Stor usikkerhet om fremtiden i Barentsregionen
Blir det mer eller mindre fisk, mer eller mindre skog og mer eller mindre ekstremvær i nord?
 |
| Planktonblomstring i Barentshavet. Foto: NASA |
Det var godt oppmøte og stor stemning da Arktisk Forening inviterte til foredrag og paneldebatt om temaet “Hvordan ser Barentshavet ut i 2050”, onsdags kveld på Polarmuseet.
Men selv etter flere timers ivrig diskusjon, var hverken forskere eller lokale ishavsseilere noe nærmere et definitivt svar på hva konsekvensene av klimaforandring blir for Barents regionen.
Størst temperaturøkning i Arktis
Paul Wassmann, professor i arktisk og marin biologi, holdt et foredrag om hvordan oppvarmingen av de arktiske områdene vil påvirke produktiviteten i havet.
– Mens man vet mye om forbindelsen mellom primærproduksjon og åte, så er forholdet mellom åten, altså fiskeføden, og fisk dårlig forstått, forklarte han.
Dermed kan forskerne lage relativt detaljerte prognoser for hva som vil skje med de minste organismene i Barentshavet de neste hundre årene, men fortsatt bare gjette på hva dette vil si for fiskebestanden.
– Arktis opplever de største klimatiske forandringene i verden. Faktisk er oppvarmingen tre ganger raskere her, enn det globale gjennomsnitt. Vi har mistet 50-70 prosent av isvolumet de siste 30 år og vi ser at sydlige arter som blåskjell trekker nordover, forteller han og legger til at det man kan være rimelig sikker på, er at temperaturen kommer til å øke.
– Når det gjelder klima, ble fremtiden laget i går. Vi er for sent ute til å stoppe utviklingen i den nærmeste fremtid, og selv om varmere vann foreløpig har betydd mer fisk, vil det i fremtiden antakeligvis føre til minsket produksjon.
Mange overraskelser
Rolf A. Ims, professor i arktisk og marin biologi, var også til stede, og holdt foredrag om konsekvenser av klimaendring på landjorda.
Han kunne melde at her visste man enda mindre om hva som kom til å skje fremover.
– Man kan lage modeller som spår at tregrensa kommer til å flytte seg nordover, eller komme med spådommer om at det blir mer busk og kratt på tundraen og at mindre permafrost vil føre til økt utslipp av metangass, men jeg er ikke overbevist, uttalte han.
– Observasjonene som er blitt gjort har gitt oss såpass mange overraskelser, og forskjellige resultater i forskjellige områder, at det er komplisert å si noe som helst sikkert, innrømte han.
– Man forstår ikke koblingen mellom vegetasjon, planteetere og rovdyr i dag engang, så da er det vanskelig å spå noe om fremtiden.
Nye værteorier
Et annet aspekt av klimaendringer, er muligheten for mer ekstremvær. For ti år siden ble det lansert en teori om at været kom til å bli “varmere, våtere og villere” som en konsekvens av økt temperatur. Statsmeteorolog og historiker Vidar Eng var på plass på Polarmuseet for å berolige tilhørerne med at mens de to første nok stemte, så var spådommen om “villere” vær, altså sterkere vind, mer tvilsom.
Teorien gikk ut på at økt temperatur ville føre til økt vanndamp, som igjen ville gi økt energi til værsystemer.
– Denne teorien blir nå trukket i tvil, og jeg tror at værsystemer blir drevet av temperaturforskjeller i stedet. Dersom det blir generelt varmere, vil disse temperaturforskjellene minke, og vi vil dermed ikke oppleve en økning i ekstremvær, sier han.
Eng har studert værdata bakover i tid, og innrømmer at han ikke har funnet noe system eller sykluser når det gjelder ekstreme stormer. Derimot finner han hint om at den nye teorien kan stemme.
- Fra år 1000 til 1300 var det varmt og relativt lite stormfullt, men i tiden som fulgte, “den lille istid”, var der kjølig og med mange stormer, påpeker han og legger for sikkerhetsskyld til at han legger frem teorien med alle mulige forbehold.
Kanskje er det ikke så overraskende at man ikke kan si noe med sikkerhet når det gjelder været heller.
