Habitat-Fisheries Interactions -

Valuation and Bioeconomic Modelling of Cold Water Coral

Om Coral Value (in Norwegian)

Coral Value er et prosjekt med støtte fra Norges forskningsråd, og har som mål å opparbeide kunnskap om hvordan verdiene kaldtvannskorall representerer kan gi innspill til hvordan disse strukturene bør forvaltes.

Kaldtvannskoraller er kolonier av små anemonelignende dyr og finnes langs hele kysten av Norge. De fleste korallrevene i fjordene ligger på 100m dyp, mens på kontinentalsokkelen ligger de på mellom 200-450 m. Noen koraller ligger så dypt som på 3000 m, mens man i fjordene kan finne dem så grunt som på 39 m. Forskning har vist at disse korallrevene har høy biodiversitet og sannsynligvis representerer viktige habitater for en rekke arter, inkludert kommersielle fiskearter.

I Norge er enkelte store korallrev stengt for bunntråling fordi trålen ødelegger kaldtvannskorallene. Korallene vokser veldig sakte, fra 4-25 mm årlig. Det vil si at når korallen først er ødelagt, tar det så lang tid for de å vokse opp igjen at de ikke vil kunne gjenoppta sin økologiske rolle på hunrevis til tusenvis av år.

Verdsetting er et forvaltningsverktøy som kan brukes til å synliggjøre hvordan økosystemene bidrar til vår velferd. Første steg er å identifisere hvilke tjenester økosystemene tilfører oss i form av økt velferd. Deretter verdsettes disse økosystemtjenestene enten kvalitativt eller kvantitativt og, der det er mulig, estimeres en pengeverdi. 

Vi vet lite om hvilken rolle kaldtvannskoraller spiller i økosystemet. De er generelt ikke tilgjengelig for rekreasjon og ikke like berømt som tropiske korallrev. Det er derfor vanskelig å estimere hvordan de bidrar til vår velferd og dermed avgjøre hvordan de skal bli forvaltet gitt kostnadene forbundet med vern og konsekvenser for annen industri. 

I Coral Value utforsker vi forskjellige måter å fange opp de verdiene kaldtvannskorallene representerer. Bioøkonomisk modellering blir brukt til å estimere hvordan korallene bidrar til fiskeriene i form av å være habitat for kommersielle arter. Denne informasjonen blir supplert av en spørreundersøkelse der det norske folk får gi utrykk for om og hvorfor disse strukturene burde beskyttes. I undersøkelsen blir økt vern også vurdert opp mot konsekvenser for fiskeri og olje/gass- næringene, samt hvilke verdier korallene representerer for folk flest.

Resultatene fra Coral Value vil gi innspill til forvaltningen av kaldtvannskoraller i Norske farvann. Vi vil også gjennom publisering i internasjonale tidsskrifter og deltagelse på internasjonale konferanse gi bidrag til den globale debatten om hvordan disse økosystemene bør forvaltes.

METODE

Et av innspillene til myndighetene i forbindelse med forvaltning av kaldtvannskoraller er informasjon om hvilke vilje, målt i form av betalingsvilje, det er i befolkningen til å bruke mer ressurser på å verne korallrev. I stedet for å spørre folk direkte om hvor mye de kunne tenke seg å betale for at myndighetene skal verne flere korallrev enn de gjør i dag, så foretar vi en såkalt valgundersøkelse. I en slik undersøkelse får folk ulike scenarier for hvordan framtidas forvaltning av kaldtvannskoraller kan se ut og priser for å gjennomføre disse vernescenariene. Ett scenario er alltid dagens situasjon, dvs at vi ikke verner mer korallrev enn i dag, og dette koster ikke noe. I vår undersøkelse presenteres tre og tre scenarier, og der ett alltid er dagens situasjon og de to andre er alternativ for mer vern av kaldtvannskoraller. Så blir folk spurt om hvilket scenario de foretrekker. De får 12 slike valg.

