Barnevold: Du har plikt til å si i fra
Dersom du har grunn til å tro at et barn utsettes for vold, har du plikt til å melde ifra til barnevernet og politi. Du kan risikere straff om du lar være. Men det viktigste er at du kan redde et barn.
 |
| Statsadvokat Ole B. Sæverud og professor Trude Haugli. Foto: Randi M. Solhaug |
Det forteller statsadvokat Ole B. Sæverud og professor i rettsvitenskap, Trude Haugli.
Torsdag 22. mars startet Barnevoldkonferansen ved Universitetet i Tromsø, og Haugli og Sæverud holdt foredrag for bortimot 500 fagfolk som har jobber hvor de kommer i kontakt med barn.
Deltakerne var blant annet helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger, førskolelærere, lærere, tannleger og psykologer. Men det er ikke bare fagfolk som har et ansvar for å si i fra dersom man mistenker at et barn utsettes for vold.
– Opplysningsplikten, eller meldeplikten, gjelder alle voksne, ansvarlige og samfunnsbevisste mennesker, forteller Trude Haugli.
– Regelen er at dersom du har grunn til å tro at et barn utsettes for vold, så har du plikt til å melde fra om det, understreker Ole B. Sæverud.
Straffbart å ikke avverge
Det finne også noe som heter avvergingsplikt i straffeloven, og den ble skjerpet i 2010. Det innebærer at man har plikt til å kontakte politiet, eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling, hvis man tror det er sannsynlig at det vil bli begått en slik handling.
– All vold mot barn er ulovlig, og derfor kan dere også straffes hvis dere lar være å si noe, sa han til en lydhør sal i Aud 1, før han la til:
– Men det er ikke noe mål for politiadvokater å straffe dere. Vi vil mye heller ha tak er dem som utøver volden. Når det gjelder familievold vet vi at det brukes mye energi fra de berørte partene på å holde det skjult for omverdenen. I disse sakene er det også stor gjentakelsesfare. Har volden skjedd flere ganger, er det nærmest sikkert at det vil fortsette å skje til overgriperen blir stoppet.
Betroelser på en krøllet serviett
 |
| Fra utstillingen "Hvis klær kunne fortelle". Hettegenseren har tilhørt en åtte år gammel gutt som ble mishandlet til døde av sin stefar. Foto: Randi M. Solhaug |
“Å tale er sølv, taushet er gull” heter det. Men å tie om overgrep vet vi kan få svært tragiske konsekvenser for barn.
Åtteårige Christoffer Gjerstad Khile døde i 2005 som følge av at stefaren fysisk mishandlet han over lang tid. Først denne uka står moren tiltalt for ikke å ha grepet inn, selv om hun så at sønnen hadde skader.
– Et annet eksempel: En to og et halvt år gammel gutt blir sendt til lege. Der finner man gamle brudd og nye brudd, og gutten sier “det er pappa som har gjort det”. Likevel var gutten innom fem ulike leger før politiet blir koblet inn. I enkelte tilfeller skulle vi nok hatt melding fra ganske mange, hvis bare folk hadde overholdt meldeplikta si, forteller Sæverud.
Dersom et barn betror seg til deg om mishandling, så har statsadvokaten et godt råd: Skriv ned med én gang det barnet forteller.
– Ikke gå å tenk på det og drøvtygg det i etterkant. Vi mennesker glemmer detaljer veldig fort. De beste betroelsene jeg har sett er skrevet ned på en krøllet serviett, for det var det man hadde tilgjengelig der og da. Det er det vi vil ha - råmaterialet, fortsetter han.
Må unngå bevisødelegging
Dersom man melder i fra om et mulig voldstilfelle, skal man da informere foreldrene om at man har meldt dem til barnevernet?
– Svaret er et klinkende klart NEI. For dersom det er vold inne i bildet, så kan beviser ødelegges. Dersom foreldrene vet, så kommer barnet til politiavhør ferdigbanket og truet, alle barnepornobilder er slettet fra pc’en og tapet og vegger er vasket for flekker.
– Det er også de som spør “Men jeg har dårlige erfaringer med barnevernet. De gjør ingenting, så hvorfor skal jeg si i fra nok en gang?” Svaret er at SELVFØLGELIG må du melde ifra på nytt. At andre ikke har fulgt opp sitt ansvar fritar ikke deg fra ansvar. Barnevernet har for øvrig nå plikt å gi tilbakemelding til melder om de går videre med saken, sier professor Trude Haugli.
– Bør vold alltid politianmeldes i tillegg til å si i fra til barnevernet?
– Ja. Jeg tror ikke det er noe man kan stoppe med dialog. Etter 24 timer vet man at beviser kan bli bort. Etter 72 timer er det nesten umulig med sikre spor, sier Sæverud.
Anonymitet er vanskelig
– Kan man være anonym når man melder ifra?
– For deg som privatperson er det mulig å ringe inn og nekte å oppgi navn eller annen kontaktinfo. Men for fagfolk er det annerledes. I visse tilfeller kan man være det, men det er ikke noe jeg ville ha belaget meg på. Havner saken i retten så har alle parter innsyn i dokumentene. Dessuten må man kanskje vitne. Det er ubehagelig å stå fram med navn, men det er en del av jobben deres, sier Haugli.
 |
| Fra utstillingen "Hvis klær kunne fortelle" som vises i forbindelse med Barnevoldkonferansen som arrangeres ved Universitetet i Tromsø 22.-23. mars. Klærne har tilhørt barn som har opplevd mishandling og vold i nære relasjoner. Foto: Randi M. Solhuag |
