Gjorde kometkarriere

Målrettet arbeid gjorde at Helene Skjeggestad ble den yngste kommentatoren i Aftenposten.

Helene Skjeggestad på jobb under OL i Rio, sammen med fotograf Martin Slottemo Lyngstad.
– Helene Skjeggestad på jobb under OL i Rio, sammen med fotograf Martin Slottemo Lyngstad.

– Jeg synes det er tøft av Aftenposten å satse på meg, og gi meg alle de mulighetene jeg får her. Som den yngste i kommentatoravdelingen hadde det sikkert vært nærliggende å forvente at jeg skulle konsentrere meg om «ungdomsting», men jeg kommenterer like mye utenriks og politisk konfliktstoff. Det er vanskelig å si noe annet enn at dette er drømmejobben for meg, mener hun.

Internasjonal interesse
Kometkarrieren hennes handler selvsagt veldig mye om hardt arbeid. Men det begynte med en klar interesse for et fag, kombinert med tydelige og langsiktige yrkesplaner – og en sterk vilje til å jobbe for å realisere planene.
– Jeg gikk på folkehøgskole etter videregående skole, og der fikk jeg dyrke interessen for internasjonale spørsmål. I ei tid der terrorisme sto høyt på agendaen var det lett å la seg engasjere i konfliktene, og etter terrorangrepet i Beslan i 2004 bestemte jeg meg for å studere russisk. Jeg valgte russlandsstudier i Tromsø, fordi Tromsø sto sentralt i nordområdesatsingen som tok form samtidig som jeg tok valget om utdanning, forteller hun.

Kombinerte teori og praksis
– Jeg fikk sommerjobber som journalist, og etter at jeg var ferdig med bachelorgraden tok jeg journalisthøgskolen, der jeg kombinerte studiene med frilansjobbing i avis. Da jeg etter journalisthøgskolen tok mastergraden i russlandsstudier, hadde jeg tilnærmet full jobb i Aftenposten samtidig – så det var litt stridt, forteller hun.
Gjennom Aftenposten har hun fått sjansen til å bruke kompetansen sin i praktisk yrkeshverdag – ikke minst gjennom reportasjereiser til Ukraina i 2014 og 2015, til Maidan-plassen i Kiev og til Øst-Ukraina, da verdens øyne var rettet mot de dramatiske begivenhetene.
– Med en så begivenhetsrik karriere så langt; hvor ser du deg selv om fem eller ti år?
– Jeg håper jeg har den samme jobben om fem år som den jeg har i dag! Jeg er opptatt av å lære og av å utvikle meg, og begge deler får jeg her. Slik jeg ser det, er dette drømmejobben!

Hvorfor russlandsstudier ved UIT?
Dette hadde både en privat og faglig begrunnelse. Jeg hadde en kjæreste med familie i Tromsø, noe som gjorde at flyttingen ikke opplevdes som noen stor barriere. Men i tillegg betydde Tromsøs nærhet til Russland ganske mye; dette var mens Jonas Gahr Støre var utenriksminister og fokuset på nordområdestrategien var sterkt.

Beste minner fra selve studiet:
Det første jeg kommer på, er faktisk arrangementene «Vodka og vitenskap». Her inviterte vi russlandsvitere til å holde populærvitenskapelige foredrag – og så ble det vodkasmaking etterpå – og jeg husker disse arrangementene som inspirerende og veldig sosiale. Så husker jeg naturligvis oppholdene i Russland veldig godt – i Moskva, Arkhangelsk og St. Petersburg – der jeg oppholdt meg flere måneder i Moskva på egen hånd. Og tiden med studentavisa Utropia må jeg selvfølgelig også nevne, fordi jeg fikk så verdifull erfaring der, og fordi jeg jobbet sammen med menneske som var veldig flinke og som senere har funnet jeg jobber i media.

Min karrierevei
Helene Skjeggestad

2004: Avsluttet videregående skole, Sandnes.
2004-2005: Ringerike folkehøgskole.
2005-2009: Studier ved Universitetet i Tromsø, Russlandsstudier.
2005-2009: Jobbet i studentavisen Utropia, redaktør i 2008.
2008: Sommerjobb som journalist i Stavanger Aftenblad.
2009-2011: Studier ved Journalisthøgskolen i Oslo.
2011-2013: Mastergrad i Russlandsstudier, Universitetet i Oslo.
2013: Journalist i Aftenposten, tilnærmet full stilling, delvis parallelt med mastergradsstudiet.
2013: Frontsjef i Aftenposten – fra november.
2015 -: Kommentator i Aftenposten.

Øyeblikket som definerte karriereveien:

-Mitt definerende øyeblikk var terrorangrepet i Beslan i september 2004, fordi det var da jeg bestemte meg for å studere russisk. Så var arbeidet med å jobbe i studentavisen Utropia også viktig. Jeg hadde egentlig en klar tanke om at jeg ønsket å jobbe med media, men jeg visste ikke helt veien dit. Jeg engasjerte meg både i arbeid med filmklubb og gjennom Amnesty ved siden av studiene, men det var arbeidet med Utropia som definerte karriereveien. Det bidro til at jeg fikk sommerjobb i Aftenbladet, og etter hvert studier i journalistikk.



Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 07.12.2017 08:45

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet

≪ Tilbake til studieprogram