Vi holder møter på 21 steder i Norge og på hvert sted inviterer vi 20 deltakere, som er tilfeldig valgt, men som skal representere kjønns- og alderssammensetningen på stedet (kommunen) der undersøkelsen holdes. Det betyr at vi totalt sett får 400 respondenter. Hver av disse gjør 12 valg mellom ulike scenarier for vern av korallrev. Det betyr at vi får 4800 valg. Statistisk behandling av disse valgene gir oss en gjennomsnittlig betalingsvilje for å verne mer kaldtvannskorall i befolkningen. Det gir også en vekting av egenskaper ved den framtidige forvaltninga, dvs hvilke egenskaper ved forvaltninga bør myndighetene prioritere høyt og hvilke er mindre viktig. De egenskapene vi tester er hvorvidt et vern bør omfatte alle områder eller om en bør unngå å verne områder der det drives næringsaktivitet, f eks oljeleting eller fiske. En annen egenskap er hvorvidt myndighetene bør verne alle typer korallrev, eller om de bør konsentrere seg om de revene som er mest attraktive for fisk.

DAGBOK

Det å lage en spørreundersøkelse krever mye forberedelser, samt prøving og feiling. Hele høsten gikk med til å snakke med eksperter på koraller og ressurssforvaltning, samt eksperter med erfaring fra å kjøre spørreundersøkelser. Vi holdt fem prøveundersøkelser med forskjellige typer forsøkskaniner og fikk mange nyttige innspill. Folk stillte opp både fra Havforskningsinstituttet, Handelshøgskolen i Tromsø, Norges Fiskerihøgskole, et kor og venner som lot seg bestikke av julekaker og te. Til slutt så skjemaet vårt helt forskjellig ut fra når vi startet.  Før vi slapp skjemaet løs på det endelige utvalget av respondenter gjennomførte vi tre pilotundersøkelser, to i Tromsø og ett i Målselv. Dette førte til enda noen små justeringer. Vi er evig takknemlig for alle hjelpere som stilte opp!

Ettersom dette skal være innspill fra «folk flest» på hvordan Norge bør forvalte kaldtvannskoraller må vi sørge for å ha respondenter som er jevnt fordelt på alder, kjønn og bosted. Konsekvensen ble at vi må reise Norge rundt og vi gleder oss til å se nye steder og møte nye mennesker.  I alt skal vi besøke 21 steder som merket av på kartet, og hvert sted skal vi ha møte med grupper på rundt 20 personer.

Mai 2013

 

 

 

FLORØ

Florø er nest siste stopp på vår datainnsamlingsturne med tema kaldtvannskoraller. Og folk i Florø lot ikke sjansen gå fra seg til å si sin mening om  ytterligere vern av kaldtvannskoraller. Hele 21 personer møtte opp på Comfort hotell og fikk sagt sitt i debatten om hvordan Norge bør forvalte sine kaldtvannskorallrev i framtida. Lokalisert helt ute mot havgapet er kommunens innbyggere og næringsvirksomhet tett knyttet til marine ressurser, samtidig som oljealderen også setter sitt preg på kommunens sentrum, Florø. Denne tilknytningen speilet seg også i deltakernes synspunkt, der det ble påpekt at det må være grenser for hvor mye en skal verne, samtidig som mange ønsket mer vern av kaldtvannskoraller enn det vi har i dag.

April 2013

 

 

SKIEN

Etter en påskeferie med mye fin snø, om enn litt lite sol nordpå, var det på tide å fortsette reisen rundt om i Norge for å spørre og grave om folks holdninger til vern av kaldtvannskorall. Skien var første stopp på programmet. Her kunne vi nyte sola som hadde vært litt fraværende i Tromsø. 14 personer møtte opp på Clarion hotell i Skien, og vi hadde en hyggelig kveld i lag med dem. Tilbakemeldingene etter undersøkelsen var gode. Det ble kommentert at det var litt absurd å skulle mene noe om noe man ikke hadde kunnskap om. Likevel kom folk med mange interessante betraktninger. En respondent påpekte at vokabularet nå var utvidet med et nytt ord: «kaldtvannskorall».

HORTEN

I Horten dukket 18 personer opp på møtet på Best Western. Her fikk vi også besøk av Professor Ståle Navrud ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Han er også med i prosjektet. En av deltakerne i Horten var ivrig dykker, og kunne fortelle at kaldtvannskorallene i Trondheimsfjorden er et attraktivt mål for dykkere fra hele landet. Det ble ivrige diskusjoner på møtet her, med mange meninger og innspill, og til slutt fikk vi attpå til applaus for interessant møte. Sånt er hyggelig!

LARVIK

Siste stopp på turen i Vestfold-Telemark var Larvik. Vi bommet litt på transporten fra Horten, og i stedet for en 45 min togtur fra Skoppum, så satt vi over 2 timer på bussen og fikk sett store deler av Vestfold fylke. Også i Larvik var folk opptatt av forvaltning av havets ressurser og vi fikk interessante diskusjoner. Det var heftige diskusjoner om betalingsvillighet for mer vern av koraller, men det var også mange som blei enige ettersom møtet skred fram.

