Emnetype

Emnet gis i en campusvariant og en nettvariant. Campusstudenter gis seminarundervisning på campus, mens forelesningene gis på nett. Nettstudentene gis både nettbaserte forelesninger og nettbaserte seminarer.

Da forelesningene gis på nett, må studentene har registrert seg før undervsiningsstart for å ha tilgang til Fronter hvor forelesningene ligger.

Utstyrsliste:

På dette emnet kjøres det noen webmøter med studentene som tar den nettbaserte varianten. I tillegg til PC trenger studentene til disse webmøtene webkamera og headset.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.Søknadskode 9404 - nettbaserte og desentaliserte emner (for studenter som skal ta emnet som et nettbasert studium).

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (for søkere som skal ta emnet på campus).

Søknadsfrist 1. juni.

Innhold

Hva vil det si å undervise, å lære, og å kunne noe, og hvordan kan vi evaluere dette? Hvordan virker elevenes forutsetninger og modenhet inn på pedagogisk virksomhet? Hvilke psykologiske, kulturelle, sosiale og materielle faktorer påvirker undervisning og kunnskapsoverføring i vid forstand, og hvordan kan disse faktorene håndteres i pedagogisk virksomhet? Hva er danning, og hvordan henger danning sammen med rasjonalitetsutvikling?

Emnet gir en innføring i sentrale pedagogiske spørsmål, og i forskningsbaserte svar på spørsmålene, illustrert ved historiske og aktuelle empiriske eksempler.

Slike sentrale pedagogiske spørsmål blir formulert og besvart på ulike måter innen pedagogisk filosofi, utdanningssosiologi, utdanningshistorie, pedagogisk psykologi, antropologisk pedagogikk (kulturpedagogikk) og didaktikk, samt spesialpedagogikk. Emnet er en introduksjon til disse underdisiplinene, med fokus på pedagogikkfagets undervisningstilbud ved Universitetet i Tromsø.

Kurs i tekstanalyse og skriving av akademiske tekster gjennom seminarundervisning. Kurset vil fokusere på krav til oppbygging av akademiske tekster som en forberedelse til nye studenters egen produksjon av tekster gjennom sine studier.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:Kunnskaper og forståelse:Studentene skal

• ha kjennskap til sentrale pedagogiske problemstillinger
• ha kjennskap til hvordan psykologiske, kulturelle, sosiale og materielle faktorer virker inn på undervisning og kunnskapsoverføring
• identifisere viktige pedagogiske problemstillinger i fagtekster
• ha tilstrekkelig innsikt til å foreta begrunnede valg av emner for sitt bachelorstudium i pedagogikk
• ha kjennskap til ulike akademiske sjangre
• utvikle en grunnleggende forståelse for krav til oppbygging av tekster de selv skal skrive

Ferdigheter:Studentene skal kunne

• analysere en akademisk tekst
• gi og motta respons/medstudentvurdering
• riktig bruk av informasjonskilder i egne tekster
• uttrykke seg klart skriftlig og muntlig om pedagogisk faglige spørsmål
• formulere en problemstilling, foreta litteratursøk og disponere en besvarelse
• gjengi teksters hovedinnhold og viktige pedagogiske problemstillinger i fagtekster

beherske et godkjent format for akademiske tekster.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Forelesninger og seminarer.

Forelesninger gis via nett for både campusstudenter og nettstudenter. Seminar gis som ordinær undervisning ved universitetet i Tromsø.

For den nettbaserte varianten av emnet vil seminarer gis via internett.

Undervisning gis i høstsemesteret.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til den avsluttende skriftlige eksamen:

1 ukes hjemmeoppgave over oppgitt tema, ca 1400 ord (4 sider).

Korrekt format er en del av kravet.

Eksamen/vurdering:

Hjemmeoppgave over en (1) uke med oppgitt tema, ca. 2400 ord (ca. 7 sider).

Det gis bokstavkarakter med en skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Ved karakteren F gis det tilbud om kontinueringseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum

Pensum PED-0001 høst 2012:

Bøker

Imsen, G. (2011): Hva er pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, 147 s.

Morken, I. (2010). Normalitet og avvik. Spesialpedagogiske utfordringer ¿ en innføring. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Kap. 1 og 2, 44 s.

