Norsk-samisk møteplass i tusen år
Tromsø-regionen har vært en kulturell møteplass gjennom 10 000 år. De siste tusen årene har området vært møteplass og bosted for både samer og nordmenn.
 |
| Hefteredaktørene Terje Brantenberg og Dikka Storm, bidragsytere Gerd Stamsø Munch, Ingrid Sommerseth, Aud-Kirsti Pedersen, Stine Benedicte Sveen, Paul Pedersen og Torill Nyseth under presentasjonen av den nye utgaven av Ottar som har som tema <<Tromsø-området Samisk-norsk møteplass>>. |
Den nye utgaven av Tromsø museums magasin Ottar, har i dette nummeret temaet <<Tromsø-området Samisk-norsk møteplass>>. Magasinet ble presentert på rådhuset av fagredaktør Ola Graff, sammen med flere av bidragsyterne. Her presenterer de arkeologiske funn, skriftlige historiske kilder, folketellinger, muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Tromsø og fastlandet og nye trekk i byens historie som bysamer og bysamiske institusjoner.
Byens identitet
Det har lenge vært en debatt om samisk tilstedeværelse i Nord-Norge. I 2010 hadde Tromsø museum et seminar om samiske stedsnavn med fokus på Tromsø-regionen. Dette var samme år som kommunestyret i Tromsø vedtok å arbeide for en samisk handlingsplan som bl. a. innebar en innlemming av Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette utløste en lang og heftig samedebatt. Her kom mange ytringer om at Tromsø ikke er en sameby, og at samer ikke har hatt noen stor rolle i Tromsø by historie.
 |
| Tegning/akvarell av Tromsø fra 1805 eller 1806 laget av konsul Lorentz G. Skancke. Helt til venstre i bildet ser vi fire gammer i området sør i Strandgata, og helt til høyre, nord i Hansjordnesbukta, er det to gammer. |
–Vi fikk en stor debatt om samisk tilstedeværelse og byens identitet. Da den første store utstillingen ble i Tromsø ble arrangert i 1870, ble reinen brukt som byvåpen. Dette var første gang Tromsø presenterte seg for utenverden, og her ble samisk levesett og gjenstander vist frem. Lensmann Brun gav en oppvisning med kjøring av rein og pulk på små hjul gjennom byens gater. I 1873 da Kong Oskar kom på besøk til byen, ble han tatt med til Tromsdalen for møte samene som hadde leir der. Det å vise frem det samiske og reindriften var altså det som gjorde Tromsø spesielt for Tromsøværinger overfor omverdenen, sier Terje Brantenberg.
De fleste artiklene i dette nummeret av Ottar er basert på innlegg fra seminarer som har vært holdt på Tromsø museum. De viser at området har vært en møteplass for folk med ulik bakgrunn gjennom 10 000 år.
–Jeg må erkjenne medansvar for at det gikk som det gikk da debatten om det samiske i Tromsø stod på. Debatten om det samiske bør bygge på kunnskap og fakta, og ikke antakelser og fordommer, sa ordfører Jens Johan Hjort som var vert for presentasjonen av det nye nummeret av Ottar.