En dag kommer kanskje kaldtvannskorall på børs?

OSLO

Uke 16 startet med to møter i hovedstaden. Vi hadde valgt samme uke som Justin Bieber, men antakelig henvendte Justin seg til et annet publikum enn oss. I alle fall var vi hele 23 personer på første møte. Ny oppmøterekord!! Vi måtte få inn ekstra bord og stoler, og be om flere kopier av spørreskjemaet i resepsjonen. Med mange personer i salen ble det mye spørsmål og tilbakemeldinger og stor stemning. På andre møtet falt deltakerantallet til 17, men også her fortsatte det med engasjerte diskusjoner. Noen spurte om kystfiskere og havgående trålere hadde de samme holdningene til koraller, noe vi ikke visste noe om. Så her er det nye forskningstema å ta tak i.

Kunsten i Rakkestad reflekterte en jordbrukskommune.

RAKKESTAD

Etter 2 dager i Oslo dro vi ut i mer spredtbygde strøk, til Rakkestad kommune. Vi ble tatt hjertelig imot på Bye Vertshus. Hit kom det 14 deltakere til møtet. Ikke alle hadde noe forhold til kaldtvannskoraller, og noen lurte på hvorfor vi hadde valgt ut et innlandsområde for å få fram holdninger til vern av havets ressurser. Likevel syntes flere at de hadde fått mye ut av kvelden da vi var ferdige, og at det var interessant å høre om denne relativt ukjente ressursen som vi har så mye av langs kysten vår.

EIDSVOLL

Siste møte i uke 17 ble holdt i Eidsvoll kommune, på den gamle turistinformasjonen ved nebbenes veikro. Det var ikke helt enkelt å finne fram her for alle deltakerne, men til slutt var vi 14 stykker. Også her litt undring over temaet, men når vi kom til gruppediskusjonen gikk praten ivrig.

ARENDAL

Etter en nydelig togtur fra hovedstaden med togskifte på Skoppum kom vi til Arendal. Byen vektlegger sitt maritime preg, noe hotellet vårt også bar preg av, Arendal Maritime hotel (sjekke navn). Her samlet vi 17 personer som  ga sin mening om vern av kaldtvannskoraller. De frammøtte  fylte inn spørreskjema og diskusjonene gikk heftig om vern vs ikke vern. En av deltakerne påpekte at næringslivet nå i større grad enn tidligere må se mer helhetlig på sin drift i forhold til miljøet. Det er en interessant observasjon.

BRYNE

Fra Arendal fulgte vi sørlandsbanen videre til Bryne i Time kommune. Her var interessen for forvaltning av havets ressurser ekstra stor, og 23 personer møtte opp. Så mange hadde vi bare hatt i Oslo. Ekstra stoler og bord måtte ordnes, og så var vi i gang.  Under diskusjonen var det en som mente at korallrevene i Norge burde få litt mer sexy navn. . Alle vil verne “The Great Barrier Reef”, men hvem synes at “Røstrevet” eller Sularevet er noe fantastisk som burde tas vare på? Vi sender denne oppfordringen over til forvaltningsmyndighetene. Kanskje en navnekonkurranse for norske kaldtvannskorallrev har noe for seg?

STAVANGER

Før undersøkelsen i Stavanger var vi på besøk hos IRIS og presenterte prosjektet vårt for forskerne som jobber der. Her fikk vi gleden av å observere levende kaldtvannskoraller som de har i laben for å studere hvordan ytre stress, for eksempel fra oljenæringen, påvirker korallenes helse.  Etter omvisning på IRIS var det gruppemøte med lekfolk i Stavanger. Vi samlet i alt 18 personer. Det er spennende å ha møte på steder som er nært knyttet til næringsaktivitet som drives på store havdyp, der vi finner de norske korallrevene. Men i oljehovedstaden var det ikke noen utbredt skepsis mot å ta vare på korallrevene, selv om dette kunne gå ut over oljenæringen sin aktivitet

Mars 2013

GOL

Fra kysten på vestlandet uken før, bar det nå innover i landet til Gol. Ikke bare enkelt å komme seg fra Tromsø til Gol når de polare lavtrykkene har høysesong. Vi trengte eksperthjelp for å finne bussforbindelser når flyet ikke rakk toget. Da er det godt at en har venner som har tilbragt noen år sørpå og kan geografi og bussforbindelsene sør for polarsirkelen. Tusen takk til Silje som gjorde at vi kom oss til Gol i tide!

