Søknadsfrist

Emnetype

Barnerett er et enkeltemne på masternivå, og tilbys i høstsemesteret.

Emnebeskrivelsen må se i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Fagbeskrivelse for femte avdeling ved masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Opptakskrav

Innhold

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått spesialfag har studenten:

• Avansert kunnskap om de barnerettslige kildene og de særlige metodiske utfordringene barnerettslige problemstillinger reiser. Herunder inngår god kunnskap om barnerettens internasjonale aspekt og betydningen av ulike rettslige instrumenter nasjonalt og internasjonalt.
• Avansert kunnskap om barnerettens grunnlag og de grunnleggende barnerettslige prinsippene. Herunder inngår god kunnskap om utviklingen av barneretten som fagdisiplin, herunder om behov for, fordeler og ulemper ved å skille ut barnerett og barns rettigheter som selvstendige temaer. God kunnskap om de grunnleggende barnerettslige prinsippene, deres forankring og betydning.
• Avansert kunnskap om barns menneskerettslige vern, med særlig vekt på barns grunnleggende rett til forsvarlig omsorg og deres rett til respekt for familielivet, og de spenninger og motsetninger som her oppstår. Herunder: God kunnskap om BK, dens tilblivelse, innhold og betydning. God kunnskap om forholdet mellom, samt likheter og forskjeller mellom det menneskerettslige vernet etter BK og EMK, og eventuelle motsetninger her. God kunnskap om hvordan barns rettigheter iakttas av Den europeiske menneskerettsdomstolen ved praktiseringen av EMK.
• Avansert kunnskap om barns rett til å uttale seg, med- og selvbestemmelsesrett, både overfor foreldre og overfor det offentlige, i og utenfor rettslige prosesser.
• Avansert kunnskap om barn og barnevern, med særlig vekt på menneskerettighetenes innflytelse og betydning for barnevernslovgivning og praksis, og på rettssikkerheten for barna i barnevernet.
• Avansert kunnskap om barns deltagelse og rettslige handleevne. Herunder: God kunnskap om barns rett og mulighet til å delta i de prosesser og saker som angår dem, og deres adgang til eksempelvis å inngå avtaler på egen hånd. God kunnskap om barn som part og utøver av partsrettigheter. Kunnskap om alternative konfliktløsningsmodeller, mekling og betydningen av, samt funksjonen til Barnehuset.
• God kunnskap om hvordan og hvorfor rettsstillingen til utvalgte barnegrupper som barn med funksjonshemminger, barn av minoriteter og urfolk, samt mindreårige asylsøkere og flyktninger, skiller seg fra rettsstillingen til andre barn.
• God kunnskap om rettslige spørsmål knyttet til barnet som fornærmede og som utøver av straffbare handlinger. Herunder: God kunnskap om rettslig beskyttelse av barn mot vold og andre overgrep, samt hvilken betydning det har for strafferettspleien, etterforskningen, avhør, straffereaksjoner osv., at det er barn involvert. Kunnskap om forholdet mellom staff og atferdstiltakene i barnevernloven.

Ferdigheter

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Identifisere og analysere barnerettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, og i tråd med de grunnleggende barnerettslige prinsippene.
• Anvende den barnerettslige kunnskapen på en måte som gjør dem bedre i stand til å foreta de mange ulike verdiavveiningene som er nødvendige innenfor fagområdet.
• Argumentere ut fra barns menneskerettslige vern i problemstillinger hvor det er relevant.
• Fremstille barnerettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten.
• Foreta kritiske vurderinger av barns rettslige stilling og andre problemstillinger som berører barn, samt drøfte behov for endringer.
• Bruke tilegnede kunnskaper til å holde seg faglig oppdatert fremover og til å videreutvikle sine ferdigheter innenfor barnerettslige problemstillinger.

Generell kompetanse

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Anvende de ovennevnte barnerettslige kunnskapene og ferdighetene individuelt og i samarbeid med andre,
• Kommunisere barnerettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• Anvende barnerettslige kunnskaper og ferdigheter på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
• Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med barnerettslige problemstillinger særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen gis som utgangspunkt i form av forelesninger (10 timer) og seminar (20 timer), til sammen 30 timer. Undervisningen er i høy grad problembasert og fordrer stor grad av aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres på diskusjoner rundt barnerettslige problemstillinger, hvor evnen til å identifisere, analysere og formulere barnerettslige resonnement står sentralt. Som en del av seminarundervisningen er siktemålet å få til besøk med faglig innhold hos institusjoner som arbeider med barnerettslige problemstillinger. Undervisningsformen vil avhenge av, og dermed kunne variere noe ut fra antall studenter. Studentene får tilbud om å holde presentasjoner for hverandre muntlig, og vil, avhengig av ressurssituasjonen, få anledning til å levere et skriftlig arbeid i løpet av kurset.

Dersom det er mindre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.

Eksamen

Eksamensformen er en 6 timers skriftlig skoleeksamen, hvor eksamensoppgaven(e) kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger.

Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, med F som ikke bestått.

Kandidater som fremstiller seg til eksamen i spesialfag og blir bedømt til karakteren F har rett til å kontinuere, jf. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 22.

Pensum

Pensum er skrevet på nordisk og engelsk.

