Dreper kreftsvulster hos mus
Med et spesialdesignet legemiddel klarer forsker Ketil André Camilio å drepe kreftsvulster hos mus etter kun tre dager med behandling.
Kreftforskningen til Ketil André Camilio ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, er så oppsiktsvekkende at internasjonale forskere blir overrasket. Ikke bare klarer Camilio å drepe kreftsvulster hos mus, han gjør også musa immun mot kreft. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Vårt legemiddel, som er basert på peptidet lactoferricin i melk, dreper kreftceller hos mus, sier forsker Ketil André Camilio som nylig tok doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Hans studier er oppsiktsvekkende, for ikke bare dreper peptidet , LTX-315, kreftcellene – musa blir i tillegg immun mot kreft.
Immunforsvaret dreper kreftceller
– Musene i vår studie fikk tre kreftbehandlinger i tre dager, der vi injiserte medikamentet direkte inn i tumoren. Svulsten forsvant og ble borte, men musa utviklet i tillegg et immunsystem som tok livet av nye kreftceller.
Forsøksmusene fikk nemlig plantet ny hudkreft på kroppen, men de dyrene som hadde fått peptidbehandling, utviklet ikke kreft. Musas immunapparat gjenkjente kreftcellene, og drepte dem på egenhånd.
– 80 prosent av forsøksmusene ble kreftfri, forteller Camilio som nå er ansatt som forsker ved UiT Norges arktiske universitet og ved det Tromsøbaserte firmaet Lytix Biopharma, som spesialiserer seg på peptider som behandlingsform for kreft og infeksjoner.
Vekker internasjonal oppsikt
Nasjonale kreftforskere har uttalt at de aldri sett noe medikament som har hatt samme effekt, og også utenlandske forskere er overrasket.
– Ketils doktorgrad viser blant annet at LTX-315 virker bra i en føflekkskreftmodell som er kjent for å være meget aggressiv og nesten umulig å behandle. Resultatene har vakt oppsikt på internasjonale møter hvor dataene har blitt presentert. For ikke bare forsvinner svulstene etter behandling, men man oppnår også immunrespons og immunologisk hukommelse i dyrene – noe som forhindrer gjenvekst, sier professor Baldur Sveinbjørnsson ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Mus med kreft før behandling. Foto: Ketil André Camilio, UiT |
– Studiene Ketil har gjort sammen med vår gruppe i Tromsø, er en viktig del av kartleggingen til den unike virkningsmekansimen til LTX-315. Vi har ellers samarbeid med internasjonalt anerkjente miljø som IGR, Nasjonal Cancer Institute (NCI) og kreftmiljøet ved Oslo Universitetssykehus (Ous), forteller Sveinbjørnsson som legger til at Ketils doktorgrad er et godt eksempel på hvordan man kan få til et samarbeid med industrien og likevel bidra med en sterk grunnforskning for å øke forståelsen for LTX-315 og lignende peptider.
– Ketil jobber videre i vår gruppe som post doc, og sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere skal han se på ulike problemstillinger bak virkningen til LTX-315 i ulike prekliniske modeller.
Får kroppen til å bekjempe kreft
Ifølge Lytix Biopharma er immunsystemet naturlig i stand til å ødelegge kreftceller, men dets evne til å gjøre dette motarbeides lokalt av celler som beskytter svulsten.
Forståelsen av immunsystemet og immunterapi for behandling av kreft er så interessant, at i 2011 ble faktisk Nobelprisen i medisin tildelt Bruce A. Beutler og Jules Hoffman for deres forskningsfunn som har revolusjonert vår forståelse av immunsystemet.
Musa kreftfri nitten dager etter første behandling.Foto: Ketil André Camilio, UiT |
Konseptet med å bruke pasientens eget immunsystem til å ødelegge svulster har interessert forskere i flere tiår. Også Lytix Biopharma.
– Vår teknologi er basert på utnyttelse av naturens egne forsvarsmekanismer. Bakterier og kreftceller ødelegges på en rask og effektiv måte, sier forskningsdirektør Øystein Rekdal.
Han ble kjent med lactoferricin da han jobbet ved UiT for 20 år siden – da han og kollegaene i medisinsk biologi begynte å interessere seg for peptidet.
Selv om peptidet LTX-315 viser gode resultat på mus, kan man ikke si at kreftgåten er løst, men man har faktisk begynt å teste ut denne behandlingen på kreftpasienter.
– Utvidet Fase I pasientstudie har nylig startet, og kommer foretas i Norge, Belgia og England, avslutter professor Baldur Sveinbjørnsson.