Prosjekter

Forskningsgruppen har flere forsknings- og fagutviklingsprosjekter som er beskrevet nærmere under hver enkelt forsker/ gruppemedlem. Nedenfor er noen av prosjektene beskrevet.

 

God Start for Små i Nord

Høifødt, R. S., Bohne, A., Nordahl, D., Landsem, I. P.,  Pfuhl, G., Wang, C. E. A.

Små i Nord-studien har som formål å få mer kunnskap om hva som påvirker barns utvikling fra graviditet og til 6-månedersalderen. En annen målsetning er å bidra til bedre kunnskap om hva som påvirker foreldres psykiske helse i forbindelse med svangerskap, fødsel og spedbarnstid. Studien består av seks måletidspunkter, 3 i svangerskapet og 3 etter fødselen. Det første måletidspunktet i svangerskapet er ved ca uke 16, og deltakerne følges opp helt til barnet er 6 måneder gammelt. Deltakere i studien svarer på ulike spørreskjema som omhandler bl.a. depresjonssymptomer, negative barndomshendelser, repeterende negativ tenkning og tidlige maladaptive skjema. I tillegg stilles spørsmål som omhandler tilknytningsstil i voksne nære relasjoner, bonding til barnet i magen og det fødte barnet, samt spørsmål om foreldrestress og hvordan de opplever barnet. Deltakerne gjennomfører ved noen av tidspunktene kognitive tester som omhandler hvordan man bearbeider og husker informasjon som er relatert til det å bli foreldre. Både spørreskjema og kognitive tester gjennomføres på flere tidspunkt i prosjektet for å kunne følge utviklingen gjennom svangerskapet og barseltiden. I møtene etter fødselen gjøres filmopptak av samspill mellom foreldre og barn, barnets utvikling observeres og hjerteratevariabilitet måles på både mor og barn. De fleste av deltakerne i studien mottar ordinære helsestasjonskonsultasjoner. Noen helsestasjoner i Tromsø kommune fikk opplæring i Newborn Behavioral Observation som er en metode som skal gi foreldrene mer kunnskap om barnets signaler og fremme tilknytningen mellom foreldre og barn. Familiene som tilhørte disse helsestasjonen fikk oppfølging med NBO i de første 4 ukene.

Datainnsamlingen er fullført, og det foreligger mye data som kan brukes til hovedoppgaver.

 

Evaluation of the suitability of the Alarm Distress Baby Scale (ADBB) as an assessment tool for early identification of infants at risk of a poor developmental trajectory. Professionals’ perspectives and psychometric properties

Barrett, E. O., (PhD-candidate), Høifødt R. S., Laholt, H., Lorem, G., Moe, V., Nordahl, D. & Wang C. E. A.

Background: Research indicate that the prevalence of psychopathology in infants is similar to what is found in older children. Despite this, research and clinical expertise show that infants at risk often are not identified and that the health service provided is sparse. Psychopathology in infants manifests itself mainly in terms of regulatory disturbance, e.g. sustained social withdrawal. Sustained social withdrawal in infants can be due to many factors, including both organic disorders and related to disturbed relationship with primary caretakers. Sustained diminished social behaviour should alert the clinician to undertake further assessment of both the infant and the environment.

Purpose: This research project aims at investigating the use of a scale assessing social withdrawal, the Alarm Distress Baby scale (ADBB), in a Well-Baby clinic setting in Tromsø municipality. The research project aims at investigating public health nurses experience of the usefulness of ADBB and whether using the scale will have an impact on the number and quality of referrals of infants to more specialized health service. A further aim is to look into the psychometric properties of ADBB by comparing ADBB to other measures of infant´ s development and parent´s mental health. The ADBB scale is validated in several international studies (Guedeney & Fermanian, 2001; Guedeney, Matthey & Puura, 2013; Puura et al, 2010) and is also used in some Norwegian studies (Braarud et al, 2013; Moe et al, 2016 ).

Method: The sample consists of public health nurses working at the Well-Baby clinic in Tromsø municipality, and infants and their parents born within a three-year period from 2019-2022. We study psychometric properties by looking at the prevalence of infants at risk, and how ADBB scores are related to other measures of infants’ development and parents’ mental health. We explore the health nurses experience of the usefulness of ADBB by using focus group interviews both before and after the training period.

