Ungdata, kjønn og psykisk helse

 I så måte bidrar Ungdatas resultater, både semantisk og numerisk, til en av de største folkehelsenarrativene i det 21. århundret: fortellingen om unge jenters dårlige mentale helse. Det ser imidlertid ut til å være liten eller ingen diskusjon om selve undersøkelsesmetodene Ungdata benyttet i sin kartlegging. Hva er konsekvensene av at psykometriske sjekklister utviklet for klinisk praksis danner bakgrunnen for spørsmålene om mental (u)helse?  Hvilken rolle spiller sosiale og situasjonsbetingede prosesser på valgene ungdom kan ta i møte med digitale responsalternativer? Hva fremheves og hva skyggelegges gjennom Ungdatas strømlinjeformede metoder og statistiske fremstillinger? I stedet for å fokusere på tenåringene selv for å finne årsaksforklaringer for de høye nivåene av depressive symptomer undersøker dette doktorgradsprosjektet hvordan diskurser om kjønn og mental helse kokonstrueres i skjæringspunktet mellom undersøkelsessystem, språk og identitetsdannelse.