Kompendium:

- Bendiksen, Lena R. L., Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer - foreldreansvar og adopsjon, Fagbokforlaget 2008, kapittel  4, 64 sider

- Eekelaar, John,  "The importance of thinking that children have rights", i Alston, Parker and Seymour (ed), Children, rights and the law, Oxford: Clarendon 1992 s. 221-235, 14 sider

- Gording Stang, Elisabeth, Det er barnets sak, Universitetsforlaget 2007, punkt 3.5 og 3.6, 25 sider

- Haugli, Trude, "Barns rettssikkerhet", i Rui, Jon Petter (red) Rettshjelp fra kyst til vidde, Fagbokforlaget 2009, s. 181-192, 11 sider

- Kilkelly, Ursula (2000), "The impact of the Convention on the the case-law of the European Court of Human Rights",  i D. Fottrell (ed) Revisiting Children´s Rights, 10 years of the UN Convention on the Rights of the Child, The Hague: Kluwer Law International, s. 87-100, 13 sider

- Kvisberg, Torunn E., "Internasjonal barnebortføring", i Hedlund, Mary-Ann (red), Barnerett - i et internasjonalt perspektiv, Fagbokforlaget 2008, s. 73-113, 40 sider

- Sandberg, Kirsten, Tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse, Gyldendal Akademisk 2003, s. 50-78, 28 sider

- Schiratzki, Johanna, "Barnrättens särdrag" og "Barnets bästa och barnets rättigheter" kapittel 1 og 2 i Schiratzki Bärnrättens grunder, Lund: Studentlitteratur 2006, upplag 3, 30 sider

- Skogvang, Susann,(2009), "Samiske barnevernsbarns rettigheter, noen betraktninger om retten til språk og kultur, i Rui, Jon Petter (red.) Rettshjelp fra kyst til vidde, Fagbokforlaget 2009, s. 283-309, 26 sider

- Van Bueren, Geraldine (2007), Child rights in Europe, Convergence and divergence in judicial protection, Council of Europe Publishing s. 15-50, 35 sider

Følgende bok må kjøpes/lånes:

- Høstmælingen, Njål, Eli Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg, Barnekonvensjonen, Barns rettigheter i Norge, Universitetsforlaget   3. utgave 2016

• Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 14, og 15, til sammen ca. 200 sider, er pensum

Følgende artikler må skaffes av studentene selv, enklest gjennom å skrive dem ut på PJ biblioteket gjennom databasene der:

- Andersen, Njål Wang, "Melde- og opplysningsplikt overfor barneverntjenesten", Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB)  nr. 1/2008, side 28-50

- Bendiksen, Lena , "Skal sladrehank selv ha bank?",  FAB  nr. 3/2008 side  183-197

- Bendiksen og Haugli, "Hvor ble det av gutten?" En analyse av Ashok-saken, Rt- 2009-1261 i FAB nr. 1-2/2010, side 60-80

- Bendiksen og Haugli, "Barneperspektivet i rettsvitenskapelig forskning", artikkel i Retfærd 2011  nr. 4/135 , side 79-100

- Haugli, Trude,  "Bosted og samlet foreldrekontakt - betyr størst og mest det samme som best?", FAB nr. 1/2011 side 38-55

- Haugli, Trude, "Barnerett - utviklingstrekk og utfordringer" i FAB nr. 1-2/2010, side 5-25

- Nylund, Anna, "Mekling i barnefordelingssaker på godt og vondt", i FAB nr. 4/2011, side302-322

- Singer, Anna, "Naturens ordning til barnets bästa?", i FAB nr. 2/2005 side 100-106

- Smith, Lucy, Om barns personvern, i FAB nr. 3/2011 s106-126, 20 sider.

- Strandbakken, Asbjørn, "Uskyldspresumsjonen og barneretten", i FAB nr. 1/ 2008, side 1-3

- Søvik, Karl Harald "Barnekomiteens kritikk av Norge", i  FAB nr. 1/2011 side 1-4

- Søvik, Karl Harald  Barnets rettigheter på barnets premisser - utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, Det juridiske fakultets Skriftserie nr. 115, Bergen, 2009, kapittel 3, side 19-46.  Finnes også her: http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Barnets%20rettigheter/Utredning_Sovig_end_versj.pdf

- Bendiksen, Lena R. L.,  «Adopsjon som barnevernstiltak, Aune mot Norge, klagenr. 52502/07, dom av 28. oktober 2010» i FAB 2012-3/4 s 236-249 (13 sider)

- Bernt, Camilla, «Sakkyndige i barnelovssaker for domstolene: roller og rettssikkerhet» FAB 2014-3  og FAB 2014 nr 4, Hele artikkelen er tilgjengelig samlet på http://abo.rettsdata.no/browse.aspx?sDest=gFABINNHOLD  (69 sider)

- Thorsnes, Ingrid Egeland: «Vil ei individklageordning til FNs barnekonvensjon innskrenke det demokratiske handlingsrommet til norske myndigheiter?» FAB 2014-3 (11 sider)

- Sigurdsen, Randi: «Den rettskildemessige betydningen av Barnekomiteens generelle kommentarer» i Rætferd nr. 1 2014  (17 sider)

- Sigurdsen, Randi: «Rt. 2013 s. 1689 - Å dømme i verdispørsmål», FAB nr 2 2015. (14 sider)

- Martnes, Mona: «Allmennprevensjon og barnets beste ved valg av straff når barn har begått alvorlige lovbrudd», FAB nr. 3, 2015. (ca. 17 sider)

- Allstrin, Nina: «Barns personvern», FAB nr. 3, 2015. (14 sider)

Samlet pensum ca. 814 sider.

Pensum kan bli endret fram til semesterstart høsten 2017.