FoU-prosjekt 2013-2014

Høsten 2013 ble det lyst ut FoU-midler til ansatte og masterstudenter i Region Nord-Nord, og våren 2014 ble det delt ut til sammen 14 FoU-stipend og sju masterstipend. Disse prosjektene er finansiert av Kompetanse for mangfold.

Nedenfor finnes korte beskrivelser av de prosjektene som fikk stipend.


 

Digital kompetanse og mangfold knyttet til språk, tekst og matematikk

Deltakere: Sidsel Boldermo, Monica Volden og Geir Olaf Pettersen, UiT Norges arktiske universitet

Stikkord: Flerspråklighet, digitale læringsressurser, tverrfaglighet, erfaringsutveksling

Prosjektet vårt skal ha en praksisnær tilnærming der utveksling av erfaringer med aktuelle barnehager og/eller skoler står sentralt. Tema er utforsking og lek med digitale verktøy i sammenheng med språklig og kulturelt mangfold knyttet opp mot fagområdet språk, tekst og matematikk. Vi ønsker å rette fokus mot flerspråklighet som ressurs, samt bruk av digitale verktøy i arbeid med flerspråklighet og matematikk. Gjennom et slikt arbeid ønsker vi å få til en erfaringsutveksling mellom de ulike partene i prosjektet. I tillegg ønsker vi å utvikle kunnskap om og innsikt i aktuelle problemstillinger/utfordringer knyttet til flerspråklighet og bruk av digitale verktøy.

Prosjektet er en kombinasjon av FoU - prosjektene ”Nettbrett, lek og matematikk” med Monica Volden, Geir Olaf Pettersen og Elin Eriksen Ødegaard og ”Digital kompetanse i barnehagen” med Sidsel Boldermo og Geir Olaf Pettersen. Gjennom å kombinere disse to prosjektene vil vi dekke målgruppen barnehage og 1. til 2. årstrinn i skolen.


 

L3 acquisition of English by Norwegian-Slavic adolescents


Deltakere: Roksolana Mykhaylyk, Merete Anderssen, Marit Westergaard, Jason Rothman, UiT Norges arktiske universitet

Stikkord: språklæring, tredjespråkslæring

Our most recent studies are concerned with both the processes of language learning itself and with the understanding of the educational context in which it takes place. We investigate how bilingual adolescents who already know Norwegian and one of the Slavic languages learn English as their third language (L3) in a school setting.

 


 

Barn med minoritetsspråklig bakgrunn og språkvansker. En kvalitativ studie av barnehagelæreres erfaringer


Deltaker: Ann Bente Johansen, Finnmarksfakultetet, UIT Norges arktiske universitet

Stikkord: tidlig innsats, barn med minoritetsspråklig bakgrunn, språkvansker

Bakgrunn for undersøkelsen er den politiske vektleggingen av tidlig innsats og forebygging i utdanningssystemet. Når begrepene introduseres i St. Meld. Nr. 16 (2006 - 2007) …”Og ingen sto igjen”, fremheves de som viktige forutsetninger i arbeidet med å oppdage og å følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte. Barnehagens rolle fremheves på grunn av muligheten for å komme med tidlig innsats og forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt i barnets liv. Det flerkulturelle mangfoldet i samfunnet har ført til at dagens barnehage består av en voksende gruppe barn fra språklige og kulturelle minoriteter. I styringsdokumenter knyttes tidlig innsats opp mot barn med minoritetsspråklig bakgrunn, det kommer også frem at dette er en gruppe som kan ha særskilte språkvansker. Det vises til barnehagens avgjørende rolle når det gjelder tidlig innsats i forhold til forebygging av barns språkvansker, blant annet gjennom språkkartlegging og språkstimulering.

I barnehagen har den pedagogiske lederen ansvaret for den pedagogiske tilretteleggingen for alle barn, og er dermed ansvarlig i prosessen med å avdekke eventuelle språkvansker blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Denne kvalitative intervjuundersøkelsen tar utgangspunkt i pedagogene i barnehagen og deres forståelse av fenomenet tidlig innsats knyttet opp mot avdekking av språkvansker blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Hvordan opplever pedagogene denne prosessen, og på hvilken måte innvirker dagens politiske vektlegginger på praksiser i barnehagen? Vitenskapsteoretisk bygger undersøkelsen på en fenomenologisk tilnærming og en hermeneutisk forståelse av empirien. I undersøkelsen intervjues 3-5 pedagogiske ledere i semistrukturerte intervjuer. Informantene er valgt strategisk for å belyse undersøkelsens problemstilling. Gjennom den hermeneutiske fortolkende tilnærmingen er målet å få frem meningsinnholdet i datamaterialet. Datamaterialet analyseres med en bricolage-tilnærming. Målet er å se etter bredde, samsvar og variasjon som vil danne grunnlag for nye refleksjoner om undersøkelsens tema.  


