Spedalskhet herjer fortsatt
Spedalskhet finnes dessverre ikke bare i historiebøkene. Professor i mikrobiologi Ørjan Olsvik har studert sykdommen på nært hold.
 |
| Professor Ørjan Olsvik fikk møte leprapasienter med stygge annenrangssår Foto: Signe Ringertz |
En ung mor med et velskapt barn på fanget sitter i en seng. Dette høres ut som ren og kjær idyll, men vent litt. Hva om du får vite at moren har store misdannelser i huden? Hun er nemlig spedalsk, meget smittefarlig og har derfor blitt forlatt av sin mann.
Dette er faktisk realiteten. Året er 2012, og spedalskheten herjer fortsatt.
– Såkalte gamle sykdommer interesserer meg, for de kommer hele tiden tilbake, sier professor i mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Ørjan Olsvik.
Møtte nysmittede
Han besøkte nylig Etiopia for å se spedalskhet med egne øyne, og der var det mange skjebner som møtte ham.
– Jeg hadde regnet med å møte en eller to spedalske, men jeg fikk se mange. Flere var helt nysmittet, forteller Olsvik som blant annet underviser medisinstudentene ved Universitetet i Tromsø i disse ”gamle” sykdommene.
– Det er viktig at morgendagens leger kan om spedalskhet, eller lepra som den også kalles, for sykdommer vi tror har dødd ut kommer tilbake. Bare se på kolera, syfilis og polio. Vi trodde vi var kvitt dem, men sykdommene sniker seg opp bak ryggen på oss dersom vi ikke er aktive med å bekjempe.
Fryktet sykdom
Når det gjelder spedalskhet, så kjenner du kanskje sykdommen best fra beretninger i Bibelen, men også fra bestselgeren ”Øya” av Victoria Hislop som skildret en sterk historie om spedalske på Kreta som ble tvangssendt til øya Spinalonga.
Spedalskhet har i alle tider blitt fryktet. Også i dag blir ordet ”spedalsk” brukt som et skjellsord, men få tenker over at folk fortsatt blir rammet av denne groteske sykdommen.
– Det er 3-5000 nye tilfeller bare i Etiopia, og det verste er at sykdommen er lett å behandle. Jeg har også sett et tilfelle her i Tromsø, forteller Olsvik.
Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i perioden 1977-2009 meldt inn 19 tilfeller av lepra i Norge. I USA er det fortsatt 150 nye tilfeller hvert år.
I 2008 ble det til Verdens helseorganisasjon rapportert cirka 249 000 nye tilfeller av lepra. 10% av tilfellene er hos barn. Lepra er et betydelig folkehelseproblem i mange land i Sørøst-Asia, tropisk Afrika og deler av Sør-Amerika. Cirka 70% av lepratilfellene i verden rapporteres fra India.
 |
| Du har kanskje lest "Øya". Bestselgeren som handlet om Spinalonga, øya der de spedalske ble sendt.Foto: www.colourbox.com |
Ødelegger nervecellene
Så mens mennesker i vesten lever uten frykt for spedalskhet, så herjer sykdommen fortsatt blant verdens fattigste.
– Man skal ikke tåle så inderlig vel, den sykdom som ikke rammer deg selv, sier Olsvik og viser ferske bilder av spedalske i Etiopia.
Noen av pasientene han møtte på studieturen var blitt så hardt angrepet av lepra at de hadde mistet både armer og bein, for enkelt forklart kan sykdommen kjennetegnes med at hud, knokler og kjøtt ødelegges av leprabakterien. Det høres grusomt vondt ut, men mange av disse pasientene kjenner faktisk ikke smerte. Leprabakterien angriper i første rekke det perifere nervesystemet. Infeksjonen lammer nervene i huden slik at pasienten utvikler følelsesløshet. Den typiske leprapasient får derfor gjerne brannskader i hendene ved matlagning, og en stein i skoen kan på kort tid gi stygge sårskader – annenrangssår. Ofte blir sårene infiserte, og på sikt ødelegger bakterien særlig fingre og tær fullstendig.
Gnagd på av rotter
Da leprabakterien herjet Norge på 1800-tallet ble det dannet egne leprahospital. Da så man hva ødelagte nerveceller kunne føre til, for ifølge Bymuseet i Bergen var St. Jørgens hospital plaget med rotter. Rotter er ikke verter for lepra, men likevel klarte både mus og rotter påførte leprapasienter stor skade. Følelsesløshet og åpne sår gjorde det mulig for rotter å gnage på sovende pasienter.
Blir utstøtt
 |
| Sykdommen har "spist" hendene til pasienten. Likevel vever hun. |
I Etiopia så Olsvik med egne øyne store og alvorlige annenrangsår hos leprapasienter.
– Jeg så mange skader, spesielt på føtter siden mange går barbeint.
Spedalskhet kan føre til sirkulasjonssvikt og kan også angripe indre organer. Hvis sykdommen ikke behandles med antibiotika kan den være dødelig. Medisinsk behandling stopper sykdommen og fjerner smitten, men den reparerer ikke skadene. Pasientene blir merket for livet
– Dermed har vi problemet med stigmatiseringen. Ferdigbehandlede pasienter som er uten smitte blir aldri kvitt spedalskstempelet, og de blir fryktet og utstøtt fra samfunnet, avslutter han.
