Prøveforelesning Pål Anders Opdal


Cand.philol. Pål Anders Opdal holder prøveforelesning over oppgitt emne for ph.d.-graden i humaniora og samfunnsfag, studieretning pedagogikk.  

 

Prøveforelesning:

Forholdet mellom målstyring og resultatstyring i høyere utdanning med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Målstyring omtales ofte som mål og resultatstyring. Å styre på bakgrunn av mål er å styre ut fra intensjoner, det vil si ønsker, hensikter og formål. Å styre ut fra resultater er å styre ut fra kriterier nå det gjelder noe som er realisert.

Drøft forholdet mellom målstyring og resultatstyring med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

 

Disputas holdes kl 12:15 samme dag og sted, hvor det vil være offentlig forsvar av avhandlingen:

 

"Om pedagogiske intensjoner: En teoretisk og empirisk studie ved bruk av pedagogisk-filosofiske og kvalitative metoder"

Populærvitenskapelig sammendrag

Går den an å kunne mer enn man har lært? Finnes det kompetanser som er generelle, det vil si kompetanser som man kan tilegne seg og så bruke i andre sammenhenger enn der de er innlært? Ta for eksempel Trude, kan vi lære henne å analysere – og så er deretter analysekompetanse noe hun besitter? Eller hva med Lindas evne til kritisk tenkning? Er dette en kompetanse som er generell? Det er klart at det finnes visse basiskompetanser som man kan anvende overalt hvis man først har tilegnet seg dem: å telle, å regne, å lese, å skrive. Men det er langt fra sikkert at også mer avanserte menneskelige funksjoner er generelle, altså at de kan overføres mellom stedet der de læres og andre, nye sammenhenger. I det hele tatt: Hva er sammenhengen mellom undervisning og læring? Trenger Trude og Linda å undervises i det de skal lære, eller lærer de uavhengig av en lærers innsats? Det er klart at det går an å lære en hel masse uten å bli undervist: å gå, å føle, å snakke. Men går det an å lære det en skole (schola) vil at vi skal lære – uten at vi undervises i det? Å telle, å regne, å lese, å skrive: Er dette noe vi lærer oss uten å undervises i det? Hva med det å kunne analysere? Kan Trude tilegne seg analysekompetanse uten gjennom å bli undervist i det? På denne bakgrunn: Hva skal vi legge vekt på når vi utdanner unge mennesker – deres læring eller lærers undervisning? Jeg holder en knapp på undervisning. Jeg mener at studenters læring for så vidt som vi snakker om det som læres på en skole vanskelig lar seg forstå uavhengig av et nokså tykt begrep om undervisning. Dermed blir også læreren en vesentlig funksjon. Eller – la oss ikke kalle henne en funksjon. La oss kalle henne Marit.

På bakgrunn av slike tanker og spørsmål som dette består arbeidet mitt i analyser av noen av pedagogikken nyord – og noen av de forutsetningene som ligger til grunn for disse nyordene. Det dreier seg i særlig grad om ordene «læringsutbytte» og «generell kompetanse», men jeg har altså også gjort et dypdykk i begrepene undervisning og læring. «Undervisning» og «læring» er ikke nyord. Men for å kunne forstå nyordene har det vært nødvendig å forstå de gamle. Dessuten har jeg snakket med, teknisk sett: intervjuet, en del ansatte i norsk høyere utdanning for å undersøke hva de forstår ved de samme nyord – også har jeg forsøkt å beskrive dette. Hva de forstår? At en ny måte å snakke om (og dermed forstå?) undervisning og læring er i ferd med å sette seg i norske høyere utdanningssammenhenger. Og ikke alle mener utdanningen til Trude og Linda ivaretas best ved det nye vokabular.

Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne
Informasjon
     
Når:
18.06.18 kl. 10:15 - 11:00
Hvor:
Breivika, Hus 6 Aud 3
Studiested:
Tromsø
Målgruppe:
Alle
Ansvarlig:
Skip to main content