Kunnskapsutvikling i trekant; kompetanse for mangfold i praksisbarnehager, blant førskole- og barnehagelærerstudenter og i universitetet

Deltaker: Kristin A. Ø. Fløtten, Universitetet i Nordland

Stikkord: kunnskapsutvikling, fagmøter

Prosjektet skal dreie seg om kunnskapsutvikling for praksislærere i barnehager, studenter og Universitetet i Nordland. Prosjektet vil i all vesentlighet konsentreres om fagmøter i forbindelse med studentenes praksisperioder. Fagmøtets innhold vil ha kompetanse for mangfold som ett tema, og fokus vil rettes inn etter studieplanene for klassen så vel som barnehagenes planer. Det er helt sentralt at prosjektet knyttes til den mangfoldige hverdagen i barnehagene (Palludan, 2005). Også i Nordland kan det være en ytterst sammensatt hverdag, med svært ulik kompetanse i og om det flerkulturelle mangfoldet. Prosjektleder har tidligere erfaring (Fløtten, 2008, upubl.) med fagmøter i profesjonspraksis som et fruktbart kompetansemøte. Studentenes innledning om møtets tema er utgangspunkt for samtale og refleksjon. Faglig forberedelse og skriftlig refleksjon vektlegges. Fagmøtene tar utgangspunkt i to av de følgende studieplanmomenter: Studenten skal

  • vise profesjonskompetanse i refleksjon og handling i forhold til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med den helsefremmende barnehagen for barns så vel som samarbeidspartnere.
  • ha evne til å være i skapende prosesser og ivareta kjønn og det flerkulturelle perspektivet i skapende aktiviteter.

Diskusjon og erfaringsdeling om utviklingen av kompetanse for mangfold i den enkelte barnehage vil kunne styrke kunnskapen hos den enkelte og bidra til å heve kvaliteten i den pedagogiske virksomheten – hver dag (Rambøll, 2009). Øvingslærere i fordypningsstudiet i Mangfold og mestring i barnehage og skole blir bedt om å skive refleksjoner med utgangspunkt i følgende studieplanmomenter:

  • utvikle egen profesjonskunnskap, herunder å kunne delta i den faglige debatten om det flerkulturelle perspektivet i barnehage og skole.
  • videreutvikle sin kunnskap, innsikt og forståelse av det flerspråklige feltet til profesjonskunnskap, som kan nyttiggjøres innenfor de flerkulturelle områdene barnehage og skole.

Spørsmålet er hva studenter og praksislærere i dagens utdanning tenker om fagmøter som et mulig møtested for utvikling av kunnskap om flerkulturelt mangfold for barnas beste. 


 

 

Foreløpig tittel: Flerspråklighet og flerkulturalitet i norsk grunnskole i Spania

Deltakere: Irene Løstegaard Olsen og Marit Krogtoft, Universitetet i Nordland

Stikkord: nordmenn som språklig minoritet, norske skoler i utlandet

Utgangspunktet for Utdanningsdirektoratets satsing er at vi skal skaffe oss mer kunnskap om minoritetsspråklige og flerspråklighet.

 Utenfor Norge finner vi flere eksempler på at nordmenn er i mindretall, og at det dermed er nordmenn som utgjør en språklig minoritet. I vårt forskningsprosjekt tar vi utgangspunkt i en slik situasjon. Vi ønsker å undersøke språket hos barn som går på norske skoler i utlandet. Resultatene vil kunne si oss noe om hvordan det er å være en språklig minoritet, og denne kunnskapen vil kunne ha overføringsverdi til norske forhold. Samtidig er det interessant i seg selv å kartlegge hvordan det norske språket – og språkbrukerne – påvirkes av å være omgitt av et annet majoritetsspråk.

 Det finnes norske skoler i flere land i Europa. England, Belgia og Frankrike har norske skoler, men de fleste finnes i Spania. I Spania er det fire norske skoler på fastlandet og én på Kanariøyene. De elevene som går på norske skoler, opplever som regel å snakke norsk mesteparten av dagen, mens de som går på spansk eller internasjonal skole, gjerne veksler mellom ulike språk. Noen har enspråklige, norskspråklige foreldre; andre har foreldre som snakker ulike språk.

 Vi, Marit Krogtoft og Irene Løstegaard Olsen, har allerede vært i Spania på besøk hos en av de norske skolene for å sondere terrenget og forsøke å komme frem til aktuelle problemstillinger. Vi har brukt observasjon og gruppeintervjuer for å samle inn data. Dette har resultert i at vi ser for oss flere spennende problemstillinger som kunne vært kartlagt. Vi konsentrerer oss i første omgang om to av spørsmålene.

