Myter er tema i nytt Labyrint

Fra å primært handle om guder, sagnhelter og hvordan jorden ble til, har mytene vi omgir oss med i dag fått et svært allsidig innhold. Sannhetsgehalten er sjeldent det viktigste.

Madsen, Linn Sollied
Publisert: 25.06.12 12:00 Oppdatert: 25.06.12 15:14

Helt siden steinalderen har mytene vært en del av menneskets natur. Historier om guder og de underjordiske har vært vår måte å forklare hvor vi kom fra, hvor vi skulle, naturfenomener og andre ting vi ikke riktig forstod.

Ordet myte betyr opprinnelig “fortelling”, men allerede i antikken fikk ordet en ny betydning, nemlig “usann historie”. Det er ofte med denne betydningen ordet brukes i dag. Så snart vi tilegner oss ny kunnskap, blir den gamle kunnskapen til myter, ukorrekt kunnskap folk trodde før i tida.

Men selv i vår vitenskapelige og avmystifiserte verden holder vi fast ved mytene, som om vi trenger litt magi allikevel. Selv om vi vet det er tullete, kan det hende vi legger sju ville blomster under hodeputa på Sankt Hans. Bare sånn i tilfelle vi drømmer om vår tilkomne. Det kan jo være det er noe i det.

Som Roald E Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap påpeker i en artikkel om myter og makt: “At noe er en myte, betyr ikke nødvendigvis at det er oppspinn”.

 

Her er noen av sakene i Labyrint 2/2012:

Temaartiklene våre om frykt:

* Folketroens renessanse

* Mytens makt

* Dinosaurenes hemmeligheter

* Medisinsk historie: Fra overtro til vitenskap

* Dyrene ingen trodde på

 

Men vi har også mye annet å by på:

Kosmetisk kirurgi: Kvinner vil under kniven

Sommerværet: Bli din egen værprofet

Stigmatiserende sykdom: Spedalskhet herjer fortsatt

Markedsføring: Verdifull vareprat på sosiale medier

Fiskeri: Frykter avfolking langs kysten

Portrett: Terje E Martinussen, admin. dir. i Norges Sjømatråd

Gratis abonnement

Det er gratis å få Labyrint rett hjem i postkassa. Bestill abonnement her.

Se alle utgaver av Labyrint.

Madsen, Linn Sollied
Publisert: 25.06.12 12:00 Oppdatert: 25.06.12 15:14
Vi anbefaler