12 personer møtte opp på Gol og ga verdifulle bidrag til undersøkelsen. Vi kan konkludere med at folk på innlandet har svært klare meninger om forvaltningen av havets ressursser.

Margrethe nyter solen på Lillehammer

ASKER, LILLEHAMMER OG LILLESTRØM

Så bar det med tog til Asker. For oss nordlendinger er det som kjent stor stas og kunne ta tog innimellom. Når vi i tillegg hadde strålende sol, ble det rene drømmereisen med svaner som koste seg på elva og koselige gårder langs traseen.

Resten av denne uka sto Asker, Lillehammer og Lillestrøm på planen. Vi skulle også rekke Trondheim, Namsos og Molde før vi tar påskeferie med ski, appelsiner og forhåpentligvis sol i Nord-Norge.

I Asker troppet 13 personer opp for å lære om kaldtvannskoraller og gi innspill på hvordan en bør forvalte dem. Som vanlig var folk litt usikker i starten på om de hadde noe å bidra med om marin forvalting, men etter en stund var de også blitt varm i trøya og delte sine meninger.

Litt flere møtte opp på Lillehammer. 17 kvinner og menn ble satt inn i valgkortenes hemmeligheter og etterpå opptok de forskjellige deler av hotellet for å diskutere betalingsvillighet for vern. Både spa-avdelingen og peisestuen ble tatt i bruk. Gruppen i peisestuen var så ivrige at vi ikke skulle fått dem tilbake på konferanserommet for å avslutte i tide.

Vi hadde 14 deltagere på røde kors huset i Lillestrøm. Med te, kaffe og kjeks til å holde liv i de små grå gjennomførte alle med glans her også. Neste dag bar det hjem til Tromsø med mange skjemaer i kofferten. Det blir spennende å se hva folk har svart!

På vei fra Trondheim til Namsos

TRONDHEIM

Etter en liten helg der vi fikk nyte pudderet som hadde falt mens vi var på reise var det på han igjen. Skiene fikk være hjemme for nå var koraller igjen vårt fokus. Trondheim var første stopp og Nidaros domen solte seg i nydelig vintervær, om enn en litt kald vind.

Da klokken slo 19 var det bare sju stykker på plass i møtelokalet og vi ble litt bekymret. Men da foreslo en skarping blant intervjuobjektene at vi skulle ta en tur opp i lobbyen og se om deltagerene satt der. Jannike ble sendt ut for å ta en titt og lobbyen var heldigvis full av folk som var kommet for å delta. Møterommet ble fylt til randen med 21 personer og vi kunne puste lettet ut.

Noen av deltagerene erklærte at de ikke hadde ekstreme meninger verken i den ene eller andre retning og ønsket både korall og næringsvirksomhet . Analysen vil vise om trønderne ligger midt på treet, eller kanskje er de mer ekstrem enn de tror de er?

NAMSOS

Rockehovedstaden Namsos var neste stopp. Wideroepilotene gjorde en fantastisk jobb i den sterke vinden og traff de små rullebanene elegant. Igjen fulgte solen oss og vi hadde nydelig utsikt på veien.

17 personer troppet opp i Namsos. Det ble blant annet spurt om kongekrabben var en trussel for koraller. Det spørsmålet har vi hatt før, så det er tydelig at folk er bekymret for hvilken skade krabben kan gjøre på økosystemet.

Over frokosten neste morgen reflekterte vi litt over krabbespørsmålet. Selv om krabben nok ikke vil spise på korallene, kan det kanskje være at småkrabben gjemmer seg blandt disse og tar for seg av noen av de artene som bor på korallene. Vi har aldri hørt om det, men fant ut at dette er et spørsmål for videre utredning.

Selv om fokuset er koraller, er det ingen tvil om at fjellene moldenserne har utsikt til gjør en glad

MOLDE

Fra Namsos bar det via Trondheim og Oslo, til Molde. En lang dag på reise ble brukt til å diskutere hvordan vi kunne dele våre erfaringer fra dette prosjektet med andre som holder på med lignende forskning. Innflygningen til Molde var nydelig: med fjell som badet i blått vinterlys. Vi ble enige om at hit må vi tilbake en gang og stå på ski. Men nå var det forskning som sto på timeplanen.

