Forskningsområder

Gjennom seks forskningsområder skal vi svare ut på nasjonale og internasjonale spørsmål om helse og levekår med særlig fokus på nordområdene. Områdene som forsterker og er avhengige av hverandre, skal også legge til rette for innovasjon og samarbeid med næringslivet.


Ved å utvikle prototyper og forske på nye verktøy og infrastrukturer for datainnsamling, lagring, håndtering, visualisering og dataanalyse som ivaretar personvern og datasikkerhet, skal teknologigruppen legge til rette for fremtidens befolkningsundersøkelser. Forskningen er eksperimentell og inkluderer bygging av testinfrastrukturer og pilotering, i tett samarbeid med de andre forskningsområdene.


Livsstil og fysisk aktivitet har avgjørende betydning både for folkehelsen og for enkeltindividers helse. Data fra Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av overvekt, fedme og stillesitting øker, og innsamlede data gir et unikt grunnlag for forskning på kosthold og fysisk aktivitet. Ved hjelp av nye digitale verktøy for kontinuerlig datainnsamling og dialog med befolkningen skal vi identifisere områder hvor forskningen bør intensiveres og teste ut forbyggende folkehelsetiltak. 

Sosial ulikhet og helse er et viktig tema for samfunnsmedisinsk forskning mht helse, økende barnefattigdom, og økende forskjeller i inntekt og formuer i Norge. Sammenhengen mellom sosioøkonomiske faktorer, levekår og helse er sammensatt med sterke årsakssammenhenger begge veier mellom faktorene. Ved å lenke Historisk befolkningsregister til Tromsøundersøkelsens individdata og sammenstille disse med data på kommunenivå, skal vi bidra til ny kunnskap og utjevning av helseforskjeller.


I dette forskningsområdet skal det utvikles og implementeres en barnehelsestudie der vi følger barn fra før pubertet, inn i ungdomsårene og frem til voksen alder. Innsamling av biologiske og fysiologiske data, studier av sosialt nettverk som påvirkningsarena, psykisk helse, livskvalitet og mobbing, samt implementering av løpende intervensjoner er hovedområder i studien. I tillegg skal tredje runden av ungdomsundersøkelsen Fit Futures gjennomføres. 

Gjennom tett samarbeid med de andre forskningsområdene vil miljøeksponering, ernæring og livsstil studeres i et helhetsperspektiv, med særlig fokus på nordområdene. Oppbygging av et fullskala miljøgiftlaboratorium ved UNN/UiT gir, sammen med Tromsøundersøkelsen og andre befolkningsundersøkelser, unike muligheter for kartlegging og overvåking, effektstudier og formidling som kommer folkehelsen i nordområdene til gode.

I tillegg til Tromsøundersøkelsen er det siden 1974 gjennomført mange andre befolkningsbaserte helseundersøkelser i de nordligste fylkene. Datamaterialet er imidlertid lite brukt i forskning og bør utnyttes vesentlig mer for å studere spesielle forhold i nord. Tromsøundersøkelsen ønsker, sammen med Folkehelseinstituttet, å ta et regionalt ansvar for å gjøre andre innsamlede data om helse og levekår i nordområdene tilgjengelig, på samme måte som Tromsøundersøkelsen og det nasjonale CONOR-datasettet.