 

Patient-reported experience in child and adolescent mental health services. Aspects of patient’s mental health status and life situation as predictors of user satisfaction.

Arnesen, Y. (PhD-candidate), Lillevoll, K., Martinussen, M., Mathiassen, B., & Handegård, B. H.

Datainnsamlingen i forskningsprosjektet foregår ved UNN HF, ved en av seks poliklinikker for barn og ungdom i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), og er del av et lokalt kvalitetsregister etablert i 2013/2014. Det innrulleres ca 400 nye pasienter i registeret årlig med data fra både pasient selv, pårørende, kliniker og lærer/ barnehageansatte i tillegg til opplysninger fa elektronisk pasient journal. Data samles inn ved oppstart og ved seks måneders evaluering. I registeret er datakvaliteten god ved oppstart med 85-90% svar fra pårørende og klinikere, noe lavere for lærere og pasienter. Ved evaluering ved 6 måneder er svarprosent ca 35 for foreldre, 18 for barn/ ungdom og 60 for klinikere.

Første artikkel i prosjektet omhandler validering av norsk versjon av brukerfornøydhets-skjema for ungdom og foreldre. Data fra UNN sammenlignes her med parallelle data fra et tilsvarende nasjonalt register i England og faktorstruktur fra orginalversjon av skjema er delvis bekreftet i den norske versjonen. Data er analysert, og artikkelen er under utarbeidelse. I artikkel to skal vi bruke regresjons analyse for å avdekke om vi finner samvariasjon mellom brukerfornøydhet og pasient-, pårørende- og/ eller kliniker-rapportert endring etter seks måneder. Artikkel tre vil vi se på om bakgrunnsopplysninger (som risikofaktorer, diagnoser eller symptomnivå) predikerer individuell variasjon i brukerfornøydhet ved evaluering.

Vi har samarbeid angående data-innsamling og artikkelen om validering med fagmiljø i London ved Child Outcome Research Consortium (CORC)/ Evidence Based Practice Unit, University College of London.

 

Neuropsychological function, childhood trauma and vulnerability to depression

Hopmann, K., (PhD-kandidat), Rognmo, K., Halvorsen, M., Hammer, Å., Sundby, J., Wang, C. E. A., & Høifødt, R. S.

Depresjon er utbredt og for mange kronisk eller tilbakevendende. Det er behov for mer kunnskap om sårbarhetsfaktorer for depresjon og langtidseffekter. Blant annet har studier vist at depresjon kan ha langvarige negative effekter på nevropsykologiske funksjoner som hukommelse og prosesseringshastighet. Dette prosjektet er en 3. oppfølgingsstudie av en gruppe deprimerte, tidligere deprimerte og ikke-deprimerte deltakere. Første testtidspunkt ble gjennomført vet UiT i 1997, mens andre undersøkelse ble gjennomført i 2006-2007. Studien vil undersøke hvordan nevropsykologiske faktorer henger sammen med risiko for onset og gjentakelse av depresjon. Studien vil også se på hvordan negative barndomserfaringer henger sammen med depresjon og nevropsykologisk funksjon. Resultatene vi kunne gi viktig kunnskap for å forstå mekanismer for tilbakevendende depresjon, samt kunne utvikle målrettede behandlingsformer, rehabilitering av nevropsykologisk funksjon og forebygging av tilbakevendende eller kronisk depresjon.

Det foreligger ingen data enda som kan brukes til hovedoppgaver.

 

Svart Belte i Samarbeid: en undervisning i tverrprofesjonelt samarbeid for helsefagstudenter ved UiT, Norges arktiske universitet.

Næss, E. T., Bergvik, S., Lorem, G. F., & Lillevoll, K.

I tverrprofesjonell kommunikasjon i helse- og sosialfaglig arbeid er det flere utfordringer som gjør seg gjeldende. Oppgaven er felles, det gjelder som oftest samarbeid rundt og sammen med en felles pasient/bruker og suksessoppskriften kan være å få til en effektiv kommunikasjon mellom faggrupper som i utgangspunktet har ulikt kunnskapsgrunnlag og ofte begrenset kjennskap til og kunnskap om hverandre.