Det viste seg snart at Moldenserne var kjempeengasjert når det gjaldt marin forvaltning. De hadde masse spørsmål og dro paralleller til tareskoghøsting i området. Til slutt måtte vi være litt streng for å holde tidsrammen, selv om vi syntes at diskusjonene var veldig relevante og spennende.

Da vi satt på flyet hjem til Tromsø og påskeferie neste dag konkluderte vi med at deler av påsken måtte dedikeres til hjemmesiden for å kunne følge opp den interessen vi har møtt hos “folk flest” for marin forvaltning.

Februar 2013

BERGEN OG LINDÅS 

Datainnsamlingen startet i Bergen mandag 4 mars. Vi hadde fullt hus med 20 deltakere som var kjempeengasjerte og skapte stor stemning. Dette ga inspirasjon til å fortsette datainnsamlingen.

Neste dag var vi på plass i Alversund i Lindås kommune. Nesten like mange deltagere, 19 stykker, dukket opp og diskusjonene var også her intense.

Den store interessen for prosjektet gjorde at vi bestemte oss for å lage små visittkort med hjemmesideadressen på som vi kunne dele ut til deltakerene. Vel hjemme i Tromsø ble det derfor klipp og lim.

 

HVA PÅVIRKER BETALINGSVILLIGHET?

Spiller det noen rolle om undersøkelsen blir ledet av en kvinne eller en mann?

 

Vi startet prosjektet med å gjennomføre 24 undersøkelser i hele Norge, noe som ga oss svar på rundt 400 personers holdninger til vern av kaldtvannskorall. Disse undersøkelsene ble ledet av to kvinnelige forskere. I litteraturen har man testet om personkarakteristikk, som klesdrakt, kjønn, språk eller dialekt av den som leder undersøkelsen påvirket svarene folk gir. Noen få verdsettingsstudier har testet dette ved å se på effekten av klesdrakt, etnisitet og språk og funnet at dette påvirker hva folk er villig til å betale.

 

Et eksempel er Laureiro og Lotade (2005)* som fant ut at folk var villige til å betale signifikant mer for økologisk kaffe og kakao om de ble intervjuet av en Afro-Amerikaner i forhold til en hvit Amerikaner. Vi kjenner ikke til andre valgeksperimentundersøkelser som har testet om personkarakteristika til intervjueren påvirker svarene folk gir. Derfor arrangerte vi 6 undersøkelser som var identisk til de 24 forgående undersøkelsene, bare at nå var undersøkelsene ledet av en mannlig forsker som var omtrent 20 år yngre enn den forskeren som ledet de første undersøkelsene.

 

Effekten av kjønn har ikke før blitt testet i forbindelse med undersøkelser som bruker valgeksperiment, så vi hadde ingen forventninger om hvordan dette eventuelt kunne påvirke svarene til folk. Foreløpige resultater antyder at hvem intervjueren er har en effekt på betalingsvillighet. Om folk er villige til å betale mer for vern av kaldtvannskorall om studien blir ledet av en kvinne i forhold til en mann vil bli avslørt når artikkelen har vært gjennom fagfellevurdering og publisert.

*Loureiro, M.L., J.Lotade (2005) Interviewer effects on the valuation of goods with ethical and environmental attributes, Environment and Resource Economics, 30, 49-72

  



Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 26.05.2017 11:34

Metode

Dagbok

Hva påvirker betalingsvillighet?

Media

Fiskeribladet fiskaren 07.15.14  rapporterer om de første resultatene fra studien. De viser at nordmenn er villige til å begrense både oljenæringen og fiskeriaktiviteten for å sikre korallrevene langs kysten. Folk bryr seg om at livet i havet har gode levekår.

Claire Armstrong ble som eneste økonom i et hav av biologer invitert til Zoological Society of London for å snakke om bevaringsverdien til europeiske dypvannshabitater. Hun fortalte om erfaringene og resultatene fra CoralValue.

 

Hva synes folk om kaldtvannskoraller?

Deltagerne på spørreundersøkelsen ble bedt om å skrive ned hva de assosierte med kaldtvannskoraller. Svarene er oppsummert i bildet over og viser at mange understreket at korallene er viktig, samt at folk assosierer korallen med fisk. Andre ord som ofte var nevnt inkluderer "ukjent", "eksotisk" og "vakker". Assosiasjonene indikerer at korallene kan bidra med mange forskjellige typer verdier, fra fisken på middagstallerkenen, til beundring og inspirasjon.