Kartlegger skikjørernes opplevelse av skredsikkerhet
Pudderentusiaster higer etter toppturer til tross for faren for snøskred. En ny studie skal se på hvordan skikjørerne opplever egen sikkerhet i fjellet.
 |
| – Siden skikjørere oppsøker skredfarlig terreng frivillig, vil den beste forebyggingen være å kunne hjelpe demtil å ta gode avgjørelser slik at de unngår å bli tatt av et skred, sier psykologisudent Håkon Berget.Foto: www.colourbox.com |
– Når det gjelder snøskred, så gjelder det å være på rett sted til rett tid for skikjørerne, men hva er det som gjør at de føler seg sikre på fjelltur? undrer Håkon Berget hovedoppgavestudent på profesjonsstudiet ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.
Hans interesse for sikkerhet på fjellet er stor siden han selv er en skientusiast, men han er også aktiv innen Røde Kors. Hans hovedoppgave i psykologi handler derfor om skikjørernes opplevelse av sikkerhet i potensielt skredfarlig terreng.
Utstyr øker troen på sikkerhet
Veileder Hans Christian Bones Vangberg mener studien er veldig interessant siden skikjørerne hele tiden gjør vurderinger av skredfare, samt at de holder seg oppdatert på utstyrsfronten. De bærer med seg alt fra spader, søkestenger, skredsøkere og ballongsekker. I hvilken grad øker dette følelsen av sikkerhet?
– Hvis utstyret de kjøper øker deres oppfattelse av sikkerhet, så er det mistenkelig. Mange av dem som omkommer i snøskred dør av skadene de får ved å eksempel bli slått mot et tre, en stein eller dratt utfor høye skrenter, forteller Berget.
Gruppepress
Bones Vangberg mener opplevelsen av sikkerhet også blir styrt av hvem vi går på topptur sammen med.
– Se for deg at dere går fem stykker sammen på tur. Hvis du synes det ser skummelt ut med tanke på skredfare, og de andre mener forholdene er ok, så er det mest vanlig å følge etter kameratene. Du vil ikke være han ene som snur og vil hjem igjen. Gruppepresset kan føre til at du opplever sikkerheten større enn det som er reelt, sier han og legger til at det er flere momenter som kan føre til at skikjørere føler seg sikre.
– Noen fjell er på folkemunne ansett for å være tryggere enn andre, uansett forhold, noe som igjen kan påvirke den opplevde sikkerheten til skikjørerne. Men alle skikjørere vet jo at hvis terrenget heller mer enn 30 grader så er det skredterreng, eksemplifiserer han.
 |
| Veileder Martin Eisemann, psykologistudent HåkonBerget og veileder Hans Christian Bones Vangberg.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Stor spørreundersøkelse
For å høre hva skikjørerne selv mener om skredsikkerhet, så vil Berget nå sende dem et omfattende spørreskjema som tar for seg nettopp hva det er som gjør at de opplever trygghet i skredterreng.
– Det er skikjørere som oppsøker puddersnø og kjører utenfor preparerte løyper som er vår målgruppe, fastslår Berget.
Han håper å nå denne gruppen gjennom blant annet nettstedene ute.no, friflyt.no, snoskred.no og Facebook.
Ny forskning
Psykologistudenten forteller at tidligere skredforskning i stor grad har fokusert på det som skjer under snøen, altså snøskredets natur.
Håkon Berget mener det er vel så viktig å kartlegge de subjektive holdningene til skikjørerne. Det er viktig å vite hva det er som gjør at de tar de gale beslutningene.
– Siden skikjørere oppsøker skredfarlig terreng frivillig, vil den beste forebyggingen være å kunne hjelpe dem til å ta gode avgjørelser slik at man unngår å bli tatt av et skred. Følelsen av trygghet legger føringer for de beslutningene vi tar. Derfor blir det også svært viktig å kartlegge de subjektive oppfatningene som ligger til grunn for våre beslutninger i forhold til snøskred.
Trygghet er viktig
Selv om vi mennesker oppsøker farer som kan drepe oss, så er vi svært opptatt av sikkerhet. Vi vil ikke gå i ras eller skade oss.
– Et av de sterkeste behovene vi har er å føle trygghet. Trygghet er et grunnleggende element for at vi skal kunne fungere. For å slippe å være redde hele tiden, så forenkler vi virkeligheten ved å gjøre den mindre kompleks og mer forutsigbar enn det den egentlig er. Det samme gjelder også når vi kjører bil. Hadde vi tenkt på hvor farlig det er, så hadde vi kanskje aldri turt å ferdes på veiene, sier Bones Vangberg.
– Det at vi forenkler er ikke bare dumt, hadde vi ikke gjort det, så hadde vi aldri kommet oss ut, legger Håkon Berget smilende til.
