Ikke et konkret trusselbilde
 |
|
Leder for ekspertgruppa, Rolf Tamnes (t.v.), deltok på UiTfrokost sammen med Julie Wilhelmsen og Øystein Bø. Foto / video/ redigering: Karine Nigar Aarskog |
– Vi sier at vi ikke ser noen direkte trussel mot oss i nord. En trussel er en kombinasjon av evne og intensjon, og vi mener at både Russland og vi har en interesse av å bevare nordområdene som et fredelig og stabilt område, sier statssekretær i Forsvardepartementet, Øystein Bø.
Likevel er det et så aktuelt spørsmål, hvorvidt Norge har et forsvar som klarer å løse løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig, at det er laget en egen rapport om det. I desember i fjor satte forsvarsministeren ned en uavhengig ekspertgruppe for å se på Forsvarets forutsetninger for å møte den nye hverdagen. I forrige uke ble rapporten Et felles løft overlevert forsvarsministeren, og den har et særlig fokus på forholdet til Russland.
Les også: Debatt om Forsvaret i Norge
Rapporten ble også debattert på tirsdagens UiTfrokost, der blant andre statssekretæren satt i panelet. Det samme gjorde lederen for ekspertgruppa, Rolf Tamnes fra Institutt for forsvarsstudier.
Heller ikke han mener at det foreligger noen konkret trussel mot Norge fra russisk side:
Han understreker likevel at det har skjedd store endringer i naboskapet mellom Russland og Norge de siste par årene.
– Vi har et stort naboland som er utenfor det vestlige sikkerhetsfellesskapet, og som er innstilt på å bruke miltær makt. Det bygger seg opp igjen militært, og da oppstår det vi kaller en asymmetri mellom en stormakt og en liten makt, som kan brukes og misbrukes for å legge press på stater, sier Tamnes.
Viktig med NATO-samarbeid
Han får støtte fra seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Julie Wilhelmsen, som også har sittet i ekspertgruppa.
– Jeg vil ikke si at det er noen reell trussel fra Russlands side mot Nord-Norge. Det vi har forsøkt å peke på i rapporten er at spenningen mellom Russland og Vesten, og spesielt Russland og NATO, er såpass heftig at den kan forplante seg til vårt nærområde og smitte over, sier hun.
Ekspertgruppa peker også på at norske politikere i stor grad er enige om at NATO-tilknytningen er viktig og må bli sterkere, med tanke på dagens situasjon. Samtidig kan Norges aktivitet i NATO være med på å øke spenningen.
– NATO har fått en rekke nye medlemmer, blant annet i de baltiske stater, hvor vi er nødt til å stille opp. Vi vet allerede at den norske Telemarksbataljonen har hatt øvelser i Baltikum helt på grensen til Russland, og da blir Norge involvert i en potensiell konflikt med Russland på en annen måte enn på mange år, sier Wilhelmsen.
Det er derfor viktig å øke den militære tilstedeværelsen i Nord-Norge.
– Det er nok viktig for å signalisere en vilje fra norsk side til å forsvare vår suverenitet. Så må man helt klart balansere det opp mot faren for å eskalere eller provosere. Det vi skisserer i rapporten er ikke den type signal, men en fasthet på at dette er vårt territorium som vi beskytter hvis vi trenger det, sier Wilhelmsen.
Kampen om Svalbard
Hun mener det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen i Russland, på grunn av den tydelige nasjonalismen som er uttrykt fra øverste hold i forbindelse med annekteringen av Krim. Denne nasjonalismen gir også utslag som at visestatsminster Dmitrij Rogozin trosset den norske sanksjonslisten, reiste til Svalbard og slo fast at Svalbard og Arktis er veldig viktig for Russland.
– Dette kan fra norsk side oppfattes som en provokasjon, og man kan lure på hva som egentlig skjer i Russland når de tillater ham å reise til Svalbard og komme med slike utspill. Det er vanskelig å vite hvor Russland og Putin-regimet egentlig går, sier Wilhelmsen.
Likevel tror hun at både Russland og Norge har en felles interesse i å fortsette det gode samarbeidet om Svalbard. Selv om også det samarbeidet innebærer usikkerhet.
– Svalbard er spesiell, for det er ikke en utvetydig del av norsk terroritorium. I henhold til Svalbardtraktaten, så er det en rettighet for Russland å være til stede på Svalbard. Hvis man har en veldig god relasjon, er det ikke noe problem hvis det dukker opp små uenigheter. Men hvis den relasjonen blir veldig dårlig, kan små konflikter fort bli mye større, sier hun.
Dårlig samarbeidsklima
Også på andre områder kan den økte spenningen gjøre samarbeidet med Russland vanskelig, ifølge Tamnes.
– Akkurat nå er vi i en krevende situasjon, men det grunnleggende perspektivet og den doble politikk må opprettholdes. Man må opprettholde kontakten der det er mulig, og det har Norge gjort. Vi har et fiskerisamarbeid, og Norge har vært veldig opptatt av å videreføre samarbeidet med Russland i Arktisk råd, sier han.
Han legger til at russerne på sin side er opptatt av å synliggjøre at det som skjer i Ukraina ikke skal føre til noen konsekvenser for det bilaterale samarbeidet i nord. Likevel er kommunikasjonen overfor nordmenn preget av en generell mistenksomhet og en mer giftig atmosfære, noe som påvirker samarbeidet, spesielt innenfor de militære feltene.
Statssekretær Øystein Bø mener rapporten bekrefter hvor viktig nordområdene er, også militært:
Både statssekretæren og Tamnes berømmer studentene ved UiT for å ta initiativ til denne debatten.
– I tillegg til at vi gis muligheten til å kommunisere et budskap, så er det veldig viktig å få en tilbakemelding på i hvilken grad man har truffet. Det var veldig mange gode spørsmål her som er knyttet til fundamentale spørsmål. Mange av dem gikk på hva som vil skje i framtiden, og det vet heller ikke vi. Da må vi bruke kvalifisert gjetning, sier Tamnes.
– Vi ser en bred og god debatt om forsvars- og sikkerhetsspørsmål nå, som vi ikke har sett på mange år, og jeg personlig er opptatt av at vi får med den unge generasjonen som ikke har opplevd den kalde krigen eller en annen situasjon enn den vi har sett de siste 25 årene. Jeg tror det er veldig viktig at studenter og folk under utdanning også engasjerer seg i denne debatten, sier Bø.
