Skolen prioriterer bort samtidskunst
 |
| En installasjon ved UiT Norges arktiske universitet har skapt diskusjoner i Tromsø om kunst og kunstens innhold. Åsta Rimstad mener at samtidskunsten har alt for liten plass i grunnskolen i dag. Foto: Stig Brøndbo |
– Om samfunnsfagslærerne kutter ut alt som har skjedd etter 1970 fordi det er for komplisert, er alle enig i at de ikke gjør jobben sin. Men i kunst- og håndverksfaget er det greit å se bort fra alt som er nytt og moderne. Samtidskunsten er fraværende i skolen, sier Åsta Rimstad. I sin doktoravhandling «Teikn- og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar», ser Rimstad blant annet på utviklingen av faget gjennom 150 år.
Velger det trygge
Utgangspunktet for studien var å undersøke forutsetningene i skolen for å jobbe med samtidskunstuttrykk i kunst og håndverksfaget.
– I fagplanene har kunst og håndverk gått gjennom store endringer de siste 150 årene, men i hverdagen dominerer den praktiske fagkunnskapen, håndverkstradisjonen, sier Rimstad. Hun viser til at det er utviklet få skriftlige undervisningsinstruksjoner i faget. Derfor er det tradisjonen ved den enkelte skole som blir veiviser, og lærerne ender opp med det trygge og forutsigbare.
Krever mer
– For selv om fagplanen gir rom for endringer, så er det også rom for å fortsette med det samme gamle. Ubevisste holdninger og personlig kunstsyn har mye å si for hva lærerne underviser og vurderer i faget. Hva de selv mener er verdifullt i kunstverdenen legger mange føringer, sier Rimstad. Hun har selv jobbet som kunst- og håndverkslærer i grunnskolen, på kulturskolen og på Høgskolen i Telemark – og har forståelse for at det trygge og praktiske blir prioritert.
– Det krever mer av læreren og det forutsetter oppdatert kunnskap å kunne undervise i samtidskunst. Men for elevene er det ikke vanskeligere med nye uttrykk i kunst og håndverk enn i andre fag. De er vant til at nye uttrykk og begreper blir forklart, sier Rimstad.
En gave
Mens fokus på samtidskunst ofte er prosessorientert, er det oftest sluttproduktet som blir vurdert i den tradisjonelle undervisningen.
– Faget kan være så mye mer, og er egentlig en gave til skolen. Mye av samtidskunsten spiller på et bredt spekter som forutsetter at en bruker flere sanser samtidig. Men kraften og mulighetene som ligger i det blir ikke brukt, sier Rimstad. Hun mener også at samtidskunst kan være en fin innfallsport til å ta opp dagsaktuelle temaer og være med på å skape trygge rammer for samtaler med elever om vanskelige emner som for eksempel religion, seksualitet eller homofili.
Motreaksjon
– Kunsten har alltid vært en reaksjon, motreaksjon eller kommentar til samfunnet. Gjennom å snakke med elevene om hva de ser i kunsten kan vi få i gang en samtale eller en diskusjon om et vanskelig tema uten at eleven trenger å snakke om seg selv. De kan snakke om hva de ser, hvordan de tolker noe andre har laget, mener Rimstad. Hun synes også at det er et paradoks at mens det i faget norsk er et stort fokus på sammensatte arbeider, så blir det prioritert bort i kunst og håndverk.
– I norsk skal elevene jobbe med for eksempel kombinasjoner mellom lyd, tekst og bilder, og det er kjempebra. Kunst og håndverk inviterer til sammensatte arbeider, men det blir ikke utnyttet, mener Rimstad.
Delt ansvar
Rimstad har håp om endringer, men vil ikke peke ut noen syndebukker for hvorfor faget har låst seg fast i tradisjoner.
– Først og fremst trenger vi fagutdannede lærere i kunst- og håndverksfaget som kan gjøre bevisste valg om oppgaver, metoder og teknikker. Og så har alle et forbedringspotensial; læreren i klasserommet, fagkulturen på den enkelte skole, faglærerutdanningen og politikerne, mener Rimstad.