For å få til god kommunikasjon kreves evne til å vise interesse for den andres perspektiv, ha tillit til den andre og respekt for andres kompetanse (Bjørk, Helseth, Nortvedt, & Gilmore, 2012). Dette forutsetter gjensidig respekt mellom samarbeidspartnerne, interesse for hverandres kompetanse og ønske om å bli kjent og å lære av hverandre. En må kunne lytte godt, men også formidle og bidra med ens egen profesjons kunnskap og kompetanse. I noen situasjoner kan profesjonene ha ulike synspunkter og alle trenger derfor øvelse i å reflektere over styrker og begrensninger i egen kunnskap, og forhandle konstruktivt for å forebygge konflikter (Iversen & Nanna, 2020).

Samfunnet forventer at helsearbeidere kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling

Formålet med prosjektet er å fremme betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid for å kunne bistå pasienter som har kompliserte utfordringer.

To samarbeidsscenarier vil bli presentert for studentene: Reflekterende team og samarbeidsmøte.

En skuespiller fra Ferske Scener vil spille pasienten. Deretter skal studenter i egne workshop øve med skuespiller og hverandre på de aktuelle scenariene.

Samarbeidspartnere:

Scenarie Reflekterende team: Overlege Aslak Johansen og psykomotorisk fysioterapeut Tove Hansen

Scenarie Samarbeidsmøte: Tannlege Hege Nermo og Spesialergoterapeut Martin Anthon Solhaug.

Psykolospesialist og førstelektor Eva T. Næss vil være psykolog i begge scenariene.

 

Kartlegging av traumeerfaringer hos barn og unge, utviklingsprosjekt, UNIPED-100

Breivik, C.

Utviklingsprosjektet er tenkt på sikt å være en del av et større undervisningsopplegg om «Traumer hos barn og unge». Jeg har valgt å avgrense utviklingsprosjektet i UNIPED - 100 til utvikling av undervisning knyttet til tema «Kartlegging av traumeerfaringer hos barn og unge».  

Gjennom prosjektet utforskes problemstillingen: Hvordan skape en praksis nær undervisning som øker studentenes kunnskaper, refleksjoner og ferdigheter ved kartlegging av barn og unges traumeerfaringer?

For at studentene skal oppnå målene i læringsutbyttebeskrivelsen kreves det læringsaktiviteter utover teoretisk undervisning. Undervisningen legger opp til studentaktiv læring, og tar utgangspunkt i sju prinsipper for læring og undervisning. Prinsippene er basert både på kognitiv læringsteori (tilegnelsesmetaforen) og sosialkonstruktivisme (deltakermetaforen). Problembasert læringsmodell benyttes som pedagogisk metode.

Undervisningen organiseres som omvendt klasserom. Studentene forbereder seg til workshop ved å jobbe med modul i CANVAS. Modul i CANVAS består av presentasjon av læringsutbyttebeskrivelsen, opptak av forelesning om intro til tema, relevante artikler og kartleggingsverktøyet KATES. I workshopen møtes studentene i mindre grupper sammen med lærer og jobber med ferdighetstrening og refleksjon rundt klinisk praksis samt egne erfaringer knyttet til øvelsene. Lærer har rollen som tilrettelegger, veileder og rollemodell.

 

GEN-ethics

Johansen, R. (PhD-kandidat), Bongo L. A. & Lorem, G.

Exploration of ethical standards and views on the future use of genetic testing in breast cancer screening programs of participating women and stakeholders

This is a qualitative study with an explanatory design utilizing data from user interviews and focus group discussions (FGD). We will explore users ethical standards and views on future hypothetical genetic testing for women taking part in Norwegian mammography screening for breast cancer (BC), Breast Screen Norway (BSN) by interviewing them. By using FGD, we will also explore stakeholders' opinions. The purpose of our study is(i)to gain new knowledge of what women's ethical standards and experiences with screening and genetic testing are. We will explore women's reasons to participate and how technology may change the reasons. It is also important (ii)to gain new knowledge on stakeholders' opinions and views regarding this. We provide them with input from the user interviews during the FGD.

 

The head and heart connection 

Lorem, G.

 An accelerated longitudinal study of the mental health status of heart patients in Troms and Finnmark.  

Symptoms of anxiety and depression of heart patients are responsible for reducing Disability-Adjusted Life Year (DALY), but does heart disease trigger anxiety and depression, or is it previous issues that reemerge?  

