at de ikke gjør det fordi de ikke inneholder noe farmakologisk, mens andre mener at bivirkninger eksisterer.

– Fordel med medisinsk kunnskap

Stubs har også gjennomført fokusgruppeintervju med homeopater. Noen av disse var også leger i tillegg til homeopat. Hensikten med intervjuene var å spørre homeopatene selv hvordan de skiller mellom førstegangsforverring og bivirkninger.

Hun fant ut at homeopater håndterer kompleks pasientinformasjon når de evaluerer pasientenes symptomer, og at det er viktig med både medisinske og homeopatfaglig kompetanse for å skille homeopatiske forverringer fra bivirkninger.

– Hvis homeopaten mangler medisinsk innsikt, er det knyttet en indirekte risiko til behandlingen. Er man både homeopat og lege, så er man flink til å skille ut pasienter med alvorlige diagnoser som man bør sende videre. Det er altså en risiko forbundet med homeopati så lenge det ikke er noen formelle krav til hvem som kan praktisere homeopati.

Trine Stub. Foto: Privat

Ingen risiko med middelet

Stub fant også at homeopati er forbundet med lav direkte risiko knyttet til det homeopatiske middelet.

– Det er like stor risiko knyttet til homeopatisk behandling som til placebo og aktive kontroller. Men om det i det hele tatt har virkning er også kontroversielt. Homeopatiske midler er laget av materiale fra dyre- og planteriket samt mineraler. Noen av disse midlene blir så fortynnet at det ikke er biologisk materiale igjen i dem. Man fortynner med vann og melkesukker opptil flere ganger. I homeopati bruker man også midler som er lavt fortynnet slik at det er molekyler igjen i middelet. Disse preparatene har virkninger som kan sammenlignes med urter.

Stub forteller at pasientene som oppsøker homeopater stort sett er veldig fornøyde. Fra sin egen erfaring kommer de fleste pasientene på grunn av muskel- og skjelettlidelser, angst, depresjoner og allergier. Pasienter bruker også homeopati for å styrke immunapparatet når de har kreft.

– Det er ikke vitenskapelig bevist at det virker. Men pasientene forteller at det virker. Det er vanskelig å bevise, og derfor forklares det med placebo-effekten. Men det snakkes om at metodene man bruker vitenskapelig for å klassifisere virkningen ikke er helt optimale å bruke på denne type komplekse terapiformer, siden midlene pasientene får er individuelt tilpasset.

Stub trekker også fram den terapeutiske biten ved å gå til homeopat.

– Pasientene har en lang samtale med homeopaten først. Det blir som en form for terapi, der man får middelet på slutten av konsultasjonen, og man skal ikke se bort fra at denne delen også har positivt innvirkning på utfallet, avslutter Stub. 

 

 

Fakta om homeopati:

 

Homeopati er en av de mest brukte formene for alternativ behandling i Norge.

Homeopater mener at sykdomstegn kommer fordi kroppen jobber med å bli frisk. Derfor prøver homeopater å få i gang eller forsterke sykdomstegn, og dermed hjelpe kroppen å bli frisk. Til dette prøver de seg frem med ulike homeopatiske legemidler.

De fleste homeopatiske legemidler består av rent melkesukker eller en blanding av alkohol og vann. Ifølge teorien bærer de likevel på en spesiell type “energi” som skal ha effekt på kroppen.

Første gang du kommer til homeopat, er det vanlig med en samtale om symptomene du opplever og om deg som person. Homeopaten leter så etter et middel som han mener passer til personligheten din og til symptomene du opplever.

Kilde: Nifab

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Øvergård, Renate Alsén
Publisert: 01.04.14 00:00 Oppdatert: 02.04.14 14:51
Vi anbefaler