1) Undervisningsspråk. På de norske skolene får elevene undervisning i morsmålet (eller andrespråket) norsk. Dette, å få undervisning på et minoritetsspråk, er et valg svært få elever med minoritetsbakgrunn har i Norge. Foreldrene og elevene har kunnet velge mellom en norsk skole, en spansk eller en annen internasjonal skole. Problemstillingen vi har i denne sammenhengen er: Hvorfor velger familier som de gjør? Hvorfor velger noen å sende barna sine til den norske skolen, og hvorfor velger andre familier annerledes?

For å belyse spørsmålet skal familier med barn (som har norske pass), bli intervjuet. Det er snakk om semistrukturerte gruppeintervju, eventuelt individuelle intervju.

2) Dialektvariasjon. Hva slags språklige konsekvenser får det når ulike norske dialekter møtes i utlandet? Påvirker dialektbrukerne hverandre? Utvikles det kompromissløsninger der de mest avstikkende dialekttrekkene sløyfes? De nordnorske dialektene var i klart flertall, og med tanke på dette kan man spørre: Utvikles det en regional nordnorsk dialektvarietet? Hvis ja, er den påvirket av andre dialekter i det norske miljøet? Vil det dessuten være bymål eller bygdemål som dominerer i en slik regional nordnorsk dialektvarietet?

For å undersøke dette vil det bli tatt i bruk metoder som deltakende observasjon og gruppeintervju.

                                                                                                                                  


 

Migrasjonslitteratur i videregående skole

Deltaker: Reidun Bottenvann

 

Stikkord: Migrasjonslitteratur, kulturforståelse, identitetsutvikling, tekstbase.

 

Dette FOU-prosjektet undersøker bruken av migrasjonslitteratur på to videregående skoler i Nordland. Migrasjonslitteratur definerer en gjerne tematisk da det er snakk om litteratur som tematiserer kulturmøter og som handler om kulturell problematikk som kan oppstå der mennesker med ulik kulturell bakgrunn lever sammen. Arbeidet med migrasjonslitteratur kan gi majoritetselevene muligheter for å øke sin kulturelle forståelse. Minoritetselevene på sin side kan møte tekster som de kan identifisere seg med, noe som kan bidra til egen identitetsutvikling. FoU-prosjektet tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål. For det første vil jeg undersøke hvordan vektlegginga av migrasjonslitteratur er ved disse to skolene i dag. Videre vil jeg undersøke hvilken bevissthet lærerne har om å trekke inn migrasjonslitteratur i undervisninga, og jeg vil til slutt se på hvilke tekster som blir brukt. Metodisk tilnærming vil være intervju av norsklærere, fokusgruppeintervju og eventuelt spørreskjema. 


Flerspråklighet og flerkulturalitet: Barn med mellomeuropeisk bakgrunn i norsk skole – vellykket integrering og rask språklæring, men på bekostning av flerspråklighet og flerkulturalitet?

Deltakere: Beate Lindemann og Franziska Jensen

Stikkord: flerspråklighet, flerkulturalitet, barn med mellomeuropeisk bakgrunn

I de siste 10-15 årene har stadig flere unge voksne mennesker fra mellomeuropeiske land funnet vegen til Norge (og Nord-Norge). De stifter gjerne familie, og eventuelle barn har da en flerkulturell og flerpråklig, dvs. i disse tilfellene mellomeuropeisk, bakgrunn fordi minst en av foreldrene kommer fra et mellomeuropeisk land. Både den ikke-norske av foreldrene og barna lærer norsk veldig rask. Med andre ord tyder mye på at vi her kan vise fram solskinnshistorier om vellykket integrering og rask språklæring.

Barna i disse familiene får som oftest ikke morsmålsopplæring (utover norsk) i skolen. Morsmålsopplæringen og det språklige vedlikeholdet samt kulturformidlingen med tanke på ”det andre morsmålet” plasseres hos den enkelte familien. Ansvaret for en flerspråklig og flerkulturell oppvekst blir dermed overlatt til familiene.

Pilotstudien ønsker å få innblikk i hvordan slike barn oppfatter sin individuelle flerspråklighet og flerkulturalitet, bl.a. også sin egen læring av morsmålene og den språkkompetansen de har. Det legges opp til at aktuelle barn i ulike aldersgrupper (6-18 år) deltar i individuelle intervju der deres vurdering av egen språk- og kulturkompetanse med tanke på norsk og ”det andre morsmålet”, og deres holdninger til egen språklæring og flerspråklighet / flerkulturalitet står i sentrum. Siden deres foreldre i de fleste tilfellene vil være den eneste formidler av språklig og kulturell kunnskap med henblikk på morsmålet, skal også foreldrene delta gjennom egne intervju omkring deres subjektive syn på barnas språk- og kulturkompetanse og språklæring, samt deres eget syn på sin rolle som språklærere og kulturformidlere for egne barn.