Drawing on existing longitudinal panel data extending over 20 years, 48Tthe overall aim48T of this project is to strengthen the evidence about causes, mechanisms, and factors that are associated with impaired mental health among heart patients. 48TOur vision48T is that the success of Cardiac Rehabilitation may critically depend on the interdependence of the "body and mind". This interaction needs to be reflected through the assessment and management of psychosocial factors in line with robust scientific evidence during recovery and that it is critical to examine the status after the CVD event in light of prior life factors.  We have two 48Tfundamental hypotheses48T:  

  1. Cardiovascular disease affects mental health before and after the first CVD event.
  2. Prior life factors such as comorbid disease, health-related behaviours and socioeconomic factors influence the heart patient’s ability to recover both physically and mentally after a CVD event. 

We propose an 37Tepidemiological study37T utilizing the surveys and physical examinations from the Tromsø study with a longitudinal design. The Tromsø study database enables us to track individuals for 20 years before the onset of CVD. We can, therefore, examine which prior life factors that are essential to promote mental health after CVD. Test of statistical power shows that the total patient sample (n=3460) can show clinically significant differences in Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) with more than 80% power. An accelerated longitudinal approach can contribute to an investigation into the causal relationship between CVD and mental health trajectories.  

 

POST-TRAUMATIC STRESS SYNDROME AMONG HEART PATIENTS
Næss, E. T. & Lorem, G

 A mixed methods study of comorbid mental health problems among persons with myocardial infarction in the Tromsø study. 

 This project's primary goal is to understand how heart disease may trigger poor mental health with particular emphasis on PTSD. Knowledge about PTSD is vital for heart rehabilitation because PTSD is known to have direct adverse effects on compliance to treatment, it is a known cardiovascular risk factor, and easily overlooked by clinicians.

Our vision is that all heart patients regardless of diagnosis, receive proper treatment to improve comorbid mental health problems. To fulfil the vision, we need to better understand: (1) The relationship between adverse life experiences and mental distress in heart patients.  (2) The prevalence of PTSD and its consequences for heart patients.  (3) The health care needs of heart patients with comorbid mental distress problems.   

This is a mixed methods study with an explanatory-sequential approach. The Tromsø study allows us to draw upon existing longitudinal panel data extending over 20 years. We follow up follow up heart patients we find in the database with significant symptom levels with UUclinical assessment and qualitative methods. UUThe purpose is to establish a correct diagnosis and explore how comorbid mental disorders influence recovery. It will allow us to expand and explain the epidemiological results with qualitative data. 

 

Psykisk helse blant kreftoverlevere

Opdal, I. M., Benjaminsen, K. B., & Lorem, G.

An accelerated longitudinal study of the mental health status of cancer survivors in the Tromsø study.

Det å få en kreftdiagnose vekker mange emosjonelle reaksjoner, uten at det nødvendigvis karakteriseres som psykisk uhelse. Personer med kreft er i høyere grad utsatt for å utvikle angst og depresjon og sameksistens av psykiske plager og kreft øker risiko for utvikling av andre sykdommer. Vi vet mindre om hvordan psykisk helse varierer før og etter en kreftdiagnose. I tillegg kjenner vi ikke nok til hvordan andre sårbarhetsfaktorer påvirker utviklingen av symptomer på angst og depresjoner hos personer med kreft. Tromsøundersøkelsen kobling til Kreftregisteret gjør det mulig å identifisere de som er mest utsatt, samt å undersøke fysisk aktivitet som en modererende faktor. Prosjektet vil etablere ny kunnskap for å forebygge/behandle psykisk uhelse innenfor kreftrehabilitering, og vil ha direkte påvirkning på utviklingen av intervensjoner som kan styrke kommunens behandlingstilbud og dermed også livskvaliteten til de som overlever kreft.

Prosjektets resultater vil kartlegge psykisk helse i forbindelse med kreftdiagnose. Videre vil resultatene brukes som grunnlag for å igangsette intervensjoner i kommunehelsetjenesten direkte knyttet til rehabilitering av kreftpasienter etter behandling. Resultatene vil på sikt bidra med kunnskap som kan brukes i etableringen av kommunale? tilbud som kan fremme kreftpasienters psykiske helse.