Kaldt på grunn av oppvarming
Kalde vintre de to siste årene har fått nordmenn til å tvile på global oppvarming. Det er det ingen grunn til.
 |
| Kalde vintre hjemme får oss til å tvile på global oppvarming. Men 2010 er det varmeste året noensinne målt i verden. Den globale oppvarminga kan faktisk være en del av forklaringa på de kalde vintrene i Europa. Foto: NASA. |
Både i fjor og i år har det vært flere grader under normalen mange steder i landet. Ikke bare Norge har hatt kalde vintre, hele Europa og deler av østkysten av USA har også vært uvanlig kalde. Dette har ført til at nordmenn har blitt mer skeptiske til global oppvarming.
Dette har vi ingen grunn til ifølge Jon Egill Kristjansson som holdt et innlegg om de kalde vintrene under den avsluttende konferansen for Det internasjonale polaråret ved Universitetet i Tromsø. Kristjansson ledet gorskninga for bedre varsling av ekstremvær i Arktis under polaråret.
Globalt varmt
Kristjansson kan fortelle at november 2010 var den kaldeste som var målt siden 1919. Desember var den fjerde kaldeste og tørreste siden man begynte med målinger.
– Dette er store anomalier, men ikke katastrofale endringer. Samtidig med dette var Arktis veldig varmt. Canada, deler av Midtøsten hadde også høye temperaturer i forhold til gjennomsnittet.
– De kalde vintrene var ikke et globalt fenomen. Faktisk var vinteren 2010, sammen med vinteren 1998, den varmeste som noensinne har blitt målt i globalt målestokk. Det er ingen motsetning mellom kalde vintre regionalt og global oppvarming.
Noe av forklaringa på våre kalde vintre ligger nemlig i den globale oppvarminga, ifølge Kristjansson.
Mindre is i Arktis
Det er ikke bare folk flest som er forundret over de kalde vintrene i den globale oppvarmingens tid. Også forskere har forsøkt å finne ut av hvorfor vintrene var så kalde, og ikke minste hvorfor dette var begrenset til noen få områder i verden.
I 2010 kom det ut en artikkel hvor forskerne Vladimir Petoukhov og Vladimir Seminov viste en datamodell som peker på at smeltinga av havisen i Barents- og Karahavet – altså Arktis – fører til at retninga på luftstrømmene blir forandret.
– Modellen viser at ved en ismasse på mellom 40 og 80 prosent i Arktis får man et høytrykk i den øvre atmosfæren. Temperaturresponsen på mindre is i Arktis gir rett og slett kulde i Europa.
Kristjansson fortalte også om Mike Lockwoods forklaring som pekte på den ekstremt lave solaktiviteten de siste årene.
– Solaktiviteten var lenge inne i et dypt minimum mellom 2006 og 2010. Selv om solaktiviteten går i 11 års syklus, og en lav aktivitet var forventet, var likevel dette dypt overraskende. Dette igjen påvirket den atmosfæriske tilstanden over Nord-Atlanteren. Lockwoods hypotese er at den lave solaktiviteten ga mer høytrykk over Island noe som førte til at det var kaldere i Europa.
