Vil forske på krigsspill
 |
| - Barn helt ned i 10-årsalderen spiller spill som krever at de dreper Fidel Castro. De vet ikke hvem Castro er, men de vet at han er en skurk som de må drepe for å kunne fortsete spillet, sier førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Holger Pötzsch. |
Oppdraget er klart: Fidel Castro må dø. Du må drepe han. Klarer du det ikke, kommer du deg ikke videre i spillet. Game over.
Scenen er hentet fra krigsspillet ”Call of Duty: Black Ops”. Det er glidende overganger mellom film og virkelighetstro animasjon, en miks av fakta og fiksjon. I begynnelsen ser det ut som en krigsfilm med skuespillere, så er krigen i gang. Du holder våpenet. Du skal drepe.
10-åringer
- Jeg vet om barn helt ned i 10-årsalderen som spiller dette. De vet ikke hvem Castro er, men de vet at han er en skurk som må dø, sier førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Holger Pötzsch. Han har selv spilt seg gjennom både dette og andre krigsspill – spill hvor spillutviklerne har budsjetter større enn Hollywood-filmer.
- Det er intense opplevelser og jeg skjønner godt at folk blir hektet. Du kan spille sammen med vennene dine, være et team i spillet, kjempe sammen som lag. Men gjør dette noe med oss, gir det oss mer enn mestringsfølelse når vi vinner? Former det langsiktige holdninger, tankesett som varer lenge etter at vi har logget oss av? spør Pötzsch.
Greit å drepe
UiT-forskeren har ikke svaret, men han ønsker å finne det. Derfor har forskningsgruppen han leder ved UiT invitert europeiske spillforskere til Tromsø 23. og 24. april for å utveksle forskningsresultater og planlegge et videre samarbeid. Noen av temaene de kommer til å diskutere er:
- Hvordan spiller krigsspillene på følelsene våre?
- Hva er det med spillene som gjør at vi opplever dem som ekte?
- Hva er det med spillene som får oss til å tenke at det er greit drepe – også historiske og naturtro personer?
- Har historisk inspirerte spill en innflytelse på vår forståelse av en felles fortid?
Ingen sammenheng
Pötzsch tror ikke på noen direkte sammenheng mellom for eksempel voldelige spill og skolemassakre, men mener likevel at dataspill fortjener mer kritisk oppmerksomhet også fra forskere. Krigsspillet Call of Duty: Black Ops ble spilt 600 millioner timer sammenlagt bare én måned etter at det ble sluppet på markedet.
- Skjer det noe med holdningene våre når vi i time etter time blir dratt inn i en virtuell verden som på overflaten ser helt autentisk ut, men som konsekvent maner fram fiendebilder som kulturelt sett er veldig ensidige? spør Pötzsch.
Vet ikke
De siste generasjonene med dataspill er multimediale produkter som veksler mellom film og spill – og de har ifølge Pötzsch budsjetter i 100-millionersklassen. At de gjør noe med oss, er førsteamanuensisen ganske sikker på. Men hva, vet han ikke.
- Da USA ønsket å bedre omdømmet til Forsvaret sitt og øke rekrutteringen laget de et dataspill hvor du får være helten i den amerikanske hæren. Resultatet ble som ønsket – bedre omdømme og økt rekruttering, forteller Pötzsch.
Naturtro
UiT-forskeren omtaler krigsspillene som både naturtro og virkelighetsfjerne.
- De fremstiller våpen, uniformer og landskap på en meget detaljert måte. Derfor blir de regelmessig rost for sin realisme og sin autentisitet. At disse spillene samtidig systematisk ser bort fra siviles lidelser eller ubehagelige krigshandlinger som voldtekt eller drap av barn får forholdsvis lite oppmerksomhet. Spillene legger opp til heltedyrkelse og ekstreme fiendebilder, men de viser ikke lidelsene og kostnadene krigen påfører individer og samfunn. Dermed er de med på å skape et bilde av krig som mer effektiv og renslig enn den egentlig er, sier Pötzsch.
Spiller selv
Forskeren presiserer at han ikke er imot dataspill, ei heller spill hvor du skal erobre eller sloss mot fiender. Men han stiller spørsmål ved krigsspillene og måten de er bygd opp på. Etter å ha spilt seg gjennom de største spillproduksjonene, kjenner han til hva som finnes i markedet.
- Jeg liker å spille spill selv, og gode spill kan være en kunstform som utfordrer oss, mener Pötzsch.
Spill for fred
Ett av målene med å samle ekspertene i Tromsø er å få satt i gang et internasjonalt forskningsprosjekt med Tromsø som base.
- Vi vil se på forholdet mellom dataspill og krig fra forskjellige synsvinkler. I tillegg legger vi opp til et tett samarbeid med spillindustrien for å utvikle et engasjerende spill for fred, forklarer han. Arrangementet i Tromsø har kommet i stand med støtte fra Institutt for kultur og litteratur og av Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet.
