Tema for foredraget er kulturlivets reaksjoner på den russiske loven mot bruk av bannskap, eller mer presist, obskønt språk, i litteratur, film og teater som trådte i kraft 1. juli 2014. Blant de mange språklige registre utenfor standardspråket inntar den obskøne bannskapen (mat på russisk) en særlig stilling, siden den ikke bare er populær blant språkbrukere med en liberal innstilling overfor språklig variasjon og ikke-standardspråklige registre, men brukes, hegnes og vernes om i bredere grupper av samfunnet, blant dem også den kulturelle og intellektuelle elite, som i mange andre sammenhenger fremstår som ihuga språkrøktere som går i bresjen for standardspråkets hegemoni.
I dette foredraget ser jeg særlig på én aksjon, som kom som reaksjon fra kulturlivet på bannskapsloven av 1. juli: Abanamat, en kulturkveld som ble arrangert i ni russiske byer 30. juni 2014. Frem til kl 23:59 bød denne kvelden på dikt, prosa teaterscener, filmer og andre innslag som inneholdt godt med mat — russisk obskøn banning — før man kl 23:59 holdt ett minutts høytidelig stillhet for mat, før loven trådte i kraft ved midnatt 1. juli. Jeg analyserer diskursene omkring denne aksjonen og språkholdningene som kommer til uttrykk i dem. Materialet mitt består av videoklipp, intervjuer, diskusjoner av Abanamat-aksjonen i sosiale medier, og jeg ser spesielt på følgende sett av spørsmål: Hva slags forståelse av mat finner vi blant dem som deltar i og diskuterer Abanamat-aksjonen; hvordan reagerer de på den nye loven og hvordan kommer disse reaksjonene til uttrykk? Hva slags språkholdninger kan vi lese ut av disse reaksjonene og hvordan forholder disse seg til oppfatninger av språklige og sosiale normer? Hva er den underliggende agendaen i Abanamat-aksjonen?