Skrivemåter mellom smil og sinne

Knapt noe engasjerer sterkere enn valg av stedsnavn. I særdeleshet samiske navn. Bare spør Lisa Monica Aslaksen.

– Noe av det jeg jobber med ved Sametinget, består i å gi tilrådninger om stedsnavn og skrivemåtene til stedsnavn. Et stedsnavn kan brukes og skrives på veldig ulike måter, men for det offentlige – og for Kartverket – må skrivemåten være korrekt, og forankret i historisk kunnskap, forklarer hun.

Selvsagt blir det konflikter av sånt, fordi alle med tilknytning til et sted, har følelser til stedets navn. Hun erkjenner at engasjementet tidvis kan være veldig sterkt. Det som tidligere ble betegnet som «agurknytt» i avisene, er nå blitt til noe de fleste føler seg berørt av og engasjert i.

Prosessen frem til et stedsnavn blir offisielt er ofte en lang prosess, og hun understreker at det ikke er slik at hun og hennes kolleger sitter og pønsker ut navnene på egen hånd.

– Vi baserer oss jo på historisk forskning, og vi sender forslagene våre på høring før vi gir den endelige tilrådningen vår til Kartverket som er det organet som til slutt tar beslutningen, forklarer hun.

Hun har ikke tatt raskeste og strakeste vei frem til den jobben hun har i dag. Hun har prøvd seg frem.

– Det å jobbe som lærer var absolutt et alternativ for meg, og jeg har også fått prøve meg i læreryrket. Men ærlig talt ble jeg litt betenkt da jeg fikk erfare at det var bedre betalt å jobbe som sekretær enn som lærer – noe som sannsynligvis bidro til ønsket om mer utdanning. Jeg tror jeg hele tiden har drømt om å kunne fordype meg i samisk språk og kultur, men jeg måtte vente en stund før muligheten dukket opp. Da grep jeg den!

HVORFOR SAMISK VED UIT?

For meg var det Kautokeino og Tromsø som var de reelt aktuelle studiestedene, og da valgte jeg Tromsø. Jeg måtte imidlertid vente en stund før jeg fikk realisert ønsket om å studere samisk – før dette studietilbudet ble startet opp ved universitetet da jeg var student der.

BESTE MINNER FRA STUDIENE:

Jeg husker flinke lærere og gode forelesninger. Men personlig er det sterkeste minnet at jeg fikk et veldig krevende studium. Jeg startet på lektorutdanningen før studiet i samisk språk og litteratur ble startet opp. Dermed gjennomførte jeg begge studiene parallelt, noe som var ganske tøft.

Min karrierevei 
Lisa Monica Aslaksen

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Jeg hadde et kort opphold som konsulent ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette er en spennende organisasjon, men jeg fant egentlig ganske fort ut at dette ikke var stedet for meg. Til gjengjeld fikk jeg tilgang på enorme mengder samisk litteratur, og det å kunne lese dette ble en bekreftelse for meg om at jeg ønsket å fordype meg i samiske spørsmål.