Kongekrabba blir oljeindikator
Det kan være vanskelig å estimere innvirkningen et bestemt oljeutslipp har på økosystemet. Forskere undersøker nå om man rett og slett kan spørre kongekrabba?
|
||
Den kontroversielle kongekrabba er både elsket og forhatt. Kanskje blir den sett på med blidere øyne om det viser seg at den har enda en fordel, i tillegg til å smake fabelaktig?
Are Sydnes ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet på Universitetet i Tromsø er leder for prosjektet som har fått navnet Coastal Environment, Technology and Innovation in the Arctic (CETIA).
I disse dager undersøker forskere fra Akvaplan-niva, i samarbeid med forskere fra Russland (PINRO og Murmansk state technical University) om man kan bruke kongekrabben som biomarkør. Det vil si som en indikator for å finne ut hvor alvorlig innvirkningen av et oljeutslipp har vært på økosystemet i Barentshavet.
Et nyttig verktøy
Kort fortalt forer de kongekrabber med kamskjell som har vært utsatt for oljeforurensning i varierende grad. Etterpå skal krabbene undersøkes for å se om de kan brukes som en indikator på hvor alvorlig naturen har blitt påvirket etter et utslipp, om det er snakk om en økokatastrofe eller bare en mild irritasjon.
Med seg på laget i Tromsø har Sydnes fått Lionel Camus og Perrine Geraudie, to franske forskere som jobber for Akvaplan-niva på Framsenteret, samt Maria Portsel, på besøk fra Universitetet i Murmansk.
– Dersom vi kan bruke kongekrabbe på denne måten har vi et verktøy til både å analysere hvor store skader et slikt utslipp har forvoldt, men også til å få bekreftet at et økosystem eventuelt har kommet seg på beina igjen, sier Camus.
– Og ikke minst vil vi ha en indikator på når det er trygt å spise kongekrabbe igjen etter et utslipp, smiler han.
EU-prosjekt
Kongekrabbeforskningen er en del av et større, treårig EU-prosjekt der utviklingen av verktøy til bio-overvåkning står i høysetet. Det er et økt fokus på overvåkning av miljøet i Barentshavet, på grunn av økt kommersiell bruk av Barentshavet.
 |
| Kongekrabbene liker vanligvis kamskjell svært godt. |
- Vi har ikke valgt kongekrabben fordi den er spesielt følsom over for olje, forklarer Camus.
– Men det er mange av dem, de befinner seg på relativt grunt vann og de er store dyr med store organer. Da er det lettere å finne det vi leter etter. I tillegg finner den mye av maten sin på havbunnen, der det ofte samler seg opp mye olje etter en ulykke, sier han og legger til at det er viktig å se på flere arter på samme måte.
– Man bør ikke belage seg på å være avhengig av kun en art. Det forskes
også på andre dyr, som rognkjeks, steinbit og bittesmå krepsdyr, sier han.
Sliter med matlysten
Men nå er det altså kongekrabben som skal til pers. I tanken Polaria normalt bruker som et karantenebasseng til nyankomne seler, bor det for tiden et tyvetalls kongekrabber i hvert sitt bur. De er nøye merket sånn at forskerne vet nøyaktig hvor mye oljeforurensning hver krabbe har vært utsatt for.
I Barents Ecotox Lab litt utenfor Tromsø har Akvaplan-niva fasiliteter som kan gjenskape oljeutslipp av forskjellig alvorlighetsgrad i små skalaer. Det er som sagt kamskjellene som må gjennom selve oljeutslippet, før de blir krabbemiddag. Kamskjell filtrer nemlig vann i jakt på mat, og opptar på denne måten mye olje.
– Noen av krabbene nekter å spise, sukker Geraudie på vei ut for å fore dem for andre gang denne uka.
 |
| Kamskjellene har vært utsatt for "oljeutslipp" av varierende grad, og er merket behørlig. |
– Hvis de ikke spiser, kan vi jo ikke bruke dem i prosjektet. Da har de jo ikke fått i seg olje.
Kongekrabben er ikke dummere enn at den prøver å stikke av fra buret når Geraudie åpner opp for å legge ned ny mat, men her er det ingen kjære mor. Kanskje ikke så merkelig når det er kamskjell marinert i giftig tungolje som står på menyen.
Samarbeid i fokus
Forskerne legger vekt på at når det gjelder forskningen i Barentshavet, er samarbeidet med Russland av avgjørende betydning.
– For det første er dette ikke et prosjekt som tar sikte på å eksportere norsk kunnskap til Russland, som en slags vitenskapsbistand, tvert i mot! CETIA er i stor grad basert på russisk forskning, og så er det vår jobb i fellesskap å utarbeide videre forskning på denne nye kunnskapen, sier Sydnes.
– Vi er virkelig privilegerte som har fått med oss alle de sentrale aktørene på russisk side i dette prosjektert. Hele poenget er jo å utvikle et felles språk, og en felles strategi for Barentsregionen. Nå har samarbeidet startet helt fra grunnen av, så vi slipper å ende opp med hver vår strategi som så må kombineres i etterkant, forklarer Camus.
Tidskrevende analyser
I tillegg til overvåkning av miljøet og økosystem, skal prosjektet se på innovasjon og ny teknologi i forbindelse med miljøet og den kommersielle utnyttingen av Barentshavet. Det tredje målet er utdanning og utveksling av kunnskap mellom forskerne og institusjonene som er med i prosjektet, både på russisk og norsk side.
I neste uke blir slutten for krabbene som ender opp i laboratoriet. Der skal de undersøkes opp og ned og i mente
– Analysene tar utrolig lang tid, men vi regner med å få noen resultater i løpet av våren, smiler Camus.
Først da får vi se om kongekrabba kan legge til enda et talent på CV’en.
 |
| Are Sydnes og Lionel Camus er begeistret for samarbeidsprosjektet med russiske forskere. |