Artikler i kompendium

Befring, E. og R. Tangen (2001) (red): Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt av Befring, E. og R. Tangen, Kap.2: Spesialpedagogikkens historie og idégrunnlag av Askildt, A.og B.H.Johansen, 38 s.

Broady, D. og Palme M. (1989) ¿Bourdieus utbildningssociologi¿, i Thuen, H. og Vaage, S. (red.) Oppdragelse til det Moderne. Oslo: Universitetsforlaget, s. 199-217, 19 s.

Bråstad Jensen, E. (2005) Om tromsøseminarister, kulturmøter og landsrelevans. Årbok fra norsk utdanningshistorie. Skolen 2002-2003. Stiftelsen skolen- Årbok fra norsk utdanningshistorie. 20 årgang, s. 23-42, 20 s.

Bæck, Unn-Doris K.(2004): Preferanser og grunnlag for valg ¿ sosial reproduksjon og individualisering i det senmoderne. Sosiologisk Årbok 2004.2. s. 86-116, 29 s.

Edvardsen, E. (1998): Fravær som er til stede. I Klette, K.(red.): Klasseromsforskning på norsk. Oslo. Ad. Notam Gyldendal, 18 s.

Gulbrandsen, L.M. (2006): ¿Barn, oppvekst og utvikling.¿ I Gulbrandsen, L.M. (red.): Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. 37 s.

Høgmo, A. (2005): Er en flerkulturell skole mulig? Oslo: Gyldendal Akademiske, s.49-67, 18 s.

Larssen, E. (2001): Mobbet? Det har vi ikke merket. NKS-forlaget, s 8-31, 23 s.

Lave, J. and E. Wenger (1991): Situert læring: ¿Jordmødre, skræddere, kvartermestre, slagtere, tørrlagte alkoholikere.¿ Köbenhavn: Hans Reitzels Forlag, 27 s.

Nordenbo, S.E. (1993) ¿Mesterlærens aktualitet som didaktikk¿. Dansk Pædagogisk Tidsskrift 1/1993, s. 31-36, 5 s.

Myhra, A. B. (1998): Det flerkulturelle samfunn - innvandrerbarn og - ungdom i et integreringsperspektiv. I Bugge, T. og L. Gjems (red.): Time-out! Bergen: Fagbokforlaget, 18 s.

Opdal, P. (2002) ¿Undrer meg på. Filosofi for barn i danningens tjeneste¿ - I Barn nr. 2. 2002, 19 s.

Paulgaard, G.(2006): Identitetskonstruksjoner - hvor langt rekker de? I Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 1. 22 s.

Riksaasen, R (2007). Basil Bernsteins kodedeori - et verktøy ved analyse av pedagogisk virksomhet i skole og lærerutdanning. I Hovdenak, SS, Riksaasen, R. og V. Wiese, (red.). Klasse, kode og identitet: Bernstein i norsk forskning. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 31-47, 16 s.

Skinningsrud, T. (2006): Komparativt perspektiv på framveksten av statlige utdanningssystemer. I Brock-Utne, B og L. Bøyesen (red.) (2006): Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Bergen: Fagbokforlaget. s.135-148, 13 s.

Strand, T.(2001): Hva er pedagogikk? I Kvernbekk, T.(red.): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo. Gyldendal Akademisk. 25 s.

Stølen, G. (2007): Didaktiske utfordringer i fleksible studier. I Grepperud, G. (red.): For folk flest - fleksibel utdanning i praksis. Oslo. Gyldendal akademisk. 18 s.

Sveen, K. (2001): Klassereisen. Et livshistorisk essey. Oslo: Oktober, s. 219-246, 28 s.

Telhaug, A.O. (2005): Norsk utdanning under Kristin Clemet. Årbok fra norsk utdanningshistorie. Skolen 2002-2003. Stiftelsen skolen- Årbok fra norsk utdannings¬-historie, 20 årgang, s.191-207, 17 s.

Ulstrup Engelssen, B (2006): Kan Læring Planlegges? Gyldendal Akademisk, s 39-57, 18 s.

Vambheim, V. (2001): ¿Skolens kjønn og kjønnenes utdanning¿. UniPed nr 2-2001. s.18-31, 14 s.

Özerk, K. Z. (2006): Opplæringsteori og Læreplanforståelse. Oplandske Bokforlag. Kap 2: Læreplanbegreopet og Læreplantenkninger, s.25-37, 13.